Misjonslederen ba for 100 personer, men så ingen helbredelser

Terje Høyland, misjonsleder i IMI-kirken i Stavanger, forteller at han tror mer på Guds Ord enn på egne følelser og erfaringer.

I Bibelen leste han om under og tegn og valgte å tro at det kan være en realitet også i dag. Derfor fortsatte han å be for syke mennesker han møtte.

– Jeg var dypt fortvilet

– Jeg tror jeg ba for minst hundre mennesker i løpet av ett år. Hver gang jeg ba for nye tenkte jeg at «det kommer sikkert ikke til å skje noe denne gangen heller». Jeg var dypt fortvilet, for realiteten i Bibelen er jo en helt annen, sier han.

I oktober 2008, på Vigrestad misjonssenter, kom vendepunktet. Der fikk han be for en kvinne som ikke kunne løfte hendene over hodet og som var sykemeldt fra jobben.

– Jeg husker at vi ba først en gang, så en gang til og så en tredje gang. Da skjedde det. Kvinnen ble helt helbredet og kunne gå tilbake på jobb mandagen etter, forteller han.

«Ikke la dette være et blaff»

På vei hjem husker han at han sukket til Gud: «Ikke la dette være et blaff. La det skje igjen».

Etter den første helbredelsen begynte Høyland å føre en slags dagbok på iPaden hver gang han ba for noen som ble helbredet. Misjonslederen har bedt for mange mennesker gjennom årene - både i Norge og i Kambodsja, der IMI-kirken har et misjonsarbeid.

Der har han vært vitne til ulike typer helbredelser. Også i Norge har han erfart Guds inngripen i menneskers helse.

Et eksempel på det er Astrid Ljosland som bor på Moi i Rogaland.

Store smerter nederst i ryggen

Hun forteller til Dagen at hun hadde store smerter nederst, bak i ryggen.

– Jeg hadde vært hos fysioterapeut uten at det hjalp. At det ble tilbudt forbønn for syke på en julemesse var uvant, men samtidig fint, sier hun.

Hun forteller at Høyland la hendene på det området der hun kjente smerten. Plutselig forsvant den helt.

– Men varmen på det punktet der helbredelsen skjedde, varte i flere timer. Det var en veldig spesiell opplevelse. I etterkant har jeg ikke hatt vondt i ryggen, sier Ljosland.

Førte logg over helbredelser

Med årene har Høyland sett mange helbredelser. I flere år skrev han utførlig om dem. Da tallet kom over 500, sluttet han.

– Perioden der jeg ba for folk og ingen ble helbredet, har lært meg mye. Jeg innså at jeg var totalt hjelpeløs og avhengig av Gud i alt. Det er like umulig å fikse en lillefinger i egen kraft som å se at kreft forsvinner. Min erkjennelse er at om ikke Gud griper inn, så skjer det ingenting.

Høyland har også bedt for mange mennesker som ikke har blitt helbredet. Han nevner konkret moren som døde av kreft og en annen kreftsyk kvinne han ba for i rundt ti år.

– Vi må ta smerten på alvor

– Jeg tror at vi i våre menigheter må ta på alvor den smerten man kjenner når man ikke ser Guds inngripen. Det er viktig at vi gir dem trygge og gode fellesskap samtidig som vi gir rom for å be for syke.

Selv tror han at tiden der han ba og ingenting skjedde, lærte ham mye om det å være sant menneske og sann åndelig.

– Når helbredelsen uteblir, må vi ikke overlate talerstolen til våre mangelfulle erfaringer. Kanskje er det noe av det som har skjedd i Norge; at mangelfulle erfaringer har fått dominere talerstolen?

Verken Gud eller den syke har skylda

Når mirakelet uteblir, tenker Høyland at vi verken må gi Gud eller den syke «skylden».

– Vi må våge å stå i spennet mellom gjennombrudd og ikke svar. Det er lov å bli fortvilet når helbredelsen uteblir, og det er lov å stille alle typer spørsmål til Gud. Men vi må ikke slutte å be for syke, formaner han.

Ikke redd for å tilby forbønn

I mange år ledet han et arbeid der de ba for syke i Stavanger by.

– Min erfaring er at det ofte skjer mer når man ber for mennesker som ikke er kristne. Muslimer, agnostikere og ikke-kristne takket ofte ja til forbønn. De som takket nei, var oftest kristne.

Høyland forteller at han har oppøvd en frimodighet med årene. Han er ikke redd for å tilby forbønn.

– Jeg tror det er viktig at vi ber for mennesker ikke bare i kirken og våge smerten med at helbredelse kanskje ikke skjer. Når det skjer, fungerer det ofte som et tegn som peker mot noe. Det er enda viktigere for de som ikke har funnet veien til Jesus ennå, tror han.

Vekket fra de døde

Misjonslederen forteller at han fortsatt har til gode å se noen bli vekket opp fra de døde.

– Jeg har snakket med fem personer som forteller at de har vært døde, og at de ble vikket til live igjen. Jeg har også snakket med mennesker som ba for dem, men dette er i utlandet.

I enkelte situasjoner har Høyland bedt for døde også i Norge.

– I 11 år ba jeg for en kvinne som hadde kreft. Før hun døde sa hun at hun ønsket at jeg skulle be for henne før de «skrudde igjen kista».

Med familiens tillatelse var de en liten gjeng som ba sammen i kapellet i fire-fem timer etter at hun var erklært død.

– Vi opplevde et sterkt gudsnærvær der, men hun kom ikke tilbake.

– Leser Bibelen og gjør det Jesus gjorde

– Hvorfor skjer det flere og større helbredelser i Kambodsja enn i Norge?

– Den eneste forskjellen jeg finner er at de kristne der leser Bibelen og praktiserer det som står der. I Norge leser vi også at Jesus helbredet syke, men her må vi først diskutere og snakke om det. Dessverre har det blitt slik at kirken kanskje er ett av de siste stedene folk kommer når de trenger helbredelse.

Øyvind Gaarder Andersen er lektor ved Høyskolen for ledelser og teologi (HLT). I likhet med Terje Høyland har han opplevd å se mange helbredelser i Norge og i det globale sør.

Han tror det kan være flere grunner til at man ser flere og mer ekstraordinære helbredelser i andre land.

– Jeg opplever at man er mer frimodig med å forkynne helbredelse i det globale sør. Jeg bruker å si at vi høster det vi forkynner. Om ikke vi forkynner sannheter i Guds Ord, vil vi ikke erfare det heller.

– Må klype meg i armen

I løpet av de siste 20 årene har han vært mange ganger i Tanzania. Der har han blant annet fått se at blinde har fått synet igjen og at døve har fått hørselen tilbake.

– Når det skjer, er det nesten så jeg må klype meg i armen, sier han.

Andersen nevner to aspekter til som kan forklare at det skjer flere helbredelser utenfor Norge: en større åpenhet for det åndelig og et annerledes, åndelig klima.

– Der er geografiske områder hvor vi ser at Guds Ånd virker sterkt. På slike steder synes det også å skje flere helbredelser.

Gi større plass til vitnesbyrdet

Fortsatt «feirer» Høyland helbredelser som skjer. Både de han er tett på og de andre forteller om.

– Det er utrolig viktig at vi ikke holder vitnesbyrdet tilbake, og at vi gir det større plass i våre forsamlinger. Personlig blir jeg aldri lei av å se Gud gripe inn til frelse, helbredelse og forvandlede liv. Når det skjer, har det ingenting med meg å gjøre. Det er utelukkende Guds verk, sier misjonslederen.