Millioner i kø før de får tre minutter foran et tøystykke

Køen er lang for å se kledet, som sist ble vist fram i 2010. 19.april åpnet katedralen i den nord-italienske byen dørene for publikum, og onsdag er siste anledning til å ta kledet i øyesyn i denne omgang. Tre millioner besøkende er ventet.

Les også: Paven: –Redd moder jord nå

Flere hundre vitenskapsmenn over hele verden har forsket på det gulnede tøystykket. Majoriteten mener sannsynligheten for at dette er identisk med linkledet Josef fra Arimatea svøpte Jesu døde kropp i er stor.

– Det er den kristne kirken viktigste relikvie, mener Jostein Andreassen, som har skrevet bøker om likkledet og som sammen med Oddvar Søvik trolig er den som vet mest om kledet i Norge.

I utstillingsperioden har han forelest for og guidet flere norske grupper. Etter innføring i kledets sannsynlige tilblivelse, sammensetning og historie står vi foran slusen til katedralen. Soldater med maskinpistol vokter inngangspartiet så diskret det går an. Uniformert politi er også på plass. Skoleklasser samler seg for å gå inn. Familier, ungdommer, nonner og større reiseselskap likeså. Alle har vi billetter med tildelt tid for å se kledet. Uten kommer man ikke inn. Billettene er gratis og sikrer jevnhet og orden i rekkene.

Et mysterium

Slusen er 850 meter lang og dekket av hvite teltduker. Verken regn eller sol skal ødelegge de besøkendes forberedelser til å se det Andreassen betegner som et av verdens største mysterier. Kledet ble fotografert for første gang i 1898. Fotografen oppdaget til sin overraskelse at det var et positivt bilde han så i fremkallingsvæsken og tydeligere enn originalen. Han hadde tatt bilde av et negativ. Siden har hundrevis forsket på kledet. Vi telles og føres inn som gruppe. For hver tiende meter står smilende frivillige klare til å assistere køen. Ikke mindre enn 4500 personer har meldt seg som volontører. Personer med barnevogn og rullestolbrukere har sitt eget felt. Èn time hver onsdag ettermiddag er forresten forbeholdt syke som vil se og be ved likkledet.

Vi avanserer raskt. Også i røntgen- og kontrollområdet går det kvikt unna. Langs slusen er det mulig å kjøpe både vann og snacks. Røde Kors-stasjoner og nye politifolk dukker opp med jevne mellomrom. Volontørene står fortsatt og smiler. Vi passerer de kongelige hagene fra den gang Torino var Italias hovedstad og nærmer oss katedralen.

Andektige

I en stor hall blir det vist informasjonsfilm om det vi om få minutter skal se. Alle er stille nå. Andektigheten har senket seg. I bakgrunnen lyder gregoriansk sang. Inne i kirken er det kun store skjermer med bilder av kledet som lyser opp. En nonne har ordet og vi lytter. Om vi ikke forstår italiensk skjønner vi likevel at hun minner oss på Jesu lidelseshistorie. Det er vår tur. Maksimalt 250 besøkende av gangen får bese Torino-kledet. Er køen lang, får man se det i tre minutter. Vi er kommet på en gunstig tid og får fem minutter til rådighet. Avtrykket på kledet i glassmonteren over alteret i katedralen viser en mann på rundt 35 år som er blitt pisket og korsfestet. I siden har han et stort sår. Ingen er i tvil om disse fakta. Pollenforskere har avslørt spor av 28 ulike planter i kledet, hvorav fire kun finnes i Jerusalem. Hvem han er, er det opp til hver tilskuer å avgjøre.

Trosstyrkende

– Jeg kan ikke tro noe annet enn at det er ekte, sier Njål Øie (80) fra Hjelmeland.

– Så mange vitenskapsmenn går god for det. Det er trosstyrkende. Det viktigste er likevel ikke at man tror på kledet, men på ham som lå i det.

– Jesus har stått opp. Det er kledets budskap til vår tid. Derfor anser jeg det som min oppgave å fortelle flest mulig om likkledet, sier Jostein Andreassen.

– Det gjengir det som står i Det nye testamentet på en annen måte. Det bekrefter Jesu lidelseshistorie fullstendig. Den vitenskapelige ballasten omkring kledets ekthet hjelper ikke minst skeptiske mannfolk til å tro.

Forfalskning

Enkelte forskere har ansett kledet som en forfalskning. I 1988 ble det tatt en prøve fra et felt på kledet som viste seg å være langt yngre enn fra Jesu tid. Det viste seg å være tatt fra et stykke som var felt inn etter at eieren, erkehertuginnen Margarethe av Savoy, trolig ba om å få en bit som relikvie til kirken hun tilhørte. Reparasjonen var gjort så kunstferdig at forskerne ble lurt.

Torino-kledet stilles ut på ny i 2025.

– Om man vil se en kopi, finnes det en svært god utgave i St. Croce-kirken i Roma, opplyser Andreassen.

Ut av Den nordisk-katolske kyrkja

Nøler med å anbefale folk å bli varslereVarslere

I Kristus rives alle skillemurer ned

Etterlyser innvandrere

Paven: – Redd moder jord nå