Millionunderskudd for omstridt folkehøgskole

Allerede før ImF-eide Sjøholt Folkehøgskole åpnet dørene i 2021, stormet det rundt prosjektet.

Skolen, som har som misjon å gi skoleleie 16-åringer et inspirerende friår, hadde en sterk vekst i elevtallet de første to skoleårene.

Nå blir derimot elevtallet fremhevet som én av grunnene til at skolen endte over en million kroner i minus i fjor.

Men den viktigste grunnen er de stadig voksende renteutgiftene.

Mistet hundre tusen etter regelendring

Skolen har 50 millioner kroner i gjeld knyttet til byggearbeidet på skolebygget, som fikk en endelig prislapp på over 100 millioner kroner.

– Det ble en million kroner i økte renteutgifter, som ble påført driftsselskapet (skolen, red.anm.), sier rektor Lars Johan Klokk.

I tillegg mistet de hundre tusen kroner da Utdanningsdirektoratet endret ordningen for nye folkehøgskoler i fjor.

– Vi skulle i utgangspunktet fått tilskudd for 100 elever de tre første årene, men i fjor ble ordningen endret, slik at vi måtte ha minst 50 elever for å få fullt tilskudd. Vi manglet dermed to elever, forteller han.

Eiendomsselskapet som eier skolebygget, endte derimot med et lite overskudd.

Budsjetterer for 60 elever

Rektor Lars Johan Klokk forteller at skolen hadde 48 elever forrige skoleår, og at det ser ut til å bli omtrent likt også neste år.

– Det er litt for lite, så vi håper på gode måneder i juli og august. Vi har fortsatt en ny skole, og når vi har et tilbud for 16-åringer, som er en gruppe som ofte faller mellom to stoler, så jeg håper jeg at folk benytter seg av det, sier Klokk.

Søkertallet er høyere enn på samme tidspunkt i fjor, og målet er å komme opp i 60 elever.

Renten fører til færre elever

– Hva er grunnen til at dere ikke klarer å rekruttere flere elever?

– Jeg tror det er rentene. Det er usikkerhet rundt økonomi. Både jeg og mange andre har fått det trangere økonomisk.

– Rentene rammer vel ikke 16-åringer?

– Jo, for det er foreldrene som legger føringene for hva 16-åringen skal gjøre. Det burde ikke gjøre det, for de har lån og stipend, så det er billig å gå folkehøgskole, men det er vanskelig å skjønne hvis du sliter med å betale regningene dine.

– Vi får håpe at når renta går ned, så blir det til skolens fordel.

Rektoren anslår at rundt en tredjedel av elevene har bakgrunn fra ImF eller andre bedehusmiljø.

ImF måtte selge eiendommer

Økonomistyringen i den tidlige fasen av skoleprosjektet har fått sterk kritikk fra flere hold.

I 2021 ble det kjent at byggekostnadene på skolen sprakk med nesten 40 millioner kroner.

I høst og vinter ble det igjen et tema, da ImF måtte selge eiendommer for å kunne betjene gjelden de tok på seg for å dekke kostnadssprekken.

Flere har ment at prosjekter burde blitt stanset – noe også ImF-ledelsen har innrømmet at nok ville skjedd hadde de visst hvor store kostnadene ville bli.

Sjøholt ble kalt «skjellsord»

Før den ekstraordinære generalforsamlingen i vinter tok flere veteraner bladet fra munnen.

– Sjøholt har blitt et skjellsord, sa ImF-høvding Ingebrigt S. Sørfonn til Dagen i vinter.

Tidligere generalsekretær Karl Johan Hallaråker tok til ordet for en uavhengig granskning av prosjektet.

Kritikerne fikk derimot sterk motbør på ImFs ekstraordinære generalforsamling, der det blant annet ble vedtatt å gi en takk til de ansatte på skolen for at de gir unge «fremtid og håp».

Like før jul beklaget hovedstyret i ImF at skoleprosjektet ikke var bedre forankret i forbundet.

Nylig ble det kjent at skipsreder Per Sævik kjøper 40 prosent av skolebygget for 12 millioner kroner.

Påvirkes ikke av støyen

– Mye har blitt sagt og skrevet om skolen deres. Påvirker det dere økonomisk, Klokk?

– Det er klart at det er uheldig at det er negativ omtale. Det viser jo bare at har du negativ omtale, så skal det mye positiv omtale til for å rette det opp.

– Gjør det det vanskeligere å rekruttere elever?

– Det vet jeg ikke. For de som kommer hit har behov for det tilbudet som vi har. Det er fantastisk at ImF prioriterer noe for elever som faller mellom to stoler, slår Klokk fast.