Misjonærbarn ønsker kompensasjon for traumatisk barndom

Helt tilbake i 1950-årene og fram til 2010 skal flere tusen barn ha blitt plassert i internatskoler i utlandet mens foreldrene levde ut sine kall som misjonærer. For mange av barna ble oppveksten uten foreldrene preget av mangel på omsorg, psykisk eller fysisk vold og seksuelle overgrep, skriver foreningen Sendt bort i en pressemelding.

Organisasjonen har, siden den ble stiftet 19. desember i fjor, fått 150 medlemmer. Mange er barn av misjonærer i Norsk Luthers Misjonssamband (NLM) som er preget av oppveksten på internatskolene. Nå vil de ha en dialog med NLM om en handlingsplan de kan være sammen om.

Vil ha kompensasjon

– Sendt bort skal tilby et fellesskap og et nettverk for misjonærbarna, samt gi veiledning for gruppens medlemmer. Vi søker å inngå en konstruktiv dialog med Misjonssambandet om hvordan vi kan få til en konkret handlingsplan og verdig oppreisning, sier Jarle Naustvik, som er den ene av de tre grunnleggerne, til NTB.

Naustvik sier NLM har gitt flere unnskyldninger opp gjennom årene, men at lite er skjedd utover det. De ønsker at den nye dialogen skal resultere i en kompensasjon eller støtte til tiltak som de kommer fram til i fellesskap.

I Misjonssambandet er man godt kjent med at mange av misjonsbarna sliter etter opphold på internatskoler i utlandet. Allerede på slutten av 1980-tallet ble det kjent at overgrep hadde forekommet. Utover 1990-tallet ble man mer bevisst på de negative konsekvensene ved å holde barna unna foreldrene som drev misjon. Først rundt 2010 var praksisen med internater helt avskaffet.

Personalleder Ragnhild Myren i Misjonssambandet sier at de i dag blant annet har en ordning med støtte på inntil 40.000 kroner til psykolog eller psykiater. En annen ordning gir støtte til å reise tilbake til landene hvor de vokste opp, for å bearbeide de traumene de måtte streve med.

Har forståelse med de rammede

Generalsekretær Gunnar Bråthen i Misjonssambandet sier til NTB at han er kjent med organisasjonen Sendt bort. NLM ba tidligere i januar om et møte med ledelsen i organisasjonen, men så langt har det ikke vært direkte kontakt mellom dem.

– Vi har invitert dem til en samtale og skal ha denne om noen dager. Da tenker jeg at vi får anledning til å høre hva de sier og tenker. Så får vi ta det derfra, sier Bråthen.

Han forteller at NLM først i 2009 og på nytt i fjor beklaget overfor misjonsbarna.

– Jeg har forståelse for dem som er berørt av dette. For noen går dette veldig dypt, og jeg vet at dette skal vi ha forståelse for, sier Bråthen til NTB.

Da barna ble forlatt av misjonærforeldrene

Raja vil spørre kirkeministeren

Onsdag møtte Sendt bort Venstre-politiker Abid Raja. Stortingsrepresentanten er bestyrtet over hva han fikk høre og vil ha barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) på banen.

– Jeg ønsker å høre hva kirkeminister Toppe tenker om sakene som har kommet fram, sier Raja til NTB, og fortsetter:

– Historiene jeg fikk høre om, strakte seg tilbake til 60-tallet, og flere tusen barn ble sendt bort på internatene. Dette ser ut til å være nok en historie om hvordan religiøs kontroll igjen har rammet de aller svakeste i vårt samfunn.

Raja vil be Toppe redegjøre for hvor mye penger Misjonssambandet har fått i statsstøtte, og hvordan staten fulgte opp finansieringen av internatskolene.

Store mørketall

I grunnlaget for ønsket om å inngå et samarbeid om handlingsplan for de rammede misjonsbarna viser Sendt bort til en undersøkelse som Det Norske Misjonsselskap (NMS) og Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) fikk gjennomført i 2009.

Foruten at mange ble utsatt for mobbing og fremmedgjøring, ble ifølge Sendt bort 14 prosent av barna på internat utsatt for seksuelle krenkelser.

– Forekomsten av denne type overgrep blant misjonærbarna som bodde på internat er tidligere underkommunisert, og det er grunn til å tro at det også er store mørketall i flere av konklusjonene fra rapporten, skriver Sendt bort.

Gunnar Bråthen om «Misjonærbarna»: – Adskillelsen fra foreldrene har hatt større konsekvenser enn vi var klar over