Misjonsleder drømmer om flere nedlagte menigheter

Det tverrkirkelige nettverket Sendt Norge er samlet til konferanse i Bergen denne helgen. Fredag formiddag var det fokus på det å ikke lykkes med å plante nye menigheter.

Halvparten unge

Blant de 400 deltakerne er rundt halvparten studenter. Jarleif Gaustad, som er med i ledergruppen i Sendt, ønsket å formidle til «generasjon prestasjon» at det er viktig å prøve.

– Og hvis de ikke skulle lykkes i å plante en ny menighet eller et fellesskap, så ønsker jeg å se et lederskap som heier på at nye ting skjer og prøves ut, sier han til Dagen.

I 2014 skrev nesten 800 deltakere på Sendt Norge under et opprop om å plante 400 nye menigheter innen 2025. 123 nye menigheter har blitt plantet siden 2015.

Større forsiktighet

I Sendt-rapporten fra 2021 går det fram at seks prosent av menighetene som ble plantet i 2005 til 2020, resulterte i nedleggelse.

Til sammenligning viste Sendt-rapporten fra 2016 at nærmere 20 prosent av nyetablerte menigheter ble lagt ned i tidsrommet 2000-2004.

«Det er ulike måter å tolke den lave andelen nedleggelser», står det i den siste rapporten.

Et uformelt kristent fellesskap ble svaret på Geir Olavs bønn

Det blir pekt på at en mulig årsak kan være økt oppfølging, samarbeid og erfaringsutvikling blant menighetsplantere. En annen grunn kan være at man er blitt mer forsiktige med å plante, noe som kan ha bakgrunn i negative erfaringer knyttet til nedleggelser.

– Vi ante ikke hva vi gjorde

Fredag formiddag ble Tor Erling Fagermoen, pastor i Bergen frikirke, intervjuet om da han i tro til Gud plantet et nytt fellesskap i Oslo på begynnelsen av 2000-tallet.

– De bygde rundt Fjellhaug, og jeg kjente på at vi bare måtte gjøre noe, fortalte Fagermoen.

En bønnegruppe ble etablert, og fellesskapet Koinonia tiltrakk seg i stor grad misjonsstudenter og kollegaer fra Fjellhaug.

– Vi hadde ikke «connection» til kulturen vi bygget i. Vi ante ikke hva vi gjorde, og vi gjorde det uten veiledning, sier han i dag.

Fagermoen fortalte at han trodde han skulle bli «den nye Rick Warren» og gjøre noe ingen andre hadde gjort før ham.

– Jeg visste at det ville bli krevende, og jeg sa til Gud at jeg ville gi prosjektet fem år. I januar, fem år senere, ble jeg generalsekretær i Laget, og det vi hadde plantet, døde.

I ettertid tenker han at det ikke var forgjeves.

– Jeg lærte blant annet mye om meg selv og om Gud gjennom det nederlaget, sa han.

– Jeg har en drøm

En av dem som lot seg inspirere av at Fagermoen våget å plante en ny menighet, var Jarleif Gaustad, som arbeider som fellesskapsutvikler i NLM. Via Fagermoen ble han en del av menighetsplanter-nettverket i Norge.

– Takk for at du dro meg inn i det, sa han til Fagermoen.

Sendt-konferansen fortsetter å sette seg høyere mål enn de klarer å nå. Det er bra

I samtalen kom de inn på statistikken fra Sendt-rapporten, som viser at svært få menigheter legges ned.

– Jeg har en drøm om at prosenten på antall nedlagte menigheter skal opp, sa Gaustad, som håper at man fortsetter det gode oppfølgingsarbeidet og at ledere gir unge rom for å prøve.

– Mindre skummelt

Elisa Helgøy (22) og Jon Liljenberg (30) er blant de mange unge som deltar på konferansen. De likte fokuset fredag formiddag.

– Det er viktig at det kommer fram, og det er veldig fint at listen for å starte med menighetsplanting ikke legges for høyt. Det gjør at folk våger å prøve. Ingen er glad i å feile, men her får vi høre at det er rom for det, og da blir det ikke så farlig. Og hvis man i tillegg har ledere i ryggen og folk å stå sammen med, blir det mindre skummelt, sier Helgøy.

Hun er engasjert i Kristent Fellesskap i Oslo og har engasjert seg i et ungdomsarbeid.

– Mitt kall og drøm er å være «kirkens arm» ut mot samfunnet, sier hun.

Jon Liljenberg (30) er engasjert i samme menighet. Han tror at han kommer til å være med å plante et nytt fellesskap.

– Det verste som kan skje, er at en mislykkes. Det er fint at det blir ufarliggjort, og at det settes ord på at «det er noe vi heier fram». Vi må absolutt våge mer, sier han.

– En motsatt bevegelse

Blant dem som har lykkes i å plante en ny menighet, er Jon Georg Fiske, rektor ved Fjellhaug bibelskole i Oslo. Han deltar på Sendt sammen med en gruppe fra bibelskolen.

– Jeg har tro på å gi unge del i det fokuset som er her og la dem få oppleve en motsatt bevegelse; at vi ikke bare legger ned menigheter og kirker, men at vi starter opp nye.

Han tror at vi fremover vil få se en ny generasjon starte nye menigheter og fellesskap.

Selv var han med å starte Vitalkirken på Tøyen i Oslo. De startet planleggingen i 2018 og startet med offentlige samlinger året etter.

For et par år siden startet de med gudstjenester, og nå er de i gang med å plante et nytt fellesskap på Østensjø, som utgår fra Vitalkirken.

– Vi prøver å få til en multipliserende bevegelse der vi ikke bare skal bli store ett sted, men plante ut flere steder. Slik kan vi bli lokalt til stede i flere bydeler, sier han til Dagen.

– Fornyet tro og kall

I dag har Vitalkirken godt over 100 medlemmer. Flertallet har kristen bakgrunn, og rundt halvparten er studenter.

– Hva har vært det mest utfordrende?

– Pandemien, og det å nå ut til vanlige nordmenn som bor på Tøyen.

– Og hva gjør at det har vært verdt alt arbeidet?

– Det er å se mennesker få en fornyet tro og et kall. Vi har også fått se mennesker komme til tro og ta imot Jesus. Det er jo derfor vi driver med menighetsplanting, fordi vi ønsker å nå ny med evangeliet.