Miljøbiskopen vil ha økologisk kjøtt
Biskop Atle Sommerfeldt i Den norske kirke møtte kjøttprodusenter til forsoning etter sine uttalelser om at han vil gå over til en kjøttfri meny i bispedømmet. Han fikk også en nyfødt kalv oppkalt etter seg.
Tidligere i høst gikk biskopen tydelig ut og sa at man, av hensyn til klima, bør redusere spising av kjøtt. Han proklamerte at det ikke lenger vil bli servert kjøttmat ved arrangementer i regi av Borg bispedømmeråd.
– Det har vært veldig stimulerende å møte disse bøndene som er ansvarlige i landbruket og ligger i front når det gjelder det grønne skiftet i landbruksnæringen, sier Sommerfeldt.
Biskopens utspill skapte mye frustrasjoner, diskusjoner og hoderisting blant bøndene i Borg. Kjøttprodusent og økobonde Einar Kiserud var en av dem.
– Jeg føler kirken har satt seg litt på utsiden i debatten når det er så mye positivt som foregår i landbruksnæringen med tanke på bærekraft. Vi liker å se på oss selv som løsningen i det grønne skiftet i landbruket, sier han.
Ble ikke helt enige
Det var i forbindelse med bispevisitas at sokneprest Bård Haugstvedt i Spydeberg menighet tok initiativ til at Borg-bispen fikk møte lokale økobønder på Kiserud gård onsdag ettermiddag.
Økobonde Einar Kiserud, som tok imot biskopen på gården sin, er glad for at biskopen tok seg tid til å høre på hva bøndene hadde å fortelle, selv om han nok skulle ønske at de hadde blitt mer enige.
– Vi er ikke enige om alt, men det er fint at biskopen tar seg tid til å komme hit og lytte. Vi føler vi fikk nyansert bildet litt, sier økobonde Kiserud.
Under besøket ble biskopen presentert for hvordan lokale bønder satser bevisst på klimavennlighet og bærekraft. Særlig med hensyn til type kraftfor, vekstskifte og riktig type gjødsel.
Han leverer økologisk melk fra 60 kyr og har i alt 150 storfe på gården han overtok i 2011.
– Vi driver økologisk og produserer mye av kraftfôret selv. Vi veksler mellom tærende og nærende vekster og har en kombinasjons-ku som produserer både melk og kjøtt, som gjør det mer miljøvennlig, sier bonden.
Bøndene ønsket å tydeliggjøre overfor biskopen at de virkelig er bevisst sitt forvalteransvar, og at et slikt forvalteransvar absolutt kan kombineres med kjøttproduksjon.
– Jeg mener fortsatt at man bør redusere kjøttforbruket og at det er en riktig symbolhandling fra vår side. Her er vi nok ikke helt enige, sier biskopen som ikke angrer på utspillet sitt.
Kalven «Atle»
Økobonden Kiserud hadde også en ekstra liten overraskelse til biskopen under hans besøk.
– Det ble født en kalv her i dag, og den har selvsagt fått navnet Atle, ler Kiserud.
Sommerfeldt ble vist rundt i fjøset på økogården og fikk hilse på sin nye navnebror. Han var imponert over økobøndenes gårdsdrift.
– Jeg håper det fremtidsrettede landbruket som er her i Spydeberg kan bli formende for landbrukspolitikken i den nye storkommunen og kan få nasjonal betydning, sier han.
Biskopen mener kirken har en kommunikasjonsutfordring her.
– Styrken i budskapet «vi reduserer kjøttserveringen» overdøver ofte budskapet «vi vil spise økologisk produsert kjøtt», sier han.
To tredjedelers kjøttfritt
Den kjøttfrie agendaen til biskopen var et av tiltakene i handlingsplanen for miljøfyrtårn. Åtte av elleve bispedømmeråd er godkjent som Miljøfyrtårn. Borg bispedømmeråd ville kun bestille kjøttfri og bærekraftig mat fra leverandører som kan vise til en ansvarlig miljøprofil.
– Nå har vi moderert dette til at maks en tredjedel av maten kan være kjøtt, sier biskopen som forteller at han følte seg litt mistolket i oppslagene tidligere i år.
– Jeg er ikke blitt vegetarianer. Mitt poeng var å redusere kjøttforbruket, ikke å bannlyse kua, sier Sommerfeldt.
Kiserud forteller at han skjønner at oppslagene i avisen har vært litt spisset, men ville utfordre kirken på å tenke mer helhetlig om bærekraft og ikke bare tenke på klimautslipp alene.
– Selv om fisk har mindre utslipp er det ikke nødvendigvis mer bærekraftig da fôret kan komme fra andre steder i verden. Kjøttet vi produserer i Spydeberg er basert på 100 prosent norske lokale ressurser, sier han.
Les også: