Misjonærer får lov til å tale i tunger
Misjonsorganisasjonen til USAs største protestantiske kirkesamfunn løsner på restriksjoner angående tungetale, dåpssyn og skilsmisse.
I over ti år har International Mission Board (IMB), som er misjonsorganisasjonen til Sørstatsbaptistene, avvist å sende ut misjonærer som taler i tunger eller har vært uenige i kirkesamfunnets dåpssyn. Reglementet har også hindret å bruke mennesker som er skilt eller har tenåringsbarn, i misjonstjeneste.
USA: Langt færre kaller seg kristne
Sørstatsbaptistene er kirkesamfunnet til verdensevangelist Billy Graham. Det var også i denne sammenhengen de tidligere presidentene Jimmy Carter og Bill Clinton vokste opp, men senere har de meldt seg ut. I Kristen–Norge er Saddleback Church i California, der Rick Warren er pastor, den mest kjente sørstatsbaptistiske menigheten, om enn ikke den mest typiske i sin sammenheng.
Senker ikke listen
Sørstatsbaptistene har en sterk tradisjon for å drive offensivt misjonsarbeid. IMBs president David Platt forklarer at drivkraften bak justeringen av reglementet er å samle alle de sørstatsbaptistiske menighetene under organisasjonens erklæring om hva de tror på og forkynner. Hensikten er å sende ut så mange misjonsteam som mulig til mennesker og steder der evangeliet ikke er kjent.
– Det dreier seg ikke om å senke listen for potensielle kandidater, understreket Platt da endringene ble presentert i forrige uke.
Organisasjonen har rundt 4.800 misjonærer verden rundt, men antallet har stupt de siste tiårene. I 2009 var tallet 5.600. Med flere på vei ut i pensjon, har Platt advart om at de raskt kan være nede i 4.200.
Skeptisk til svermeri
Fram til nå har misjonærer som taler i tunger eller har praktisert personlig bønn i tunger, umiddelbart blitt avvist som mulige utsendinger. I forrige uke valgte ledelsen å fjerne dette som automatisk diskvalifikasjon. Samtidig understreker Platt at dette dreier seg om hvordan man arbeider med rekruttering av potensielle misjonærer, ikke om hvordan misjonærer skal arbeide på feltene.
Sørstatsbaptistene er blant kirkesamfunnene sterkt vektlegger Bibelens autoritet. Tungetale er et eksempel på en nådegave som man mener hadde sin funksjon i den første kristne tid, men at situasjonen ble en annen etter at Det nye testamente var samlet. En av betenkelighetene er at mennesker skal tro at de får direkte åpenbaringer fra Gud. og dermed fører både seg selv og andre bort fra Skriften.
Tross den nye åpningen kan for sterk vekt på tungetale utløse disiplinære reaksjoner. Ledelsen opplyser at ansettelsesforhold kan avsluttes hvis misjonærer formidler at bestemte nådegaver er normative for alle eller vektlegger dem på en måte som skaper spenninger i misjonsarbeidet.
Karismatisk utfordring
Tungetale blir særlig forbundet med pinsemenigheter og andre karismatiske sammenhenger. Det er likevel en gammel kristen praksis. I Det nye testamente fortelles det om mennesker som ba på et språk det ikke kunne, forsto eller hadde kontroll over. Med pinsevekkelsen på starten av 1900–tallet fikk fenomenet et nytt oppsving, etter at det for en stor del hadde vært ute av bruk gjennom flere hundre år. Den karismatiske bølgen som har gått over den sørlige halvkule de siste tiårene, har utfordret også sørstatsbaptister. Det var bakgrunnen for restriksjonene som IMB innførte i 2005.
Kirkehistorieprofessor Bill Leonard ved Wake Forest Divinity School mener endringene vitner om hvor sterke de karismatiske impulsene er blitt.
– I så mange deler av verden er disse karismatiske erfaringene normative. Religiøse grupperinger som står imot dem, blir liggende bak i evangeliseringsarbeid, sier Leonard til Religion News Service.
Mer fleksible
Skilte kandidater har hittil bare kunnet bli utsendt på korte oppdrag for IMB. Nå blir det også åpnet for at de kan brukes i langvarig tjeneste, men det kommer an på blant annet omstendighetene rundt skilsmissen og kulturen de skal arbeide i.
Tenåringsforeldre blir også mulige kandidater. Før var det ikke åpning for dette av hensyn til utfordringene det vil innebære for ungdommer å bli rykket opp fra sine vante omgivelser og flyttet til en annen kultur. Heretter vil man vurdere dette fra sak til sak.
«Eksempelvis kan det være annerledes med en familie som vurderer et langvarig opphold i en isolert afrikansk landsby enn en familie som vurderer ett års tjeneste i London», heter det på organisasjonens nettsider.
Misjonskandidater må uansett være medlemmer i en sørstatsbaptistisk menighet og vise at de har et «intimt, voksende forhold til Kristus». Tidligere regler krevde at misjonskandidater måtte være døpt i en sørstatsbaptistisk menighet eller i en menighet som hadde samme dåpssyn, skriver Christianity Today. De som var døpt i menigheter som ikke trodde på «eternal security» – en tanke om at sanne kristne ikke kan miste frelsen – eller en menighet som så dåpen som et sakrament, ble avvist. De nye reglene sier at de som er døpt med full neddykkelse og er medlemmer av en sørstatsbaptistisk menigheter, kan bli kandidater.