Misjonsfinans: Han fikk problemer da sjefen kom med en reiseregning fra Etiopia

Dagen har fortalt om problemene Misjonsalliansen har hatt med banker som har gitt lån til fattige mennesker i Ecuador og Liberia.

Christopher Andersen (41) var i flere år økonomidirektør i selskapet som forvalter organisasjonens bankvirksomhet, AMAS.

Ut fra egne erfaringer stiller han store spørsmål ved etikken i selskapet.

Fra kontorlokalet i Kristiansand var Andersen med på å forvalte to milliarder kroner i utlån fordelt på 140.000 lånekunder på tre kontinenter. Han var ansatt fra 2017 til 2022.

Stilte kritiske spørsmål

Andersen hadde jobbet elleve år i banken Nordea og forteller at han var tiltrukket av Misjonsalliansens globale virksomhet og kristne profil. Han fikk snart et særlig ansvar inn mot banken i Liberia og opplevde at han hadde en jobb som passet med egne verdier.

Et godt forhold til sjefen hadde han også den første tiden. Senere skulle dette skjære seg fullstendig.

– Etter mitt syn skyldes det at jeg stilte en del kritiske spørsmål, spesielt relatert til pengebruken, forteller Andersen.

Slik ble misjonsbanker et millionsluk

– Tok med kona på jobbtur

Han opplevde å komme inn i en organisasjon med høy bevissthet om pengeforvaltning. I tillegg til jobben som økonomidirektør i AMAS var han styremedlem i banken Diaconia i Liberia.

Han forteller om en situasjon kort tid etter at han ble ansatt i selskapet. Den oppsto i forbindelse med en kombinert strategisamling og mikrofinanskonferanse i Latin-Amerika.

– En AMAS-leder hadde med seg sin kone. Hun hadde ingen formell rolle eller noe med denne samlingen å gjøre. Jeg forsto ikke helt bakgrunnen for dette.

– Og AMAS betalte for henne?

– Ja, det var i hvert fall det som ble gjennomført den gang, sier Andersen.

Han hevder at den samme lederen to år på rad tok med seg egne barn til Ecuador. Andersen sier arbeidsgiver også dekket disse turene.

Hotell i to måneder

Men den tidligere økonomidirektøren skulle få flere saker å reagere på.

– Den samme lederen tok med seg hele familien til Etiopia og bodde to måneder på Hilton. På AMAS sin regning.

Andersen sier det var flere ansatte som reagerte. Han har gitt Dagen innsyn i bilag som dokumenterer de ulike utgiftene til den omstridte turen og korrespondansen som fulgte mellom flere ledere i etterkant.

Norsk misjon kvitter seg med enda en fattigbank

– Dette var et opphold initiert av lederen selv og med en entydig egeninteresse. At AMAS skulle dekke kostnader, oppfattet jeg derfor som helt unaturlig, sier Christopher Andersen.

– Hvordan var dette mulig?

– Det er et godt spørsmål. Det praktiske er en ting, tenkningen som ligger bak er noe annet. Utfordringen med etiske problemstillinger er at de til en viss grad er subjektive og avhengig av eget «kompass». Der må jeg vel konstatere at vi var skrudd sammen litt ulikt, forteller han.

Misjonen var nær ved å signere en avtale til 200 millioner. Så stupte verdien

– Da jeg ble bedt om å godkjenne utlegg, ønsket jeg ikke å gjøre det. Da jeg tok opp problemstillingen, forsto jeg det slik at det var gitt en slags «uoffisiell» godkjennelse på dette som det ble vanskelig å gå tilbake på. AMAS-styret ble etter hvert involvert og ga da sin formelle godkjennelse, sier den tidligere økonomidirektøren.

– Lever av tillit

Christopher Andersen sier han normalt alltid deltok på styremøter, men at han ikke var med på behandlingen i styret og heller ikke fikk dokumentasjon om den. Han sier at denne episoden trigget en reaksjon i ham.

– Jeg klarte ikke å riste av meg tanken på at dette var i strid med god forvaltning og tenkte at det umulig kunne være i tråd med organisasjonens eller givernes intensjoner for midlene vi forvaltet, fortsetter han.

Misjonsalliansen har solgt bank

Andersen sier det ofte ble kommunisert at organisasjonen lever av tillit. Han mener de nevnte transaksjonene brøt med disse verdiene.

– I henhold til de etiske retningslinjene er man da forpliktet til å si ifra, sier Andersen.

– Et slags punktum

Christopher Andersen sier han tok kontakt med tillitsvalgte og har forstått i ettertid at det ble sendt inn et anonymt varsel etter Etiopia-turen.

Dette har ikke Andersen selv sett. Han er også usikker på hvem som var avsender.

– I en så liten organisasjon som vår var det vanskelig å vite hvem man skal snakke med. Valget falt på de tillitsvalgte, og jeg opplevde støtte der. For min del ble det satt et slags punktum for saken. Samarbeidet fortsatte, om så med en litt annen stemning enn tidligere, forteller Andersen.

Malene Gjerdrum er den tillitsvalgte Christopher Andersen sikter til. Heller ikke hun jobber lenger i Misjonsalliansen. Gjerdrum bekrefter overfor Dagen at hun har kjennskap til «flere punkter» i hans versjon, men ønsker ikke å kommentere saken ytterligere.

– Ekstremt ubehagelig

Den vesle AMAS-staben på Tangen i Kristiansand var ifølge Andersen noe preget av hendelsene. Men det var pandemi og hjemmekontor, og de ansatte måtte sjelden møte hverandre ansikt til ansikt.

– Hvordan var arbeidsmiljøet etter dette?

– Jeg opplevde det som kjøligere. Mer distansert. Kanskje naturlig nok når man utgjør 50 prosent av den lokale staben. Det var ekstremt ubehagelig. Jeg følte meg alene og tenkte at jeg hadde gjort noe galt. Samarbeidet med banken og de stedlige representantene i Liberia var imidlertid godt, noe det hadde vært hele tiden, sier Andersen.

– Svært gode skussmål

Rune A. Øygard var stedlig landdirektør for Misjonsalliansen i Liberia og Sierra Leone fra januar 2015 til mars 2020. Han forteller om et svært godt samarbeid med Andersen.

Øygard var også styreleder i den AMAS-eide banken i Vest-Afrika.

– Christopher kom inn som styremedlem i Diaconia ganske umiddelbart etter oppstarten hans i 2017. Gitt hans bankerfaring og internasjonale bakgrunn representerte han en verdifull kompetanse for oss. Vi samarbeidet svært godt i hele perioden og håndterte utfordringer sammen og hadde tett oppfølging, både stedlig og digitalt. Christopher og jeg hadde en samstemt oppfatning om hva som var etisk rett og godt fundert. Både vi på landkontoret i Liberia og alle andre han samarbeidet med der nede, vil gi ham svært gode skussmål. Det er min helt klare oppfatning, framholder Øygard overfor Dagen.

– Jeg sa «OK, Gud, hvis du kan bruke en bankmann, så ombestemmer jeg meg»

Han sier banken i Liberia ble drevet med «kontinuerlig fokus på kristne, etiske verdier.»

– Det ble arrangert workshops, holdt andakter og jobbet tett med spesielt ledergruppen i banken. Vi hadde et bevisst og kontinuerlig fokus på kristne ledelsesprinsipper og hvorfor vi var der. Selv om det var utfordringer, ikke minst knyttet til korrupsjon og lønnsomhet, var dette en konstruktiv og fin tid, sier Rune A. Øygard til Dagen.

«Syltynn og klønete»

Etter at Christopher Andersen hadde en lengre permisjon i 2020, endret situasjonen seg i AMAS-staben. Han forteller at han ble tilbudt en annen stilling, nemlig som investeringsdirektør med ansvar for oppfølging av misjonens bank i Liberia.

– Økonomidirektørtittelen skulle da fjernes. Dette kom helt uventet, kun to dager etter at jeg var tilbake, sier Andersen.

Han kaller argumentasjonen «syltynn og klønete formulert».

– Det sentrale poenget var at det måtte bli mer reising utenlands. I dialogen var det uvillighet til å gjøre dette skriftlig, til tross for at jeg anmodet om det. På grunn av åpenhet om familiesituasjonen visste sjefen at dette også var en jobb jeg ville ha vanskelig med å påta meg, sier han.

– Opplevde du at de ville kvitte seg med en brysom medarbeider?

– Det var slik jeg opplevde det, ja. I hvert fall bort fra det ansvarsområdet som hadde skapt utfordringer. For egen del var det den mest krevende fasen i mitt profesjonelle liv, og dette endte med å koste meg mye.

Misjonsalliansen med 42 millioner i underskudd

– Hva skjedde da du ikke ble med på endringen?

– Jeg opplevde at dialogen ble anstrengt. For min del var ikke økt reising utenlands og degradering forenlig med min familiesituasjon, verdier eller de gode tilbakemeldingene jeg hadde fått gjennom ansettelsesforholdet. Oppsummert ble presset så stort at jeg møtte veggen i mars 2021. I forbindelse med et dialogmøte bestemte jeg meg for å være helt ærlig med leder. Mistillit til hans utførelse av rollen og hans personalbehandling var hovedårsak til at det ikke ble rett for meg å jobbe i AMAS.

– Hvordan ble dette budskapet mottatt?

– Kjølig og distansert. For egen del var det vanskelig å levere en så tydelig tilbakemelding, og jeg skjønte jo at det kom til å bli svært vanskelig å komme tilbake. Det var en trist erkjennelse, for det var mye jeg ønsket å fortsette med.

– En personalsak

Dagen har vært i kontakt med lederen som er omtalt i denne saken og som Andersen fikk et vanskelig forhold til. Vedkommende er ikke lenger ansatt i AMAS og skriver dette i et tilsvar:

– Jeg er kjent med hvordan han har opplevd tiden sin i AMAS. Påstandene som berører hans arbeidssituasjon og avgang er det ikke riktig av meg å kommentere av hensyn til konfidensialitet, da dette dreier seg om en personalsak. Når det gjelder reisene, er det riktig at AMAS ved to anledninger dekket flybillett for ett familiemedlem i forbindelse med en jobbreise. Arbeidet som leder av AMAS påførte til tider familien min stor belastning på grunn av omfattende reisevirksomhet, så ved to anledninger fikk jeg dekket reise for ett familiemedlem som medfølgende på jobbreiser. Dette var en kompensasjon for arbeidet mitt, som innbefattet betydelig reisevirksomhet, avklart med arbeidsgiver og som jeg har innberettet til skattemyndighetene.

– Hva er din kommentar til hans versjon av Etiopia-turen?

– Når det gjelder oppholdet i Etiopia, hadde AMAS en strategi om å etablere seg i flere land. Vi så muligheter i Etiopia, og i dialog med styret ble vi enige om å gjennomføre et forprosjekt med tilstedeværelse i Etiopia. Misjonsalliansen hadde ikke landkontor eller utsendinger i Etiopia, og det var nødvendig å få mer kjennskap til våre muligheter for å drive vårt arbeid der, før vi gikk videre i planleggingen. Min kone var i fødselspermisjon, og siden oppholdet var av en lengre varighet, var det naturlig at familien ble med. Jeg betalte selv flybilletter til alle familiemedlemmer. Valg av bosted ble gjort på bakgrunn av en totalvurdering, både av pris, beliggenhet, sikkerhet og lignende.

– Hva er din kommentar til hans versjon av det som skjedde da han tok opp denne saken?

– Dette er en personalsak, så det kan jeg ikke kommentere.

Dagen har stilt ham flere oppfølgingsspørsmål, som han avstår fra å kommentere.

Bekrefter varsel

Geir Isaksen er styreleder i Misjonsalliansen og bekrefter at han 31. januar 2022 mottok en e-post fra Christopher Andersen – «med et varsel som inneholdt mye av den informasjonen som nå gjengis i Dagen.»

– Før dette var jeg ikke kjent med denne historien, noe som vel også var ganske naturlig da jeg kom inn i styret i juni 2021, altså en god stund etter at de sakene varslet omhandlet hadde funnet sted, opplyser Isaksen i et skriftlig svar til Dagen.

Styrelederen forteller videre at varselet ble behandlet etter de reglene som gjelder for varslingssaker i Misjonsalliansen.

– For å unngå forvirring vil jeg legge til at det varslet jeg mottok kom under fullt navn, og ikke må forveksles med det anonyme varslet som var sendt til styret i AMAS tidligere.

– Hva er din kommentar til Andersens historie?

– Det vil ikke være riktig av meg å kommentere innholdet i en slik varslingssak i media.

– Hva er din kommentar til hans versjon av Etiopia-turen?

– Igjen, det kan jeg ikke kommentere.

– Hva er din kommentar til hans versjon av det som skjedde da han tok opp denne saken?

– Jeg skjønner at han selv har opplevd dette som belastende, men igjen må jeg si at det ikke er riktig av meg å gi en kommentar til innholdet i saken.

– I hvilken grad har kritikken fra Andersen fått konsekvenser for organisasjonens rutiner og regler for pengebruk og økonomistyring?

– Jeg mener at Misjonsalliansen har gode rutiner og regler for pengebruk og økonomistyring. Samtidig er det viktig å lære av de erfaringene vi gjør oss slik at rutiner og regler kan forbedres når det oppstår avvik av ulike slag. Igjen vil jeg ikke kommentere denne varslingssaken, men si at det har vært et pågående arbeid med rutiner og regler, svarer styreleder Isaksen.

– Ikke gå inn på Andersens historie

Misjonsalliansen får i hovedsak sine inntekter fra private givere og statlige bistandsmidler.

– Hvordan passer Andersens historie inn i en fortelling om en organisasjon som lever av tillit fra disse inntektskildene?

– Misjonsalliansen må hver dag gjøre seg fortjent til givernes tillit. Det betyr at vi også må rette opp i feil og mangler i organisasjonen når dette blir avdekket. Men igjen vil jeg ikke gå inn på Andersens historie konkret. Det vil ikke være riktig overfor noen av de involverte i denne saken, svarer styreleder Geir Isaksen.

– Grundig forundersøkelse

Andreas Andersen var generalsekretær i Misjonsalliansen da Christopher Andersen meldte fra om sine opplevelser.

Om Etiopia-turen sier også Andreas Andersen at styret i AMAS på den tiden arbeidet med strategi for å prøve å utvide virksomheten til nye land.

– Og daglig leder i selskapet fikk i oppgave å lede dette arbeidet. Reisen til Etiopia var etter styrets vurdering nødvendig for å gjøre en grundig forundersøkelse for det som siden skulle bli en stor nysatsing for AMAS. Det praktiske rundt reisen ble avklart med styrets leder, som hadde ansvar for å følge opp daglig leder.

– Hvordan reagerte du da du fikk kjennskap til denne historien første gang?

– Styret i AMAS behandlet saken og tok den på alvor. Det anonyme varselet som omtales ble også behandlet etter gjeldende prosedyrer. Utover det er det vanskelig for meg å kommentere av hensyn til konfidensialitet, skriver han til Dagen.

Andreas Andersen sluttet som generalsekretær for to år siden og er i dag kirkeverge i Kristiansand.

– I hvilken grad vil du si at kritikken fra Andersen fikk konsekvenser for organisasjonens rutiner og regler for pengebruk og økonomistyring?

– AMAS har etter min oppfatning hatt gode rutiner og regler for pengebruk, og disse har naturlig nok utviklet seg i takt med selskapet. Etter hvert som organisasjonen vokste fra to til flere ansatte og porteføljen ble større, har AMAS jobbet med forbedring av rutiner og prosesser, svarer han.

– Hva tenker du om at han står fram med sin historie fra tiden i AMAS?

– Spørsmål knyttet til forholdet mellom ansatt og arbeidsgiver kan jeg ikke kommentere, svarer den tidligere generalsekretæren.

– Helt naturlig

Lars Langsrud var styreleder i AMAS i den aktuelle perioden. I likhet med tidligere generalsekretær sier han at reisen til Etiopia kom i stand for å undersøke muligheten for å utvide arbeidet.

– Verken Misjonsalliansen eller AMAS hadde utsendinger i Etiopia. Så da vi ba ham om å reise til Etiopia i to måneder, var det helt naturlig at han fikk anledning til å ta med seg sin familie, skriver Langsrud til Dagen.

Også han framholder at lederen betalte flybillettene til familiemedlemmene selv.

– Du sier at dere ba den aktuelle lederen om å reise til Etiopia i to måneder. Christopher Andersen sier at «det var et opphold initiert av lederen selv»?

– Strategien for AMAS, utarbeidet av styret og MA, var å se på alternativer for å utvide virksomheten til andre land, for eksempel Etiopia. Det er naturlig at det er daglig leders oppgave å utrede muligheten for dette og initiere et forprosjekt. Oppholdet hans i Etiopia var en naturlig konsekvens av dette og var en god løsning for AMAS med tanke på at vi trengte hans kompetanse «on site» over en viss tid for å gjennomføre de nødvendige forundersøkelser og etablere kontakter. Vi anså dette som en tjenestereise og så ikke noen grunn til å gi den særskilt behandling i styret. Vi ønsket at den skulle la seg gjennomføre og vi tilrettela så godt vi kunne for det, svarer Langsrud.

– Hva er din kommentar til hans versjon av det som skjedde da han tok opp denne saken?

– Jeg anser dette som en personalsak jeg ikke ønsker eller kan kommentere.

– Hvordan reagerte du da du fikk kjennskap til denne historien første gang?

– I AMAS styret tok vi varselet på alvor og behandlet det. Jeg kjenner meg trygg på at vi i AMAS behandlet lederen og hans utgifter ved oppholdet i Etiopia på en korrekt måte. Utover det ønsker jeg ikke å kommentere ytterligere, svarer Langsrud.

Langsrud sitter fortsatt i styret for AMAS.

– I hvilken grad vil du si at kritikken fra Andersen fikk konsekvenser for organisasjonens rutiner og regler for pengebruk og økonomistyring?

– AMAS og Misjonsalliansen har gode rutiner for økonomistyring. Det har vi jobbet godt med i alle år.

– Hva tenker du om at han står fram med sin historie fra tiden i AMAS?

– Jeg kommenterer som sagt ikke dette, da jeg anser det som en personalsak, svarer den tidligere styrelederen i AMAS.

Heidi Sandvand Hegertun, som siden 2022 er generalsekretær i Misjonsalliansen, ønsker ikke å kommentere saken.

Sykmelding og sluttavtale

Christopher Andersen forteller at han var langtidssykmeldt til han i desember 2021 skrev under på en sluttavtale.

Avtalen fratok Andersen arbeidsrett i AMAS.

Han var ute av selskapet i januar 2022.