MF-filosof har forsket på kunstig intelligens: – Vi har noe å frykte
Men professoren undrer likevel om Gud kan ha en plan for maskinene.
Denne måneden kom Atle Ottesen Søvik sin nyeste bok på trykk. Boken, som er gitt ut på Fagbokforlaget, har fått navnet De store spørsmålene.
Søvik er professor i systematisk teologi ved MF vitenskapelige høyskole.
Boken gir en innføring i noen av filosofiens grunnleggende temaer – som spørsmålet om virkeligheten består av mer enn bare det rent fysiske, om mennesket har en sjel, Guds eksistens og fri vilje.
Selv om spørsmålene som blir behandlet i boken stort sett er av eldgammel opprinnelse, er det særlig ett tema som er av en langt nyere dato.
– Kunstig intelligens reiser noen helt andre spørsmål, og er knyttet til noen reelle farer. Man leker med noe man ikke helt vet hva er eller hvordan fungerer, sier Atle Ottesen Søvik til Dagen.
Kunstig intelligens i kirken
Det siste halvåret har den mye omdiskuterte teknologien som kalles for kunstig intelligens (KI/AI) blitt mer synlig for mange, etter at ulike nettjenester som ChatGPT ble tilgjengelig i vinter.
Selv i kirker og menigheter har teknologien blitt tatt i bruk.
I forrige uke kunne Dagens abonnenter lese om pastor Sten Sørensen som benytter seg av KI i forberedelsen av bryllupstalene sine. Og tidligere denne måneden ble det avholdt en gudstjeneste i en tysk by som nesten var fullstendig KI-generert.
Slike maskiner har allerede blitt implementert på mange områder i samfunnet vårt. Selvkjørende biler, algoritmene i sosiale medier og automatiserte våpen er alle utslag av kunstig intelligens som byr på kompliserte etiske vurderinger.
– Noe å frykt
I mai valgte KIs «gudfar», den britiske dataforskeren Geoffrey Hinton, å si opp sin stilling i Google, og advarte verden mot en «skremmende» fremtid.
– Jeg tror vi har noe å frykte, sier Atle Ottesen Søvik.
– Enten at det blir misbrukt eller går amok av seg selv.
MF-professoren trekker fram at lovgivningen og den etiske refleksjonen ikke klarer å holde tritt med den teknologiske utviklingen. Det kan skape fremtidige utfordringer.
Selv om Søvik tror det finnes realistiske og skumle scenarioer, velger han å være optimistisk til utviklingen.
– Det er et enormt velferdspotensial, dersom teknologien blir regulert godt.
Mer intelligente enn mennesker
Geoffrey Hinton advarer mot at maskinene i fremtiden kan bli mer intelligente enn mennesker.
– Jeg er åpen for at maskiner kan få til både det ene eller det andre, sier Søvik.
Flere har pekt på at dersom maskinenes intelligens skulle bli bedre enn menneskenes, ville det utfordre vår unike posisjon på jorden.
– Historikeren Yuval Noah Harari sier at hvis det er sånn at det som skjer i hjernen er det samme som skjer i en algoritme, er menneskeverd bare en illusjon. Det stemmer ikke. Istedenfor å trekke mennesket ned, kan man trekke maskiner opp.
Guds plan for maskinene
Heller ikke fra et kristen perspektiv trenger maskinenes intelligens å forstås som et problem. Søvik tenker allerede at det er gode grunner til å nedtone hvor unikt mennesket er.
– Mennesket har et spesielt oppdrag og relasjon til Gud. Men kanskje Gud også har lagt ned en mulighet for at maskiner kan gjøre utrolige ting og gjøre oppdrag på vegne av Gud. Mennesket var ikke Guds eneste mål med skaperverket, sier han.
Potensial i skaperveket
Professoren tror man kan forstå intelligente roboter og maskiner ut ifra at Gud har nedlagt et potensial i skaperverket. De trenger derfor ikke å være en utfordring til skapelsesteologien.
– Noen har prøvd å forstå dette ut ifra bibelvers, som Matteus kapittel 3 vers 9 der døperen Johannes sier til fariseerne at Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene.
Teologen mener likevel det blir litt søkt å lete etter svar i konkrete bibelvers i dette tilfellet.
Bevisste maskiner
En av de største filosofiske debattene knyttet til KI, går ut på om maskiner kan bli bevisste.
Søvik er åpen for at også maskiner en gang i fremtiden kan utvikle seg til å bli bevisste, men mener at deres bevissthet vil være forskjellig fra vår.
– Intelligente maskiner vil potensielt kunne bli ganske menneskelignende. Men høyst sannsynlig vil de være veldig annerledes.
Menneskers bevissthet er knyttet til følelser og ting som er nødvendig for leve – som mat og drikke. Det vil ikke være aktuelt for maskiner, forklarer forskeren.
Trenger filosofi
Selv om boken stort sett handler om gamle spørsmål og hva døde mennesker har tenkt om disse, tror professoren at det er viktigere enn noen gang å kunne sin filosofihistorie.
– I dag drukner vi i informasjon. Før kunne du regne med at informasjonen var troverdig. Nå kan enhver gjøk si noe ko-ko på internett.
– Å kunne litt om hva som har vært tenkt tidligere opp igjennom historien, gir ballast til når vi selv må foreta valg og finne ut hva som er viktig og sant, tror Atle Ottesen Søvik.