Misjonsleder fant et overraskende mønster da han studerte vekkelser
– Gud bruker gjerne personer i ytterkanten av kirkelandsskapet, sier Terje Høyland.
Publisert
Sist oppdatert
Terje Høyland brukte deler av pandemien til å lese om de sentrale vekkelsene i Norge de siste 250 årene. Høyland er internasjonal leder i IMI-kirken i Stavanger, en av de større menighetene i Normisjon.
I Sandnes, der Høyland bor, ble en kort møteserie i 1956 til en stor vekkelse som varte i seks måneder. Den ble senere kjent som Skauge-vekkelsen, etter den inviterte taleren. Johannes Skauge samlet både lokale og langtveisfarende i Høyland kirke.
Annonse
– Politiet måtte stå vakt rundt Høyland kirke for å organisere trafikken, sier Høyland.
Misjonslederen har registrert at ingen av vekkelsene han har lest om ble initiert av at folk trodde at vekkelsen ville komme. Menneskene var travle da som nå, mange var lite interessert i tematikken og flere konkluderte med at vekkelsestiden var forbi, sier han.
Merkelige tegn og under
Høyland mener å ha registrert at når vekkelsen kommer, så handler mye om at «Gud endrer spillereglene» ved at det skjer flere merkelige tegn og under.
– Folk «får besøk» av Jesus hjemme. Det skjer markante helbredelser. Profeter står frem og formidler ting de ikke har mulighet til å vite, sier han.
Høyland peker på vekkelsen i Vrådal i Telemark i 1860-årene som et eksempel.
– Den spredte seg blant annet gjennom en dame som falt i en slags transe. Da hun våknet, hadde hun innsikt som hun ikke kunne hatt på en naturlig måte.
Inviterte enker hjem
Annonse
I «Det blåser på heia», en betraktning fra vekkelsen i Vegårshei, leste Høyland om mannfolk som ble forandret i en slik grad at hele familier kom til tro.
Blant disse er en storbonde som reiste langt inn i skogen og oppsøkte en enke som var i ferd med å gå tom for ved og mat. Bonden inviterte henne til å komme og bo på gården sin, og da hun lurte på hvorfor, fortalte han at Jesus hadde flyttet inn på gårdene på heia, gjenforteller Høyland.
Flere bønder gjorde det samme:
– Det sies at ingen enke bodde alene.
Bruker uventede mennesker
Vekkelseshistoriene fra Norge og andre land har lært Terje Høyland at Gud ofte bruker «uventede» personer.
Han viser til William Joseph Seymour (1870-1922) som var sønn av slaver. På grunn av raselovene fikk han ikke komme inn i klasserommet sammen med de andre elevene på bibelskolen, men måtte sitte på gangen.
– Denne unge afroamerikaneren ble sentral i vekkelsen i Azusa street i USA i 1906. I dag er det pinsevenner i hele verden.
Annonse
Høyland forteller at Skauge, som fikk stå i vekkelsen i Høyland kirke, var en traust og jordnær person, mens paret som ble brukt i Vrådal-vekkelsen var utestengt fra samfunnet.
– Et fellestrekk kan være at Gud gjerne bruker personer som er i ytterkanten av kirkelandsskapet og kanskje ikke er så kjent.
Lytte og be
Bønn er et annet kjennetegn ved vekkelsene, sier Høyland.
Han viser til at det ble bedt over et vers fra Jesaja 64 i et helt år før vekkelsen i Wales.
I Hebridene var det to kvinner som ba om vekkelse på slutten av 1800-tallet. De sendte et brev til en evangelist for å invitere ham til øyene, men han avslo og begrunnet det med at han var opptatt i lang tid fremover. Kvinnene svarte at Gud hadde sagt at han skulle komme.
– Det ble til at han kom. Vekkelsen kom også. Det handler om å få tak i hva som er på Guds hjerte. Det var viktig å lytte og være lydig.
– Vekkelse skjer fremdeles
Annonse
Høyland er tett på IMI-kirkens arbeid i Kambodsja og forteller om vekkelsen som skjer i landet nå. Tall fra den nasjonale kirken tyder på at minst 16 000 mennesker har tatt i mot Jesus det siste året. Totalt regner man med at 125 000 er blitt kristne de siste tolv årene, sier han.
– Vekkelse skjer fremdeles, sier Høyland, som er oppmuntret av det han får lov til å se på tett hold.
Ingen mal for vekkelse
Selv begynte Høyland å lese om vekkelse fordi han regner seg som evangelist og «unner folk å komme til tro på Jesus».
– Jeg har interesse av å lære av dem som har gått foran.
Noe av det han håper å forstå, er potensialet som finnes i en vekkelse og hvor stor del av samfunnet som kan bli forvandlet. Han tror svaret ligger i «forvaltningen» av vekkelsen.
Høyland ser at vekkelsen i Norge har kommet både i det som var Den norske (stats-)kirke og i frikirkene.
– Det virker ikke som det er en mal for vekkelse, men 250 år etter Hans Nielsen Hauge er det fremdeles mulig å se hvilke bygder han besøkte. Dette har sin logikk i åndsfylden som Hauge mottok, avslutter han.
