– Misjonærbarndebatten har endret måten vi tenker misjon på

I menigheten Salem Stavanger går debatten rundt misjonærbarn og måten man tenker om misjon, ifølge en sak i Aftenbladet.

Pastor Christoffer Inge Hovda sier til avisen at det er viktig å lytte til de krevende historiene fra misjonærbarna.

Podkasten Misjonærbarna og etableringen av organisasjonen Sendt bort har satt søkelys på omsorgssvikt og overgrep ved internatskoler i utlandet, noe som har engasjert mange i misjonsmiljøer.

– Det er veldig viktig at det snakkes åpent om, og at ingen opplever at det er noe som dysses ned. Det har vært krevende for en del, og de historiene må høres og de må frem, sier Hovda.

Historiker ved VID vitenskapelige høgskole, Kristin Fjelde Tjelle, peker på at misjonærbarn-debatten har satt fart på en endring i forståelsen av misjon, hvor ideen om offervillige misjonærer som sender barna på internatskole er på retur.

– Misjonærbarndebatten har endret måten vi tenker misjon på, sier hun.

Hun har forsket på misjonshistorie, og spesielt historier om misjonærbarn i Det Norske Misjonsselskap (NMS). Hun påpeker at forståelsen av misjonsbegrepet har endret seg betydelig siden 1980-tallet.

Denne endringen skjøt særlig fart etter IRIS-rapporten i 2009, hvor det blant annet ble avdekket at 14 prosent av misjonærbarna hadde opplevd seksuelle overgrep på internatskoler.

Nå har Det Norske Misjonsselskap forlatt tanken om å sende ut barnefamilier til områder i verden det er krevende å bo i.

– Du finner ikke lenger de tradisjonelle misjonærene som var villige til å ofre alt, sier Tjelle.

Hun har likevel inntrykk av at idealet om «den offervillige misjonæren» i større grad lever i Misjonssambandet.

Historikeren tror det kan være noe av grunnen til at misjonærbarndebatten i større grad pågår i Misjonssambandet, sammenlignet med andre misjonsorganisasjoner.