– Minner om Frps retorikk
Norsk religionsforsker er provosert over forskning som anslår tall på muslimer.
– Hva er farlig med at det blir 14 prosent muslimer i Europa i 2050?
Spørsmålet kommer fra Gerd Marie Ådna, religionsforsker ved VID i Stavanger, tidligere Misjonshøgskolen. Hun synes Pew-undersøkelsen ligner på forskning på hva det koster å ha muslimer i Norge.
– Jeg blir provosert, sier hun.
– Dette går rett inn i Frps måte å snakke om muslimer på. En flyktning er et medmenneske, sier hun.
– Det kan oppleves som skremmende
– Pew research er anerkjent for sin forskning. På hvilken måte blir det galt å synliggjøre at det maksimalt kan bli 14 prosent muslimer i Europa i 2050?
– Det går inn i debatten med engstelse for muslimer. Når du presenterer noe som en økning, kan det oppleves som skremmende. Særlig når ikke bidragene som disse menneskene kommer med kulturelt, humanitært, arbeids- og språkmessig blir nevnt.
Savner en etisk ramme
Ådna kjenner arabiske og tyrkiske innvandrere i Berlin i tillegg til innvandrere i Norge, som alle har et sterkt ønske om å bidra.
– De er fortvilet over sine egne borgerkriger og vanstyre.
Religionsforskeren presiserer at flyktningkrisen er stor og kompleks.
– Det er bra med forskningsformidling, men jeg savner kvantitativ forskning som settes inn i en etisk ramme.
– Avhengig av grunnholdning
Dagen spør Lars Østby, forsker i SSB, om det vil ha noe å si for folks hverdag om det blir 14 prosent muslimer i Europa.
– Svaret på det er avhengig av grunnholdningen man har overfor islam og muslimsk innvandring. Hvis man mener at muslimsk innvandring ødelegger våre nasjonale verdier og velferdsordninger, da er det klart at man oppfatter det som et problem. Men for dem som ikke har en spesiell motvilje mot muslimer, og særlig de av oss som vet at fra en generasjon til den neste skjer det god integrering, vil ikke dette være skremmende.
Han sier det må være uproblematisk med en større andel muslimer dersom de bare skiller seg ut ved at de går et annet sted for å be.
– Men hvis de tar med seg et atferdsmønster som truer velferdsstaten, eller på andre måter oppfattes som ødeleggende for oss, så er det et problem, sier han, og presiserer at et objektivt svar vanskelig vil la seg finne.
Uten bekymring
Pew-undersøkelsen viser at enkelte europeiske land har tiltrukket seg store mengder flyktninger fra Irak og Syria, uten at det har ført til bekymring hos innbyggerne i landet.
Tyskland er et eksempel på det. Mellom 2010 og 2016 var det 457.000 asylsøkere fra disse to landene i Tyskland. Like fullt er antallet mennesker i Tyskland som sier at «et stort antall flyktninger fra land som Irak og Syria utgjør en stor trussel» blant de laveste i Europa, nemlig 28 prosent.
I Sverige (som ifølge Pew har 138.000 asylsøkere fra Isak og Syria) sier 22 prosent det samme til tross for at asylsøkerne utgjør en større del av Sveriges befolkning enn de gjør i Tyskland.
Negative holdninger
Hellas, Italia og Polen er langt mer skeptiske til tross for at det er få asylsøkere for hver beboer i disse landene. Her svarer henholdsvis 67, 65 og 60 prosent at flyktninger fra Irak og Syria utgjør en stor trussel.
PEW-undersøkelsen viser at bekymring for flyktninger fra Irak og Syria, som hovedsaklig er muslimer, er knyttet til negative holdninger til muslimer generelt.
Et eksempel fra Storbritannia kan illustrere poenget: 80 prosent av de som har et negativt inntrykk av muslimer svarer at et stort antall flyktninger fra Irak og Syria utgjør en stor trussel.
Det viste seg at i alle de 10 EU-landene som deltok i Pew-undersøkelsen i 2016 hang dette sammen.