Misjonsgeneraler: Teologi er viktigere enn noen gang

Som sine forgjengere har både Kjetil Vestel Haga i Normisjon og Gunnar Bråthen i Misjonssambandet prioritert å reise på Lausanne-kongress. Denne uken pågår den i Sør-Korea, og det er fjerde gang den arrangeres.

De 5.000 deltakerne kommer fra 200 forskjellige land og en rekke forskjellige kristne tradisjoner og organisasjoner. Vestel Haga tror det framover blir avgjørende å bygge allianser.

– Vi må jobbe sammen i mye større grad. sier Vestel Haga.

Han og kollega Bråten er gjester i Dagen-podkasten «Tore og Tarjei». Den kommer med daglige episoder under kongressen som varer til lørdag.

Takknemlig for Lausanne-pakten

Bråthen opplever at både fellessangen og samtalene med andre deltakere rundt småbordene i den store hallen gir en sterk opplevelse av samhørighet.

– Det å samles på Lausanne-paktens grunn viser at misjon henger så nøye sammen med den kristne tro. Det er bokstavelig talt en livsnødvendighet, sier han.

Lausanne-pakten ble formulert under den første kongressen i 1974. Fortsatt er den det viktigste grunnlaget for samarbeid på tvers av kristne kirkesamfunn og konfesjoner.

Behov for teologi

– Hvordan ser dere sammenhengen mellom å ha en luthersk identitet og stå i et større konfesjonelt fellesskap?

– Jeg synes det er nydelig, rett og slett. I internasjonal misjon har man i stor grad jobbet med ulike partnere lenge, sier Vestel Haga.

Han erfarer at de står sammen om å nå ut med det kristne budskapet.

– I mitt hode tenker jeg likevel at teologi kanskje er viktigere enn noen gang. Hvis du skal samarbeide bredt, er det viktig å forstå hvor du står, sier han.

Mistenksomme mot lutheranere

Bråten påpeker at nordmenn er vant med at det lutherske er en majoritet. På Lausanne-kongressen erfarer han at det tvert imot er en minoritet.

– Å komme hit og være luthersk, skaper i første omgang nesten litt mistenksomhet. Mange her er vant med at det lutherske står for mye liberal teologi.

Han tror Lausanne-pakten kan hjelpe til med å klargjøre hva som er det essensielle i kristendommen. Det tror han vil ha verdi når det blir mer kontakt globalt og på tvers av kirkesamfunn.

– Det betyr ikke at særpreget til de ulike konfesjonene skal bli borte, men at det er en kjerne som er såpass klar og tydelig at vi kan være enige om den.

Utfordret av utdanningsnivå

Vestel Haga har samtalt med en pastor fra Nepal som forteller om stor kirkevekst, men at lekpastorer kan få problemer med en ny generasjon som tar utdanning. Tilsvarende utvikling har han også hørt om i Sør-Korea.

– Man skal ikke se bort fra at en del av tenkningen vi har i Norge om trosforsvar kan få større betydning når utdanningsnivået stiger og de får problemstillinger som de ikke har hatt før, sier han.

Begge misjonslederne fremholder at det ikke bare er behov for å hente inspirasjon og lærdom fra andre kristne, men også dele erfaringer og innsikt.

Omvendelse og mot

Bråthen synes det gjorde inntrykk at en av de kvinnelige talerne fremhevet omvendelse blant kristne som avgjørende for at misjonen skal gå fram.

Vestel Haga er på sin side utfordret av en annen kvinnelig taler som understreket at at kristne ledere har ansvar for å ta oppgjør med urett. Det minner om en balanse han synes er vanskelig i egen tjeneste.

– I Normisjon er det alltid noen som synes at generalsekretæren burde ment mer om det ene og det andre.

Han spør seg når han er klok og når han er feig.

– Det er viktig å stå for det som er bibelsk rett. Det kan ha store konsekvenser for kirken hvis du ikke våger å stige fram når det er nødvendig, sier han.

Tar opp seksualitet

I samtaler med andre ledere erfarer Vestel Haga at spørsmål om seksuell legning og identitet er noe som utfordrer over hele verden. Han er glad for at Lausanne-bevegelsen tar opp disse temaene i lys av Bibelen.

– Det er jo brennbart. Samtidig er det en greie som berører kirken over hele verden. Da må man faktisk våge det også.

Hele samtalen med Vestel Haga og Bråthen kan høres på iTunes, Spotify og andre tjenester som formidler podkast.