Misjonshus og bedehus

I Norge er det to ulike navn på samme type gudshus: misjonshus og bedehus. Noen kalles det ene, noen det andre. Men husenes funksjon er nokså lik.

Navnenesier noe. Utsendingene på misjonsfeltene skal vite at det finnes en sendemenighet. De samles i misjonsforeninger og misjonshus og misjonsstevner. Det misjonskallet de har fått, er å innvie, sende og ta ansvar for dem de sender ut. Slik svarer de helt konkret på spørsmålet i Rom 10:15: «Og hvordan kan de forkynne uten at de blir utsendt» (Rom 10:15)?

Bedehus – et hus der vi ber! Å være misjonsvenn uten å be, er ikke mulig. Ikke noe hus kan være et misjonshus uten også å være et bedehus. Den største misjonæren gjennom tidene sa det slik: «Be også for oss, at Gud må åpne en dør for Ordet så vi kan forkynne Kristi hemmelighet» (Kol 4:3)!

De fleste av oss skal ikke reise ut. Men vi kan daglig dra ut på bønnens reise og «nedbe velsignelsens fylde» over utsendingene. Og så skal vi be om visdom i møte med utfordringene i lokalmiljøet vårt. For også der er mange som ikke kjenner Jesus.

Ingen kan måle virkningen av bønnen med vitenskapelige instrumenter. Men vi ber i tro, og vi venter store ting av misjonens Herre. En dag blir resultatet synlig.

Måtte alle våre misjonshus være bedehus og alle bedehus misjonshus.

Abraham - min far

15 minutters hellighetUL

Ikke lenger fremmede