Misjonsleder mener konflikten i Sudan er spesielt bekymringsfull for kristne

Sudan i Øst-Afrika opplever for tiden stor uro.

Konflikten i landet bygger på en maktkamp mellom to generaler, hærsjefen Abdel Fattah al-Burhan og lederen for den paramilitære styrken RSF, Mohamed Hamdan Dagalo.

Ingen av dem vil strekke våpen eller gi fra seg makten uten kamp.

Midt i de voldelige sammenstøtene mellom de væpnede styrkene går sivile liv blant befolkningen tapt.

En befolkningen som trodde på endring, demokrati og mer frihet etter at tidligere president Omar al-Bashir ble styrtet i 2019.

I stedet har de opplevd et kupp i 2021 og nå er landet igjen på randen av borgerkrig.

– Det er som at hele landet rykker tilbake til start. Det er fortvilende, sier «Mehari Fikiru».

Han er representerer den internasjonale misjonsorganisasjonen Åpne Dører i Sudan og Øst-Afrika.

Av sikkerhetshensyn velger vi å ikke bruke hans ekte navn.

Mehari mener konflikten ikke bare rammer sivilbefolkningen hardt – også kristne bør være spesielt bekymret.

Isolasjon og strømbrudd

Som følge av sammenstøtene og uroen holder folk seg stort sett innendørs.

Spesielt i hovedstaden Khartoum, hvor de fleste av kampene pågår, kan selv en tur på butikken være farlig. Skuddene både høres og merkes i gatene, ifølge Mehari.

– Dagliglivet er helt snudd på hodet. I tillegg til faren for å bli skutt, risikerer folk å stå uten mat og drikke. Strømmen er allerede gått mange plasser, sier han.

For de kristne er isolasjonen et stort problem. Av de rundt to millioner kristne som Åpne Dører mener finnes i Sudan, anslår de at mange tilhører såkalte husmenigheter.

– Når de ikke kan besøke hverandre, og strømmen er ute, får de ikke noe fellesskap. Og brorskapet er så utrolig viktig, spesielt for de som har konvertert, sier Sudan-eksperten.

Islam er den vanligste religionen blant Sudans 46 millioner innbyggere.

Ekstremister får innflytelse

Meharis hovedbekymring overfor de kristne i Sudan dreier seg om innflytelsen til islamistiske grupper i landet.

Han forteller at ekstremistene var lite fornøyde da landet i 2019 dreide seg i en mer demokratisk og livssynsåpen retning. De ønsker et islamistisk styrt Sudan, med strenge straffer blant annet for konvertitter.

– Det ville vært forferdelig om vi kommer tilbake dit. Vi kristne frykter at den nåværende krisen gjør det mulig for islamister å påvirke situasjonen i Sudan politisk og gjeninnføre sharialover i landet. Når kaoset rår kan de lettere komme inn og si: «Som du ser fungerer ikke demokrati. La oss gå tilbake til tiden med islamsk lov».

– Hvilke konsekvenser får det for kristne i landet om ekstremistene lykkes?

– Allerede nå blir kristne behandlet som annenrangs borgere. Men vi hadde et håp om sakte bedring etter 2019. Dessverre ser det ikke lyst ut nå. Blir Sudan på nytt et land med sharialover kan kristne risikere å bli både forfulgt og drept som følge av troen.

Håpet lever

I en situasjon som beskrives som kaotisk, farlig og usikker, mener Mehari at det finnes håp.

– Håpet vårt er i Gud. Og i befolkningen i Sudan. De er vant til å takle motgang og konflikter. De har en motstandsdyktighet som er vanskelig å beskrive med ord, sier han.

Mehari forteller at kristne i Sudan har et stort hjerte for evangelisering.

– Kirkeledere og pastorer jeg snakker med sier at folkene deres ikke er bekymret for seg selv i denne tiden. De er bekymret for at de ikke får vært ute og delt de gode nyhetene. Sånt er både sterkt og oppmuntrende for meg å høre, sier Åpne Dører-kontakten.

– Hva ber dere om akkurat nå?

– Om sikkerheten til innbyggerne. Om at konflikten skal stanse og at demokrati og menneskerettigheter ikke skal forsvinne i dragsuget. Så vil jeg takke for alle som ber for oss og vårt folk. Det betyr mer enn dere i Europa og Norge kan tenke dere at de blir støttet og sett, sier Fikuri Mehari.