Metodistkirken i Norge: Nesten 800 ekteskap kan være ugyldige

Konsekvensene av å gjennomføre en vigsel uten godkjent liturgi, er at ekteskapet ikke er inngått. Det slår Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet fast.

Nå kan Dagen avsløre at Metodistkirken i Norge i over 30 år har brukt ekteskapsliturgier som aldri har blitt godkjent.

Nærmere 800 ekteskap har blitt inngått i perioden.

– Det vil selvsagt være beklagelig om det viser seg at vårt vigselsritual skulle ha vært godkjent, sier daglig leder i Metodistkirken i Norge, Emil Skartveit.

Har endret liturgier uten å søke

I 1970 fikk Metodistkirken i Norge godkjent en vigselsliturgi av Justisdepartementet, som den gangen hadde ansvaret for slike saker.

Og i ettertid har det kristne trossamfunnet endret vigselsliturgien sin fem ganger.

En gang i 1991. En gang i 2009, med senere revidering i 2017 og 2019. Og en gang i 2023.

Når Dagen spør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) som har tatt over ansvaret for å godkjenne vigselsritual om disse liturgiene har blitt godkjent, er imidlertid svaret enkelt.

De er bare kjent med at ritualet fra 1970 og 2023 har blitt godkjent.

Det skriver Marija Rosenqvist, direktoratets avdelingsdirektør for ekteskapsrett, i en e-post til Dagen.

«Konsekvensene av å vie et par uten at vigselsritualet er godkjent av Bufdir, er at ekteskap ikke er inngått», skriver avdelingsdirektøren.

Dagen har vært i kontakt med alle relevante instanser som kunne ha kjent til historiske godkjennelser, men uten hell.

Nå erkjenner daglig leder for Metodistkirken i Norge sitt hovedkontor, Emil Skartveit, at de aldri søkte.

Du kan lese Skartveits svar nederst i saken.

Rundt 800 par

I den aktuelle tidsperioden, fra 1991 til 2023 er rundt 800 vigsler inngått; vigsler som nå kan vise seg å være ugyldige.

Asbjørn Strandbakken er professor ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Bergen, og har skrevet en hel kommentar til ekteskapsloven.

Han ser alvorlig på saken.

– Folk innretter livene sine etter hvem de gifter seg med, og så har man ikke greid å gjøre dette på en gyldig måte, sier han.

– Hva innebærer det for de som er viet med en av disse liturgiene?

– De parene er ikke gift, sier han.

Strandbakken tar nå til orde for å frata trossamfunn vigselsretten og overlate alt til staten.

– Jeg tenker man burde hatt en statlig ordning for vigsel, og hatt et religiøst ritual i etterkant, noe denne saken er et godt argument for.

– Hvilke konsekvenser får dette for Metodistkirken?

– Det er et omdømmetap; en ripe i lakken. Og så er det opp til Bufdir å se på om dette skal få betydning for bevilgninger og lignende, sier han.

Kan ettergodkjenne

Professoren peker samtidig på en løsning for de rundt 800 ekteskapene som kan være rammet.

Man kan nemlig søke Bufdir om ettergodkjennelse av en ugyldig ekteskapsinngåelse, dersom man har en spesiell grunn.

Blir søknaden godkjent, vil ekteskapsinngåelsen ha tilbakevirkende kraft.

Også Bufdir peker på ettergodkjennelse som en løsningen.

– Det ville jeg gjort om jeg var i en slik situasjon, sier professoren.

Statsforvalteren utreder

Det er til syvende og sist Statsforvalteren i Oslo og Viken sitt ansvar å svare på hvilke konsekvenser saken får for de rammede ekteparene.

Avdelingsdirektøren ved juridisk avdeling, Hege Skaanes Nyhus, skriver i en e-post til Dagen at de «forutsetter at alle trossamfunn med vigselsrett benytter det ritualet som til enhver tid gjelder».

Samtidig sier hun at de trenger tid til å utrede saken nærmere, og at det er for tidlig å si noe om hvilke konkrete konsekvenser saken kan få.

– Beklagelig

Emil Skartveit er daglig leder ved Metodistkirken i Norge sitt hovedkontor i Oslo.

– Det vil selvsagt være beklagelig om det viser seg at vårt vigselsritual skulle ha vært godkjent. Det er samtidig viktig for oss å understreke at prestene som vigsler alltid har vært godkjent som vigselspersoner, skriver han i en e-post til Dagen.

Skartveit sier at det i slike saker handler om å lytte og lære.

– Ingen systemer, verken i staten eller hos andre, er til enhver tid perfekte. Om det viser seg at vi har handlet feil i dette arbeidet, er det selvsagt beklagelig, sier han.

Metodist-lederen sier også at de tar jussprofessor Strandbakkens kritikk til etterretning.

– For oss er det viktig at vi er transparente og ærlige i vårt arbeid, sier Skartveit.

Forklarer hvorfor de ikke søkte

Skartveit forklarer hvorfor de ikke har søkt om godkjennelse av de ulike liturgiene.

De ulike vigselsløftene, hevder han, er identiske med det som ble godkjent i 1970. De har derfor forutsatt at endringene er av språklig karakter og ikke trenger godkjennelse.

Dagen har fått tilgang til alle liturgiene, og selv liturgien fra 1991 har flere endringer, også små endringer i ekteskapsinngåelsen der løftene gis.

For liturgiene fra 2009 og fremover er endringene vesentlig større.