Misjonslege vant prestisjetung forskningspris: «Hæ?! Tuller du? Det kan ikke stemme»

Hvert år deler Stavanger universitetssjukehus (SUS) ut forskningsprisen til forskere eller forskningsmiljøer som har bidratt vesentlig til forskning ved SUS.

Faktorer som vektlegges ved vurderingen er innsats som veileder, betydning for oppbygging av et forskningsmiljø med fremragende produksjon, og oppbygging av et nasjonalt eller internasjonalt nettverk.

I 2022 mente komiteen at den tidligere Etiopia-misjonæren og nå brystkreftforskeren, Håvard Søiland var en slik forsker.

Søiland er en troende mann, men nyheten om prisen mottok han med vantro.

Trodde prisen var tull

– Hæ? Nå tuller du? Det kan ikke stemme? forteller Søiland om sin egen reaksjon.

Norges eneste professor i bryst- og endokrinkirurgi innrømmer han aldri har hatt mye tro på seg selv.

– Jeg tenker ofte at jeg ikke klarer oppnå noen ting.

Komitémedlemmene, som gir forskningsdirektøren råd om tildeling av forskningspris, var derimot ikke i tvil.

Firebarnsfaren fra Hå kommune i Rogaland har oppnådd mest av alle kandidatene, mente de.

– Pådriver og inspirator

I uttalelsen legger komiteen «stor vekt på synliggjorte resultater gjennom vitenskapelig publisering over lengre tid».

Søiland får ros for å delta aktivt i internasjonale forskningsnettverk og for å ha bygget opp lokale forskningsmiljøer.

Håvard (59) har mistet halve familien i brystkreft

Videre får Søiland ros for å være en raus og inkluderende person som bidrar til et godt lærings- og forskningsmiljø:

– I alle år har han vært en pådriver og inspirator for undervisning, opplæring og forskning, heter det i uttalelsen.

Søsterens død ble inspirerer

– Komiteen viser til en ganske lang merittliste. Hvordan er det mulig å få til uten tro på seg selv?

– Når det gjelder å hjelpe andre sparer jeg ikke på kruttet – da tror jeg på hypotesen og jobber som et uvær for å få det til, humrer Søiland.

Med å «hjelpe andre» mener brystkreftforskeren først og fremst søsteren Ruth.

Hun døde av brystkreft for 25 år siden, mens Søiland var misjonslege i Etiopia.

Dødsfallet førte Søiland ut i depresjon og troskrise, men var også kimen til visjonen om å oppdage tilbakefall i brystkreft på et langt tidligere stadium enn dagens teknologi klarer.

– Gjennom alle år har jeg tenkt at «hvis Ruth hadde vært syk i dag, hva måtte jeg gjort for å redde henne», sier firebarnsfaren.

I kjelleren på Stavanger sentralsykehus er fire frysebokser oppkalt etter Ruth. De inneholder blodprøver fra brystkreftpasienter, som Søilands forskergruppe analyserer for tilbakefall.

– Ruth har vært en drivkraft og motivasjonsfaktor og et kompass, sier Søiland.

Formerer seg i det skjulte

Prisvinneren får 50 000 kroner til forskning. Søiland vil bruke pengene til å kjøpe inn utstyr til et nytt pilotforsøk.

– Vi fisker etter sovende kreftceller i blodet, sier Søiland.

Forskningsgruppen oppdaget i 2019 én markør som kunne skille mellom hva som var tilbakefall i blodet og hva som ikke var det. Nå arbeider de med å kombinere 6 ulike metoder.

Søiland sammenligner disse markørene med den militære enheten «batteri», som består av to til tre tropper og et lite hovedkvarter for ledelse og logistikk.

– Tre av de seks markørene vi har funnet kan skille ut tilbakefall. Det er unikt i verdenssammenheng, sier den entusiastiske professoren.

Disse markørene kan gjøre det mulig å oppdage tilbakefall i blodet ett år før svulsten oppdages i røntgen eller med det blotte øuet.

Det ene året, kan ifølge Søiland, bety liv og død for mange brystkreftpasienter.

– På ett år kan svulsten doble seg seks ganger. Da kan det oppstå så mange nye mutanter i svulsten tilbakefallet er umulig å behandle.

Ikke alene

Fortsatt gjenstår minst fem år med videre forskning før teknologien Søiland tester ut kan utvikles og ta i bruk i ordinær brystkreftbehandling – og i fremtiden kanskje også på andre kreftformer.

På dager som i dag, når forskningsprisen deles ut, har Håvard Søiland fortsatt vanskelig for å tro at han er en foregangsforsker, men det hjelper å tenke at han ikke er alene.

– Det er forskerteamet i fellesskap som driver dette fremover. På veien kan nederlag og vonde ting skje, men da kan Gud styre det vonde til noe godt. Det har han vist gjennom Ruth og forskningen.