Misjon?

Jeg vokste opp i Tanzania, og kom tilbake til Norge som syvåring, et vaskeekte misjonærbarn. Jeg husker fortsatt at vi som familie reiste rundt på bedehus og misjonshus for å fortelle om vår eksotiske, meningsfulle hverdag i Tanzania og synge sanger på zwahili, (sistnevnte med noe blanda innlevelse og følelser…)

Jeg har i voksen alder møtt jevnaldrende som ba for meg og min familie, ved navn, på barneforeningen og snakket mye om misjon. Historiene om de hjemvendte misjonærene som dro rundt med lysbildene sine, er mange. Og de begynner å bli gamle. Historiene altså.

Barn eksponeres sjelden for misjon lengre. Det gjelder for så vidt oss voksne og. Da vi på 80-tallet kunne fortelle spennende historier fra en helt annerledes hverdag i eksotiske Tanzania, har de fleste i dag reist så mye at slike eksotiske beretninger ikke er så ettertraktet lenger. «Been there done that.»