Midtøstens militante grupper forenes i en økende motstand mot USA og Israel

I løpet av de siste fire måneder er Midtøsten blitt mer urolig enn på lenge. Mange av angrepene i Midtøsten de siste månedene er knyttet til krigen i Gaza. USA gir Israel en avgjørende støtte i deres totalkrig mot Hamas, som utførte et blodig terrorangrep mot Israel 7. oktober i fjor.

Israels krigføring mot Hamas har lagt store deler av Gaza i grus. Over 26.600 palestinere er drept, og rundt 8000 er savnet og fryktes å ligge i ruiner av bombede bygninger, ifølge palestinske helsemyndigheter.

De høye dødstallene har ført til sterk internasjonal kritikk mot Israel, og i Midtøsten er sinnet spesielt stort. Militante grupper som sympatiserer med palestinerne, grupper som ofte støttes av Iran, har reagert med ulike typer angrep og represalier.

Det har vært rettet en rekke angrep mot internasjonal skipsfart i Rødehavet. Amerikanske baser i Syria og Irak er angrepet, og langs grensen mellom Israel og Libanon pågår det lavintense kamper.

Truer stabiliteten

Et nylig droneangrep mot en amerikansk militærleir nordøst i Jordan kan true stabiliteten i hele regionen. I angrepet ble tre amerikanske soldater drept og minst 34 såret. Den Iran-allierte irakiske militsen Kataib Hizbollah anklages for å stå bak angrepet.

Ledende republikanere mener USA bør svare med å angripe mål i Iran. USA presiserer at de ikke ønsker en krig med Iran, men USAs president Joe Biden understreker at USA kommer til å gjengjelde droneangrepet. Droneangrepet kan dermed føre til en ytterligere eskalering, men Biden understreker at han ikke er ute etter noen større krig i Midtøsten.

To dager etter Jordan-angrepet kunngjorde dessuten Kataib Hizbollah at de setter alle sine angrep mot amerikanske styrker på pause.

Hvem er gruppene?

Det er svært forskjellige grupper som forenes i sitt sinne mot USA. De mest kjente er Hamas i Gaza, Hizbollah i Libanon og Houthi-bevegelsen i fattige og krigsherjede Jemen. Men det finnes en rekke mindre militsgrupper som opererer i eller fra Irak og Syria.

Alle disse gruppene har trappet opp angrep mot amerikanske, israelske og andre nasjoner innen rekkevidde siden Israel startet sin krig i Gaza 7. oktober.

Mange av gruppene støttes trolig av Iran. De har som mål å «distrahere» Israel og USA samt å øke deres militære, økonomiske og politiske kostnader så lenge de fortsetter krigen mot Hamas.

Militæreksperter nyhetsbyrået AP har snakket med, mener at gruppene ikke ønsker en full eskalering. De har nemlig lite å stille opp med mot to av verdens sterkeste militærmakter. Men nettverket av iranskstøttede militser kan gjøre mye skade.

Hamas i Palestina

Hamas ble grunnlagt i 1987 i en tid med omfattende palestinske protester mot Israel. Gruppen hadde bånd til Det muslimske brorskapet, en mektig sunnimuslimsk bevegelse grunnlagt i Egypt på 1920-tallet.

Hamas vant valget i de palestinske områdene i 2006 med klar margin. Seieren økte konflikten med Fatah, den største av medlemsorganisasjonene i frigjøringsorganisasjonen, PLO. Etter harde kamper mot Fatah overtok Hamas kontrollen i Gaza i 2007.

Siden er Gaza i økende grad blitt en arena for konflikten mellom palestinere og Israel. I motsetning til Fatah har Hamas fortsatt ikke anerkjent Israels rett til å eksistere som stat, noe som er et ufravikelig krav fra israelsk side for å inngå i en politisk dialog.

Israel har siden Hamas tok kontrollen over Gaza holdt området under en svært ødeleggende blokade. Israel har med Egypts hjelp blant annet begrenset muligheten for folk til å reise ut og inn av området – og har holdt streng kontroll over varetransporten.

Hamas har opp gjennom årene utført en rekke selvmordsangrep og andre dødelige angrep mot israelske soldater og sivile.

Hamas får støtte fra blant annet Qatar og Tyrkia. Selv om Hamas er sunnimuslimsk, har gruppen også fått et nærmere forhold til sjiamuslimske Iran og Irans allierte gjennom årene.

Da Hamas angrep Israel 7. oktober var det etter manges mening et forsøk på å gjenreise palestineres sak på verdensscenen. De senere år har Palestina-saken fått stadig mindre oppmerksomhet. Palestinerne har med økende frustrasjon sett på at Israel etablerte vennskapsbånd med arabiske stater.

Hizbollah i Libanon

Sjiamuslimske Hizbollah ble dannet i 1982 som svar på den israelske invasjonen av Libanon. Hizbollah regnes som den sterkeste og mektigste av gruppene, både militært og organisatorisk.

De sto bak en rekke dødelige angrep mot USA på midten av 1980- og 90-tallet.

Hizbollah har betydelig politisk makt i Libanon og har deltatt i Libanons regjering siden 1992. Dens militære fløy er sterkere enn landets væpnede styrker.

Hizbollah har siden starten av Gaza-krigen sendt en rekke raketter mot Israel. Men gruppen har vist klar tilbakeholdenhet, åpenbart av frykt for en dramatisk eskalering av situasjonen. De ønsker ingen reprise fra 2006 da Israel svarte på Hizbollahs kidnapping av israelske soldater med massiv ødeleggelse av Sør-Libanon og Beirut.

Retorikken og den militære konflikten mellom Hizbollah og Israel har likevel økt gradvis den siste tiden.

Houthiene i Jemen

Houthiene er en politisk bevegelse med en egen milits, som siden 2014 har kontrollert store deler av Jemen. Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater gikk til krig i 2015 i et mislykket forsøk på å styrte houthiene. Siden har houthiene, som har sjiamuslimske røtter, blitt stadig sterkere knyttet til Iran.

Houthi-bevegelsen har sammen med Hamas og Hizbollah erklært seg som del av den iransk-ledede motstanden mot Israel og USA. Fram til Gaza-krigen brøt ut i fjor hadde imidlertid bevegelsen først og fremst sin oppmerksomhet rettet mot maktkampen i Jemen.

Nå har gruppen utpekt internasjonal skipsfart som mål. Houthiene fremstiller angrepene på skipsfarten som en blokade av Israel, selv om de har angrepet fartøyer uten noen tydelige forbindelser til Israel – som det norskregistrerte MT Strinda, som ble angrepet i desember i fjor.

USA og dets allierte har utført en rekke luftangrep mot houthiene for å prøve å få slutt på angrepene mot skipstrafikken i Rødehavet.

Militsgrupper i Syria og Irak

Det eksisterer en rekke mindre iranskstøttede militante grupper som har kjempet mot USA og koalisjonsstyrker i Irak og Syria i årevis. De går til sporadiske angrep mot baser i regionen der amerikanske styrker er utplassert i kampen mot IS.

Siden oktober i fjor har det vært en dramatisk økning i angrep fra disse gruppene, som tilhører et nettverk ved navn Den islamske motstanden. Kataib Hizbollah er den mektigste fraksjonen i nettverket og ble opprettet i kjølvannet av USAs invasjon av Irak.

I begynnelsen av januar gjennomførte USA et luftangrep mot hovedkvarteret til en annen Iran-støttet milits i det sentrale Bagdad, og drepte en framstående militssjef.

USA sa at angrepet var et forsøk på å hindre flere angrep, men angrepene har fortsatt. Nylig ble en base vest i Irak angrepet og flere amerikanske og irakiske personer ble såret.

IS og al-Qaida

De ytterliggående islamistgruppene IS og al-Qaida har den siste tiden oppfordret til nye terrorangrep. De ser på krigen mellom Israel og Hamas som en del av den globale jihaden, i deres øyne en krig mellom islam og Vesten.

IS-talsmann Abu Hudhayfa al-Ansar oppfordret tidligere i januar muslimer over hele verden til å utføre drap – som hevn for de lidelsene befolkningene i Gaza opplever. Muslimer ble oppfordret til å «jakte på byttet: jøder, kristne og deres allierte i amerikanske og europeiske gater og smug», ifølge etterretningsgruppen SITE, en amerikansk konsulentgruppe som sporer nettaktiviteten til blant annet jihadistorganisasjoner.

Europeiske ledere og etterretningsorganisasjoner, også norske, advarer derfor om økt terrorfare i Vesten.

Men den største trusselen er opptrappingen av konfliktlinjene i Midtøsten. Mange eksperter advarer om faren for en større regional krig, med alle de konsekvensene det vil ha for verden.