Mette (26) fikk en identitetskrise da hun ble mamma

– Det sier seg selv at man får en nærere relasjon til barnet sitt av å bruke 12 timer om dagen med barnet kontra fire timer.

Mette Fladstad Aleksandraviciene (26) fra Kristiansand vet at utsagnet kan oppfattes hardt.

Likevel står hun inne for det.

Hjemmeværende på ubestemt tid

26-åringen fra Kristiansand ble mamma for første gang i februar.

Lille Ask på seks måneder vet ikke om annet enn en tilværelse der mamma aldri er lenger unna enn i naborommet.

Og hvis alt går etter planen vil det samme være tilfelle i årene som kommer.

Skulle Mette fulgt normen i samfunnet hadde hun hatt ytterligere seks måneder til sammen med babyen sin før de to skulle tilbrakt to-tredjedeler av dagen fra hverandre de neste årene.

Men sånn blir det ikke.

– Jeg velger heller tid med barnet mitt, sier hun.

Ni av ti barn går i barnehage

Men Mette Aleksandraviciene er i et betydelig mindretall.

I 2021 gikk hele 93,4 prosent av norske barn i alderen 1–5 år i barnehagen. Det viser tall fra Utdanningsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå.

97 prosent av barna som går i barnehage har heltidsplass, noe som betyr avtalt opphold på minst 41 timer i uken.

Det er omtrent like lenge som en vanlig norsk arbeidstaker er på jobb.

Henriette (39) valgte bort barnehage da barna var små. Nå angrer hun

«De beste årene»

Tallene innebærer at 268.465 norske smårollinger hver morgen gir en hadeklem til foreldrene sine og bruker mesteparten av våkentimene sine hver uke sammen med andre voksne.

Det mener 26-åringen fra Sørlandet er feil.

– Jeg har vokst opp med bestemødre som var hjemme med sine barn da de var små, og som snakket veldig varmt om det. Jeg har hørt de si at det var de beste årene i deres liv. Jeg tror også det er det beste for barnet å få mye tid sammen med sine primære omsorgspersoner, sier den nybakte moren.

En umulig balansegang

Sørlendingen mener samfunnet krever altfor mye av unge kvinner i dag.

– Det å være mamma krever ikke bare 100 prosent av deg, det krever faktisk mer enn hundre prosent, spesielt i enkelte perioder. Du er mamma hele døgnet, noe som også inkluderer våkenetter og sykenetter.

På samme tid mener hun at det å være en karrierekvinne også krever mer enn 100 prosent av et menneske.

– Det å være en hardtarbeidende og selvrealiserende kvinne krever mye av et menneske. Man jobber åtte timer om dagen, og så må man gjerne bruke fritid på å holde seg oppdatert, utvikle seg og jobbe målrettet for fremtiden, sier Mette, som selv har en bachelorgrad i teologi.

Det å skulle ha noen ambisjon om å klare å både være en nærværende mamma, og være en karrierekvinne, blir et luftslott, mener Aleksandraviciene.

Eller en oppskrift på utbrenthet.

Småbarnsmoren lister også opp en rekke andre arenaer som det forventes at unge kvinner skal mestre, og som er viktig for kvinnens psykiske helse: trening, vedlikehold av huset, et sosialt liv og et sterkt parforhold er noen av disse.

Kvinner med fødselsdepresjon skal få bedre oppfølging

– Fratatt retten til å velge

Aleksandraviciene er først og fremst oppgitt over samfunnsstrukturen.

– Jeg synes samfunnet er bygd opp så rart. Jeg blir tvunget ut i jobb for å tjene penger, og noen av disse pengene går til staten, og så bruker staten penger på å finansiere barnehagen som sønnen min må gå i for at jeg skal kunne være på jobb.

Hun har også en høne å plukke med likestillingen.

– Jeg er selvfølgelig glad for at kvinner har stemmerett og lik lønn for likt arbeid. Det er viktig. Men jeg mener at kvinner nå har blitt fratatt retten til å kunne velge å være hjemme. Samfunnet er ikke lagt opp til det. Økonomisk sett går det ikke opp for de fleste familier. hva med mannen?

Mette opplever å måtte forsvare valget sitt ovenfor kjente og ukjente.

– Før i tiden var jo standarden i Norge at kvinnene var hjemme med barna sine. Det er kun de siste tiårene at dette har endret seg.

Ingvild og Øyvind fikk tre barn på ett år

Identitet og materialisme

Men 26-åringen mener at mødre også står ovenfor et valg, selv om det kanskje ikke virker sånn.

– Tiden med barna når de er små får man aldri tilbake igjen. Jeg mener det er viktig at kvinner tenker gjennom om de skal prioritere å tjene penger til et nytt hus, eller om de skal være hjemme med de minste som virkelig trenger deg.

Mette mener det mulig å være hjemme også, selv om samfunnet ikke er lagt opp til det.

– Mange tenker nok ikke at de prioriterer ned barna sine ved å jobbe, for mer penger kommer jo også barna til gode, og fordi det er det som er normen. Men jeg tror barna har større nytte av mer tid med foreldrene.

Hun var snart 50 år og singel. Han var enkemann og trebarnsfar: – Jeg måtte ha en timeout da jeg så meldingen

Lever nøkternt

Selv har den lille sørlandsfamilien måttet stramme inn budsjettet etter at sønnen kom til verden. Nå forsøker de å finne kreative måter å tjene penger på og samtidig være hjemme med sønnen.

Aleksandraviciene forklarer at mannen hennes jobber i en omsorgsbolig.

– Hva har dere måttet kutte?

– Vi kjøper ikke mer enn det vi trenger. Vi lever nøysomt og forsøker å spare der vi kan på forbruksvarer. Men god mat er noe vi prioriterer å bruke penger på, sier hun.

Mette understreker at den lille familien ikke har noen ambisjoner om å skaffe seg større hus eller hytte eller båt i fremtiden.

Disse mødrene nyter godt av landets rauseste kontantstøtte

Færre og større barnehager

Tall fra Utdanningsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå viser at barnehager her til lands blir stadig større. Andelen familiebarnehager synker i takt med at de større barnehagene utvides.

I 2021 var det 5.525 barnehager i Norge, noe som er 95 færre enn i 2020.

Samme år ble det utført 77.450 årsverk i barnehagene.

For de yngste barna (0–2 år) er den vanligste gruppestørrelsen ni barn per avdeling, mens 18 barn er den vanligste gruppestørrelsen for de eldste barna (3–5 år). For aldersblandede grupper er også 18 barn den vanligste gruppestørrelsen, viser oversikten.

Identitetskrise

Før hun ble mamma tok Mette en bachelorgrad i teologi.

– Jeg synes jeg allerede hadde mye å gjøre før jeg ble mamma. Jeg hadde alltid prioritert meg selv og jeg studerte noe jeg trivdes med. Når jeg fikk barn så jeg raskt at tiden ikke strekker til.

Hun har også blitt mer oppmerksom på hvor mye karriere og jobb er koblet opp mot menneskers identitet.

Nå som hun ikke lenger var i jobb oppsto det et uforutsett vakuum.

– Når jeg får spørsmål om hva jeg jobber med, og jeg svarer at jeg er hjemmeværende, så føles det iblant som om det ikke skulle være godt nok. Da spør folk hva jeg skal gjøre når han begynner i barnehage. På den måten ga det å bli mamma meg en identitetskrise. Jeg har stilt meg selv spørsmålet «hvem er jeg», sier hun.

Sørledningen skulle ønske at samfunnet verdsatte morsrollen høyere.

– Spesielt når man tenker på hvor mye jobb det faktisk er å være en god mamma.

Da Ester (30) fikk sitt andre barn, følte hun seg avvist av datteren

Mødre ber om råd på internett

Mens lille Ask sover på brystet hennes hender det at Aleksandraviciene er inne på mammasider på internett.

Der deler mødre tips og tanker om mammatilværelsen.

Det hun leser der gjør henne iblant trist.

– Jeg leste en melding fra en fortvilet mor hvor det sto «Jeg begynner på jobb neste uke, men sønnen min trenger fortsatt å bli ammet på natta. Men jeg trenger søvn for å fungere på jobb».

Mette reagerte på at kvinnen måtte oppsøke hjelp til å slutte med amming før hun og barnet egentlig ønsket det.

– Da ser man virkelig feilprioriteringen i dagens samfunn. Jeg fikk lyst til å skrive «Det er ikke deg det er noe feil med. Det er samfunnet».