Mimir Kristjánsson mener regjeringen viser frykt for å feire kristningen

Nå krever stortingsrepresentanten fra Rødt svar fra barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

I et skriftlig spørsmål fra Mimir Kristjánsson stiller han spørsmål omkring innretningen på det forestående jubileet til minne om Slaget på Stiklestad i 1030.

Politikeren minner om at det som skjedde i 1030 primært dreier seg om kristningen av Norge. Under slaget falt kong Olav Haraldsson som senere ble vår nasjonalhelgen. Han regnes som kongen som innførte kristendommen i landet.

Men den norske feiringen av hendelsen nedtoner dette og fokuserer feiringen på at «Norge har bestått som rike i 1000 år».

Dette har utløst to spørsmål fra Kristjánssons side:

1. Hvem mener regjeringen var Norges første konge?

2. I hvilket år ble Norge samlet til ett rike?

Han viser til at dersom det er nasjonen Norge og rikssamlingen som skal feires, er det Harald Hårfagre og året 872 vi må se til.

Frykt for det kristne?

Rødt-politikeren lurer på om en motvilje mot å gjøre jubileet for «kristent» som ligger bak. Han viser til at Human-Etisk Forbunds påstand om nettopp dette i Vårt Land; frykt for at jubileet skulle bli «for kristent».

Ansvaret for jubileet ble nemlig flyttet fra Kulturdepartementet til tros- og livssynsminister Kjersti Toppe (Sp).

– Det kan tyde på et veldig kristent jubileum. Men i strategidokumentene for jubileet er kristendommen knapt nevnt, sier Kristjánsson.

Teologiprofessor Eivor Oftestad mente i vår på sin side at planene for jubileet er for lite opptatt av det kristne, og kalte det «en statlig initiert feiring av egne politisk vedtatte verdier, oppsummert i mangfold, uenighetsfellesskap og FNs bærekraftsmål».

Kristjánsson synes det er rart dersom til og med markeringen av Slaget på Stiklestad skal handle om hvor gode nordmenn er på mangfold.

– Å feire mangfoldet gjør vi under prideparaden. Vikingtiden er nok ikke den mest tolerante delen av vår historie, sier han til Aftenposten.

Toppe avviser kritikken

Kjersti Toppe er uenig med Kristjánsson og svarer i Aftenposten at selv om året 872 er blitt symbol på rikssamlingen, var det ikke slik at nasjonen var stabil og ferdig samlet fra da av.

– Samlingen av Norge var en prosess med flere viktige hendelser. De vet jo at det ikke skjedde sånn helt plutselig. Slaget ved Stiklestad var en viktig hendelse som har formet landet og den videre nasjonsdanningen, sier Toppe.