Metodister håper på minst mulig splittelse
Koronasituasjonen er ikke det eneste som gjør at årskonferansen denne gangen finner sted i spesielle tider.
Denne helgen er Metodistkirken i Norge samlet til årskonferanse. Det skjer ikke på Gardermoen slik det var planlagt, men digitalt via Zoom.
Ved siden av ordinære årsmøtesaker står forholdet til United Methodist Church på dagsordenen. Mye tyder på at Metodistkirken i Norge ikke vil rette seg etter vedtaket som generalkonferansen i 2019 fattet om holdningen til likekjønnet samliv.
Annonse
Men samtalene begynte ikke der. Tilsynsprestene Knut Refsdal og Ingull Grefslie beskrev hvordan koronasituasjonen har preget også Metodistkirkens arbeid.
Tilsynsprestene har ansvar for hver sine deler av landet, og er underordnet Christian Alsted, som er biskop for Metodistkirken i Norden og Baltikum. Refsdal var for øvrig generalsekretær i Norges Kristne Råd fra 2012-2018.
I tilsynsprestenes rapport til årskonferansen leser vi om etableringen «Møtested for metodister på nett», om videopresentasjoner fra de enkelte menighetene, og faste innslag flere ganger i uken nå i høst. De forteller om omstillingsvilje og -evne, men også om at endringene har medført slitasje og savn av fellesskap.
Flere prester har lurt på sin egen rolle når de samtidig er redde for sin egen helse, og flere har følt seg unyttig. Likefullt konstaterer de, basert på kontakten med metodister rundt i landet, at «Vi klarer å være kirke på nye måter når vi må».
Metodistkirken kom til Norge fra England via USA midt på 1800-tallet. I dag består den norske grenen av 46 menigheter med drøyt 11.000 medlemmer. Det er omtrent like mange medlemmer som Baptistsamfunnet og Misjonskirken har.
Metodistkirkens internasjonale grunnlegger, den engelske presten John Wesley, startet i sin tid et omfattende sosialt arbeid som følge av nøden han så rundt seg. Han var opptatt av at kristentroen måtte få praktiske konsekvenser.
Han hadde egentlig ikke tenkt å starte noe eget kirkesamfunn, og navnet var noe de ble tildelt av utenforstående fordi de var så metodiske i sine bibelstudier og i måten de innrettet sitt liv på.
I den nevnte rapporten fra tilsynsprestene blir Metodistkirkens sosiale engasjement forklart slik:
Annonse
«Som metodister, uavhengig av våre oppfatninger om mange andre saker, er vi enige om dette: Frelse er ikke noe som kun handler om enkeltmenneskers forhold til Gud - med ensidig vekt på tilgivelse for synder - men noe som har sosiale og politiske konsekvenser fordi evangeliet er gitt til en verden der Guds vilje skal bli åpenbart.»
I innleggene til både Refsdal og Grefslie ble det lagt vekt på å være kirke i den tiden vi lever i, nå med særlig vekt på koronasituasjonen.
Og biskop Alsted understreket at barn og unge på mange måter er de gruppene som har blitt hardest rammet av pandemien, siden de har mistet mye verdifull sosial kontakt.
Dette var også tema i talen til hovedstyrets leder Audun Westad. Han er for øvrig innstilt som eneste kandidat til fortsatt å bekle dette vervet.
Men koronasituasjonen er ikke det eneste som gjør at årskonferansen denne gangen finner sted i spesielle tider. Metodistkirken i Norge er tilsluttet United Methodist Church, et av flere metodistiske kirkesamfunn internasjonalt.
Under fjorårets generalkonferanse, som er det høyeste organet i United Methodist Church, ble det til manges overraskelse flertall for en konservativ linje.
Det som ble kalt «Traditional Plan» fikk støtte fra et relativt knapt flertall av de 864 delegatene. For mange var dette gledelig, men i Norge var mange skuffet.
I tilsynsprestenes rapport til årskonferansen står det at den neste generalkonferansen, som finner sted i 2021, nesten sikkert ikke vil bekrefte vedtaket fra i fjor. «Snarere går det mot etablering av nye sammenhenger, der vår utfordring blir å avgjøre hvilken av disse vi skal være med i.»
Annonse
Det er ikke så ofte vi med såpass rene ord leser at det går mot en ordnet splittelse av et kirkesamfunn. Ønsket er å redusere omfanget av denne splittelsen mest mulig her i landet, men det gjenstår å se hva som lar seg gjøre.
I Dagens undersøkelse blant aktive kristne i Norge skiller Metodistkirken seg ut.
Stilt overfor utsagnet «Jeg mener homofile og lesbiske par bør få gifte seg i kirken» er det klart flertall imot i nesten alle de aktuelle kirkesamfunnene og organisasjonene.
Unntaket er Den norske kirke, hvor 45 prosent av de spurte oppgir å være helt enig i påstanden. 38 prosent av metodistene svarer på samme måte.
I sin hilsen til årskonferansen pekte Berit Hagen Agøy, internasjonal direktør i Kirkerådet i Den norske kirke, på at Den norske kirke og Metodistkirken på sett og vis befinner seg på en fløy, gjerne omtalt som den mer liberale, mens de øvrige frikirkelige trossamfunnene befinner seg på en annen fløy.
Hun omtalte Den norske kirke og Metodistkirken som dem som står nærmest storsamfunnets verdier, og beskrev det som en viktig utfordring å synliggjøre hva det vil si å være frimodig kristen i dagens Norge. Hun tok også til orde for å motvirke polarisering og for styrket økumenisk arbeid.
I løpet av helgen skal metodistene ta stilling til hvorvidt de vil rette seg etter vedtaket fra United Methodist Church. De skal også ta stilling til et konkret forslag om å uttrykke en nokså sterk beklagelse overfor lhbtq+-personer.
Hvis disse forslagene blir vedtatt, vil det understreke Metodistkirkens frikirkelige særstilling her i landet. Men med utgangspunkt i debatten så langt ser det ut for at mange i Metodistkirken er komfortabel med denne rollen.
Annonse
Mangeårig Vårt Land-journalist Jan Arild Holbek har vært aktiv i sin lokale menighet i Metodistkirken i mange år, og var en av dem som hadde ordet i samtalen etter tilsynsprestenes rapport. Han sammenlignet metodistenes posisjon i kirkelandskapet med mellompartienes posisjon i politikken.
Det er en sammenligning som kan ha mye for seg, litt avhengig av hvilket av sentrumspartiene man føler det tetteste slektskapet til.
