TOMT: Skiltet er borte og lokalet er tømt for inventar. Nå ser den messianske menigheten Adonai Roi etter et nytt sted hvor de kan åpne «Jesus-kafé».

Messiansk misjonskafé måtte stenge

Den nye regjeringen kjører en «ny» politikk overfor messianske jøder. Det merker menighetene – både økonomisk og på andre områder.

Publisert Sist oppdatert

– La oss si at du var en doplanger.

Det er pastor Shmuel Salway som snakker. Han ser på en kvinne med asiatisk opprinnelse. Hun fniser.

15 personer sitter på et teppelagt gulv i toppen av en 14 etasjers kontorbygning. Enkelte sitter med beina i kryss – andre tilbakelent mot veggen. Forsamlingen er fra forskjellige steder i verden, men denne ettermiddagen befinner de seg alle i samme rom: På gudstjeneste i den messianske menigheten Adonai Roi i Tel Aviv.

– Gud elsker deg, selv om han ikke alltid er enig i måten du lever på, sier Salway.

LES: På trosreise etter endt militærtjeneste

Han stiller et spørsmål.

– Jesus, svarer en av de oppmøtte. – Riktig! utbryter pastoren.

– På 80 prosent av alle spørsmål er svaret Jesus, sier han.

På «kjeltring-liste»

I Israel bor det mellom 15.000 og 20.000 messianske jøder. Det finnes minst 120 messianske menigheter. Noen av dem er store – andre er små. Adonai Roi i Tel Avivs hovedgate er en av de større.

– Men enkelte er redde for at vi skal stjele jødiske sjeler, sier ungdomspastor Shmuel Salway til Dagen.

Han ser ned på trafikken utenfor fra et stort vindu som går helt ned til gulvet og beina hans. Han har indiske foreldre som flyttet til Israel på grunn av jødiske røtter før han selv ble født. Der kom de til tro, som Salway kaller det når en jøde begynner å se på Jesus som Messias.

I nabobygget ligger det et lokale som menigheten brukte aktivt for å fortelle om Jesus - en kafé der folk kunne få gratis kaffe.

– Men plutselig ble vi kastet ut av huseier, sier pastoren.

– Vi fikk rett og slett ikke leie lokalet lenger fordi vi er messianske jøder, fortsetter Salway, som mistenker at eieren av huset ble advart mot å leie ut til trossamfunnet av en ortodoks motstandsgruppe.

– De har en liste, vet du, og jeg er en av personene i kategorien «Farlige misjonærer».

Stemmer mot seg selv

Salway forteller at enkelte lovendringer har gjort det verre å være messiansk jøde i Israel i dag. Blant annet har det kommet nye innspill til politikken som går ut på hvem som kan bosette seg i Israel.

– Statsminister Benjamin Netanyahu måtte samle flertall i Knesset, og dermed fikk enkelte små religiøse grupperinger mer makt enn det som har vært tilfellet de siste årene, sier han.

Pastoren understreker at disse gruppene ikke har enorm innflytelse, men nok til å forandre på enkelte regler.

– Ifølge Adolf Hitler var alle som hadde jødiske besteforeldre som jøder å regne. På samme måte er politikken blitt praktisert i Israel. Er du villig til å dø for jødedommen er du også velkommen til å bo her, sier Salway.

– Men nå slippes ikke messianske jøder inn på permanent basis lenger. Akkurat det var mye friere for to år siden, fortsetter han og tilføyer:

– Samtidig ble det kjent i dag at 50 frivillige organisasjoner, oss inkludert, ikke lenger får skrive av utgifter på skatten som alle andre. Vi kan så klart stille oss mot det, men det vil koste både tid og penger.

Det politiske bildet gir Salway utfordringer når det skal stemmes.

– Jeg stemmer faktisk heller på partiene som har en konservativ politikk som står i stil med mine verdier, enn partiene som er åpne overfor messianske jøder. De samme partiene har nemlig også en veldig liberal politikk når det kommer til homofili og abort, sier han.

Fra 30 til 300

Salway gestikulerer med hendene og snakker fortere enn en amerikansk auksjonsleder når han skal forklare hvordan synet på de messianske jødene har forandret seg i løpet av de siste ti årene. Han trekker frem et eksempel.

– Min mor ble bedt om å forlate Jesus, hvis ikke var hun død for familien sin. Nå er det annerledes. Jødiske foreldre vil ta bort Det nye testamentet fra sine barn hvis de «fersker» dem i å lese det. Men internett og TV gjør at de unge har muligheten til å fange opp ting uansett, sier han.

Salway forteller at Messias-troende jøder har vokst i antall de siste årene, og at det bare vil bli flere i årene som kommer.

– På hvilken måte er det sammenheng mellom jøder som emigrerer fra Europa og veksten i messianske trossamfunn?

– Jeg ser på immigrasjonen fra Europa som en del av Guds plan. Han ønsker å samle alle jøder i Israel. Og så ønsker han at vi skal kunne komme til ham gjennom Jesus. Vi lever i profetienes tid, sier Salway, som til daglig har ansvar for ungdomsarbeidet i menigheten.

Også her har han opplevd vekst.

– Da jeg var ung og deltok på messiansk sommerstevne var det rundt 30 andre påmeldte. Nå er det over 300.

Powered by Labrador CMS