Misjonærpar samler inn penger til egen lønn

Ekteparet Hilde og Alf Halvorsen er for veteraner å regne i Normisjon. I 36 år har de arbeidet med å utbre evangeliet i Vest-Afrika. De siste årene har de jobbet delvis i Norge og delvis i Mali. Tre år før Alf går av med pensjon, skal de prøve ut en ny ordning der de aktivt samler inn lønn til seg selv.

– Nå skal vi begynne å sende ut fellesbrev og få misjonsvenner til å støtte oss jevnlig, sier Hilde på telefon fra Mali.

Nye lønnsordninger

Dag-Håkon Eriksen, internasjonal leder i Normisjon, bekrefter at ekteparet skal prøve å få finansiert sin lønn via frivillige gaver, men understreker at initiativet kom fra dem selv.

Normisjon ønsker å prøve ut nye lønnsordninger i årene fremover. Stram økonomi er en årsak, men minst like viktig er det at mange henvender seg til organisasjonen med et ønske om å reise ut.

– Da har vi kanskje ikke en ledig stilling til den eller de som spør. I slike tilfeller tenker vi at det hadde vært ønskelig med en dialog der vi ber dem om å bygge en støttebase som vil gjøre det mulig for dem å bli sendt. Slik fungerer det mange andre steder i verden.

– Tenker dere at dette er den nye måten å sende ut misjonærer på?

– Ja, særlig hvis folk eier eget hus i Norge og har en grei økonomi. Det gjelder spesielt i situasjoner der man drar ut på et kortere opphold.

Eriksen understreker at de som reiser ut for organisasjonen vil få både forsikring og pensjonsrettigheter. Normisjon vil også betale arbeidsgiveravgift for de det gjelder.

Dårligere vilkår

– Ut over dette tenker vi at slike ordninger kan være greiere for voksne å forholde seg til enn for barn. Vi kjenner til fortellinger om barn av misjonærer som har opplevd det vondt at de hadde dårligere råd enn andre misjonærfamilier. Slike opplevelser ønsker vi å forebygge, blant annet gjennom våre lønnsavtaler.

Samtidig ser NOR-MAF at individuelle lønnsavtaler kan være en god mulighet både for organisasjonen, for enkelte utsendinger og spesielt for de uten forsørgeransvar som har en trygg og ordnet økonomi.

– Derfor har vi sagt oss villige til å drøfte nye lønnsordninger med ledelsen i Normisjon. Men det er et premiss fra vår side at det er en prøveordning, ikke en normalordning, understreker han.

Ruge ser flere fordeler med tette bånd mellom givere og utsendinger, som økt motivasjon og giverglede, men han ser også utfordringer.

– Vi tror det er sunt med litt avstand. Det gjør det lettere å sette de rammene rundt seg som man trenger både når man er ute og når man er på hjemmebesøk.

Han understreker også behovet for stabilitet og forutsigbarhet for de som reiser ut.

– Det er viktig at stillingen man har er trygg, uavhengig om engasjementet blant giverne skulle endres dramatisk.

Risiko

Hilde og Alf Halvorsen frykter ikke at det skal bli for tette bånd mellom misjonær og giver. Tvert i mot.

– Hvis man ikke har tett kontakt og tilgang til god informasjon, påvirker det automatisk forbønn og givertjeneste, sier Alf.

Han ser faren for at giverne hjemme får ansvar for å gi og be, mens de helst bør holde seg på god avstand fra selve misjonsarbeidet ute.

– Jeg tror at Normisjon må ta den risikoen det er at forsamlingene kommer tettere på arbeidet ute og kan påvirke beslutningsprosesser. Når alt kommer til alt er det Norkirkene som har mest greie på menighetsbygging, som er en viktig del av det vi holder på med ute.

Alf Halvorsen tror ikke det vil bli så vanskelig for nye misjonærer å samle inn penger til egen lønn.

– Yngre utsendinger vil i mye større grad være knyttet til lokale kirker og forsamlinger. Det tror jeg vil ta av. I neste omgang vil det føre til at Norkirkene i enda større grad får vise den misjonskraften de egentlig har, fordi de vil ha større frihet til å sende kvalifiserte mennesker.

Han siterer den kjente, amerikanske pastoren Rick Warren som sa at «vi må velge mellom vekst og kontroll».

– Det skal selvsagt være faglig kontroll med det som skjer ute, men nær kontakt med arbeidet ute er en forutsetning for at misjonsvenner i Norge får et sterkere eierskap, sier Halvorsen.