Midtøsten er splittet i synet på den russiske invasjonen av Ukraina

I Iraks hovedstad Bagdad ble det nylig hengt opp en svær plakat av Vladimir Putin med teksten «Vi støtter Russland». Bare etter noen timer var plakaten fjernet av sikkerhetsstyrkene. Myndighetene i landet besluttet kort tid etter at det er forbudt å henge opp bilder av Putin.

I Libanon har den mektige Hizbollah-militsen rast mot regjeringens fordømmelse av Russlands angrep på Ukraina. De krever at Libanon forholder seg nøytralt til krigen.

Disse episodene viser splittelsen i Midtøsten i synet på krigen – og engstelsen for å ta et klart standpunkt.

Russland har de siste årene etablert seg som en svært viktig aktør i regionen og fått mektige venner – både statlige og ikke-statlige. Samtidig har den amerikanske innflytelsen avtatt.

Manøvrerer forsiktig

Den politiske eliten som står Vesten nært, forsøker nå åpenbart å manøvrere forsiktig for verken å støte bort Russland eller USA og Europa.

Men andre mektige grupperinger, alt fra sjia-fraksjoner i Irak, Hizbollah i Libanon og Houthi-opprørerne i Jemen, er ikke redde for å uttrykke sin støtte til Russland.

Disse gruppene står Iran nært – som er kjent for sitt sterke antiamerikanske ståsted. Putin har vunnet disse gruppenes støtte – både på grunn av sine nære bånd til myndighetene i Teheran og hans intervensjon i den syriske borgerkrigen, der Russland gikk inn på president Bashar Assads side.

I store deler av Midtøsten ses den russiske presidenten Vladimir Putin som en stødig og pålitelig partner som, i motsetning til amerikanerne, ikke svikter sine allierte.

I disse kretser har Putin fått kjælenavnet Abu Ali – en betegnelse som beskriver kameratskap.

Men for myndighetene i Midtøsten er det snakk om en vanskeligere balansegang.

Ønsker å være nøytrale

Irakiske myndigheter er imot krigen, men har ikke fordømt den eller tatt en side, sier Ihsan Alshamary, fra en samfunnsvitenskapelig tankesmie i Bagdad.

– Irak forsøker å være nøytrale fordi landet har interesser i både Russland og Vesten, sier han.

Han sier at Irans allierte i regionen derimot er uforbeholdne i sin støtte til Russland fordi de er antiamerikanske og antivestlige. Iran ser Russland som sin allierte.

Russland har investert opptil 14 milliarder dollar (vel 125 milliarder kroner) i Irak og den nordlige kurdisk-styrte regionen. Investeringene har spesielt vært rettet mot energisektoren, opplyste Moskvas ambassadør Elbrus Kutrashev til det irakiske kurdiske nyhetsbyrået Rudaw nylig.

Blant de store oljeselskapene som opererer i landet, finner man russiske Lukoil, Gazprom Neft og Rosneft.

Irak har også nære bånd til USA og Vesten, men vestlige selskaper har lenge planlagt å trekke seg ut av den irakiske oljesektoren.

Ingen nye kontrakter?

Iraks sterkeste reaksjon på krigen så langt er at sentralbanken har frarådet statsministeren å undertegne nye kontrakter med russiske selskaper – som følge av de amerikanske sanksjonene. Avgjørelsen vil påvirke nye russiske investeringer i landet, men lite annet.

I forrige uke var Irak og Iran blant de 35 landene som avsto å stemme for et forslag i FNs hovedforsamling om å kreve at Russland stopper sin offensiv og trekker soldater ut av Ukraina. Syria stemte imot, mens Libanon stemte for.

En uttalelse fra det libanesiske utenriksdepartementet som tok avstand fra Russlands invasjon av Ukraina, førte til sterke reaksjoner både internt og fra russisk side.

Spesielt var Hizbollah sterk i sin kritikk. Hizbollah, som sendte tusenvis av krigere til nabolandet Syria for å støtte Assads styrker under borgerkrigen, mener at den russiske invasjonen av Ukraina har vært uunngåelig og et resultat av USAs provokasjoner.

Kritikken førte til at Libanons utenriksminister presiserte at man ikke ønsket å ta parti, og at Libanon vil være nøytral i konflikten.

Syrisk støtte til Russland

I Syria, der Russland fortsatt har mange tusen soldater utplassert, kan man se plakater som spår seier for Russland. I de opposisjonskontrollere områdene, som stadig opplever russiske luftangrep, håper innbyggerne derimot på at Russland nå blir så opptatt av Ukraina at det vil lette presset mot dem.

I Irak er meningene sterkt delte. Mange irakere ser Russlands invasjon av Ukraina som et ekko av Iraks tidligere diktator Saddam Husseins invasjon av nabolandet Kuwait. Invasjonen førte til årelange økonomiske sanksjoner mot Irak. Det er bare noen måneder siden Irak betalte ned erstatningen til Kuwait, som utgjorde over 52 milliarder dollar (nærmere 465 milliarder kroner).

– Plakaten med støtte til Putin var provoserende, sier Athir Ghorayeb, som jobber på en kaffebar i nærheten.

– Vi har nettopp kommet oss ut av flere tiår med krig og konflikt. Hvorfor må vi involvere oss i nye problemer? spør han.

I sosiale medier er det mange som følger Ukraina-krigen, og som uttrykker sympati med sivilbefolkningen.

– Våre hjerter er hos de sivile. Vi kjenner godt til krigens katastrofer, skrev Zahra Obaidi på Facebook.

Toby Dodge, professor i internasjonale forhold ved London School of Economics, mener Iraks balansegang blir vanskeligere framover fordi landet sliter med en dyp politisk splittelse mellom grupper som støtter Iran og de som ikke gjør det.