BETALER: Misjonssambandet betaler oppreisning til nok et misjonærbarn.

Misjonærbarn får oppreisning – elleve år etter rettssak mot NLM

Misjonssambandet utbetaler 750.000 kroner til kvinnen.

Publisert Sist oppdatert

Fredag publiserte Misjonssambandet en beklagelse til tidligere misjonærbarn Liv Kristin Steen Brundtland.

«Vi vil beklage overfor Liv Kristin Steen Brundtland måten saken hennes ble håndtert på fra vår side», skriver generalsekretær Gunnar Bråthen og Knut Espeland, leder for hovedstyret, i en uttalelse.

Misjonssambandet betaler henne også 750.000 kroner, som er identisk med summen et annet misjonærbarn, Gunnar Hansen, fikk forrige uke.

«Denne oppreisningen er Misjonssambandets initiativ, Liv Kristin Steen Brundtland har selv ikke fremmet noe økonomisk krav i denne sammenheng», skriver de to lederne.

Les hele NLMs beklagelse

I mange år har «misjonærbarnsaken» vært tema i og rundt Misjonssambandet. Internatordningen som skilte foreldre og barn, ivaretok ikke barnas behov for omsorg og nærhet til foreldrene. Ofte vernet heller ikke systemet barna mot krenkelser eller overgrep. IRIS-undersøkelsen i 2009 bidro til å gi oss forskningsbasert kunnskap om følgene av internatordningen. I forlengelsen av denne undersøkelsen kom Misjonssambandet sammen med NMS med en beklagelse der vi erkjente ansvar for de ordningene man hadde.

I ettertid må vi imidlertid erkjenne og beklage at Misjonssambandet som organisasjon ikke maktet å følge opp godt nok. Flere forsøkte å påpeke dette, deriblant Liv Kristin Steen Brundtland. Hun stevnet Misjonssambandet og Frikirken, og i 2013 ble det rettssak der utfallet ble frifinnelse. For Misjonssambandet kan likevel ikke dette beskrives som en seier.

Misjonssambandet kom med en ny beklagelse til misjonærbarn i 2023. Der ble det sagt at ordningen med internat og adskillelse var Misjonssambandet sitt ansvar. I ettertid erkjenner vi at det i prosedyren i rettssaken ble lagt for lite vekt på organisasjonens ansvar for internatordningen og for mye vekt på foreldrenes ansvar.

Vi vil beklage overfor Liv Kristin Steen Brundtland måten saken hennes ble håndtert på fra vår side.

Uten hensyn til juridisk ansvar vil vi gi henne en økonomisk oppreisning på kr 750 000.

Denne oppreisningen er Misjonssambandets initiativ, Liv Kristin Steen Brundtland har selv ikke fremmet noe økonomisk krav i denne sammenheng.

«Misjonærbarnsaken» er ikke avsluttet med dette. Vi ønsker å anerkjenne misjonærbarnas historie, på godt og vondt, som en del av Misjonssambandets historie, og fortsette med å bygge opp kompetanse på tematikken rundt barn med oppvekst i utlandet.

Knut Espeland, leder av hovedstyret

Gunnar Bråthen, generalsekretær

Gikk til rettssak

Brundtland var misjonærbarnet som gikk til rettssak mot organisasjonen i 2013.

Bakgrunnen var at hun ble utsatt for seksuelle overgrep på 1980-tallet på en internatskole i Taiwan, som Misjonssambandet og Frikirken drev.

Brundtland mente Misjonssambandet hadde utsatt henne for omsorgssvikt, og håndtert overgrepssaken dårlig da den ble kjent.

Hun krevde derfor en økonomisk erstatning fra organisasjonen.

Den første beklagelsen

Tidligere i år fortalte hun sin historie for første gang i podkasten «Misjonærbarna».

Der fortalte hun at NLM sendte en beklagelse til henne noen år etter at hun kom hjem fra Taiwan.

Hun la saken bak seg, fram til NLM tok sitt første oppgjør med misjonærbarnsakene på slutten av 2000-tallet.

Da innrømmet NLM-ledelsen for første gang at det hadde skjedd overgrep på skolene deres, og de beklaget behandlingen barna hadde fått.

BEKLAGET: Daværende generalsekretær Ola Tulluan (t.h.) beklaget til alle misjonærbarn.

De kom også med flere tiltak for å hjelpe dem.

Fikk ikke støtte til reise

Ett av tiltakene var at tidligere misjonærbarn kunne søke om å få økonomisk støtte til å reise tilbake til misjonslandet sitt, for å bearbeide opplevelsene sine.

Brundtland er en av dem som søkte, men fikk avslag.

Da stevnet hun Misjonssambandet og Frikirken.

– Det var et bevisst øyeblikk. Jeg valgte å gjøre det, men det var nok litt i affekt. Jeg hadde absolutt aldri tenkt at det skulle bli en rettssak, men jeg tenkte at det trengs å ryddes litt opp i NLM, og ved å stevne, så løfter jeg saken ut til verden. Jeg må se hvordan verden håndterer det som NLM har gjort, forklarer Brundtland i podkasten.

GYLDENDAL: Brundtland fortalte sin historie i podkasten «Misjonærbarna» tidligere i år.

Tilbød millionsum mot taushet

Kort tid før sakene skulle opp i retten tok NLM kontakt og tilbød et forlik.

Summen var opp mot en million kroner, forteller Brundtland i podkasten.

– Jeg var lettet, men hadde ett kriterium. Jeg skal ikke skrive under på hemmelighold. Jeg var så imot denne forskjellsbehandlingen som hadde pågått. Så ringer advokaten og sier at det er avslått. Slik jeg husker det, så var det ikke på grunn av summen.

– Jeg satt i bilen og måtte kjøre inntil kanten da han ringte. Da han sa at det var avslått, så raste min verden fullstendig sammen.

NLMs beklagelse sier ingenting om million-tilbudet.

NLM skyldte på foreldrene

Da rettssaken startet slo Misjonssambandet hardt tilbake.

I RETTEN: Parten møttes i Stavanger tinghus. Saken fikk tilnavnet «Misjonærbarnrettssaken».

De hyret inn en skarpskodd Oslo-advokat, som i sin prosedyre plasserte ansvaret hos foreldrene.

– For­eld­re­ne kunne når som helst reise hjem hvis de så at barna ikke hadde det bra, sa mi­sjons­or­ga­ni­sa­sjo­nens ad­vo­kat, Christian Lundin, i retten.

Overgriperen, som Brundtland hadde inngått forlik med, ble også kalt inn som vitne av Misjonssambandet.

I den ferske beklagelsen beklager Bråthen at ansvaret for overgrepene ble lagt på foreldrene.

«I ettertid erkjenner vi at det i prosedyren i rettssaken ble lagt for lite vekt på organisasjonens ansvar for internatordningen og for mye vekt på foreldrenes ansvar», skriver han.

REPRESENTERTE: Christian Lundin representerte NLM i retten.

Etter det som ble beskrevet som en vond prosess i retten, fikk Misjonssambandet medhold.

Brundtland anket først dommen, men et halvt år senere ble hun og NLM enige om et forlik.

Daværende generalsekretær Øyvind Åsland røpte den gang at forliket var på «drøyt 500.000 kroner», som gikk til å dekke Brundtlands saksomkostninger.

I RETTEN: Misjonssambandets generalsekretær Øyvind Åsland (t.v.) og advokat Christian Lundin (t.h.).

Beklaget i 2023

Da Misjonssambandet kom med en ny beklagelse til misjonærbarna sommeren 2023, ble rettssaken nevnt spesifikt.

«Saken som endte i retten i 2013 har svekket tilliten mellom Misjonssambandet og mange misjonærbarn. Den har skapt sår, usikkerhet og avstand», skrev Misjonssambandet i beklagelsen.

De beklaget også til foreldrene, og sa at internatene og atskillelsen av barn og foreldre var NLMs ansvar.

Dette beklaget NLM

Saken som endte i retten i 2013 har svekket tilliten mellom Misjonssambandet og mange misjonærbarn. Den har skapt sår, usikkerhet og avstand. Uansett utfall av saken, har Misjonssambandet det moralske ansvaret for internatordningen som førte til at barn og foreldre i lange perioder måtte leve atskilt, og at omsorgssvikt og overgrep kunne skje.

Til foreldrene ønsker vi å si at ordningen med internat og atskillelse var Misjonssambandet sitt ansvar. Vi erkjenner at systemet som vi hadde den gang verken ivaretok det enkelte barn eller foreldrene. Kallsforkynnelsen og datidens forståelse av hva det vil si å være misjonær skapte et press overfor foreldrene om å akseptere internatskoleordningen. Vi beklager belastningen dette har påført dere som foreldre og som familier.

Generalsekretær Gunnar Bråthen uttalte til Dagen at de beklaget rettssaken spesifikt, fordi den er «et ekstra sårt punkt».

Han ble også spurt om det var aktuelt med erstatning til Brundtland.

– Jeg kan verken konkretisere eller utelukke det, svarte Bråthen.

Powered by Labrador CMS