– Min farfar var en konservativ bibeltro kommunist
Forsamlingsleder Endre Stene i Misjonssambandet er bekymret over at det blir tatt for gitt at konservative kristne som ham skal støtte en borgerlig regjering.
Midt i den intense debatten om KrF skal velge høyre- eller venstresiden, ber forsamlingsleder og bibelskolelærer Endre Stene kristenfolk besinne seg.
– Jeg opplever at debatten har blitt polarisert. Man er mindre lyttende og hører ikke argumentene, sier Stene, som er forsamlingsleder i Namsos Misjonsforsamling og bibelskolelærer på Fjellheim i Tromsø. Begge tilhører Norsk Luthersk Misjonssamband.
– De som går til venstre, svartmaler Høyre og Frp. Men de som går til høyresiden, svartmaler Ap og sosialistene veldig.
Selv kommer han fra et miljø som han omtaler som verdikonservativt. Og han reagerer på det han ser og hører der.
– Er man konservativ i verdisyn, bibelsyn og teologi, blir det tatt som en selvfølge at man mener at KrF ikke kan samarbeide til venstre. Det skjønner jeg ikke. Det burde være mulig å argumentere fra verdikonservativt hold at det er mulig å få mest gjennomslag for saker på venstresiden, for eksempel i bioteknologi. Men det er ikke rom for å argumentere slik. Da er det ikke lenger dialog.
– Klistre til fløy
Han trekker frem SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, hvor han peker på verdiforankringen i tenkningen.
– De sier at vi må slutte å trakte etter materielle verdier. Det er viktig, og det må vi anerkjenne. Det savner jeg blant kristne. Hvis vi slutter å anerkjenne andres gode verdier, tror jeg vi som kristne isolerer oss.
– Mange vil mene at Høyre er mest verdikonservativt?
– Ja, Høyre har viktige verdikonservative stemmer som KrF bør spille på lag med. Jeg er redd for at mine medkonservative kristne klistrer seg til en fløy i politikken og i samfunnet i tro på at de skal berge oss. Da blir vi ikke lenger en motstemme. Da blir vi en del av en fløy og en retning og slutter å kritisere urett i samfunnet. Da lykkes vi ikke i å være en motstemme og kan bli tatt til inntekt for verdier og holdninger vi må ta avstand til. Jeg frykter at vi klistrer oss til en Høyre-Frp-logikk. Så tenker vi ikke: Hva skal vi utfordre her?
– Hva skal man utfordre der?
– Materialismen. Skal vi for all del bruke minst mulig på bompenger? Hva er vi skapt for? Å kjøre fortest mulig fra A til B? Og det er veldig krevende i forhold til innvandring. Det er legitimt å ha en debatt om hvilken innvandring som er mest hensiktsmessig. Men hvilke holdninger går vi inn i debatten med? Er det med respekt for mennesker, at de har like mye verdi som meg? Det perspektivet savner jeg, også blant kristne. Vi i Norge må ha en ydmykhet for det vi har fått av rikdom. Vi har ikke fått alt til odel og eie til vår egen nytelse. Og hvilket argument er det at innvandring går ut over velferdsstaten?
– Er ikke en slik debatt om velferdsstaten uttrykk for en ansvarlig forvaltning?
– Jo. Men spørsmålet er med hvilke holdninger vi gjør det. Og hvordan møter mennesker. Det er mye viktigere enn veiutbygging.
«Sosialist»
Stene mener at hvis man er konservativ kristen og sier at man vil følge partileder Knut Arild Hareids råd om å gå til venstre, er det mange som undrer seg.
– Du blir nesten ansett for å være sosialist. Det er skjellsord blant konservative kristne. Men min farfar var en konservativ bibeltro kommunist. Det er som man mener at det nesten fører en bort fra Guds ord hvis man vil ta KrF til venstresiden. Da må du vise meg hvor i Bibelen det står at KrF skal gå til høyre eller venstre. Dette handler ikke om bibeltroskap, sier Stene bestemt.
Selv er han ikke medlem i KrF, men følger aktivt med i debatten som pågår, både i leserbrevspaltene, i sosiale media og i miljøet rundt seg. Etter å ha hørt Hareides landsmøtetale hvor han tok til orde for å gå til venstresiden, var Stene positiv til konklusjonen. Men i løpet av debatten har han snudd og mener nå at partiet tross alt har mer å hente på å gå til høyresiden. Men aller helst burde KrF fortsatt å være i sentrum i opposisjon, mener Stene.
– Denne debatten i KrF polariserer oss som kristne. Det er vi ikke tjent med.
Ser til forfulgte
– Vi som kristne skal skape dialog, samtale og fellesskap i samfunnet. Vi er ikke tjent med å skape splid. Vår rolle er å få folk til å snakke sammen, sier han og trekker frem den koptiske kirke i Egypt og andre kirkesamfunn i Midtøsten som eksempel.
– Se hvordan forfulgte kristne har en brobyggerfunksjon i land hvor de er minoriteter. Vi blir nå en minoritet i et sekularisert samfunn.
– Kan man ikke ha en brobyggerfunksjon i regjering?
– Jo selvsagt, men når man gjør det, må man ikke gjøre det på en polariserende måte.
Frykter tro på makt
Overordnet sett er han urolig for at kristne har overdreven tro på at politikken skal berge deres sak.
– Jeg er urolig for at vi plent skal klistre oss til en maktfløy for at det skal berge vår makt i samfunnet. Vår oppgave som kristne er ikke å få en maktbase. Vi må orientere oss ny måte, med alle på den politiske skalaen. Rødt og Frp også. Vi er kalt til å være lys og salt.
– Vil ikke den kritikken ramme uansett om man gå til høyre eller venstre?
– Vi skal være motstemme både til høyre og venstre.