Misjonsmann kan få nøkkelrolle hvis Ukraina-krigen gir matkrise i Tanzania

Misjonsmannen har toppet laget på gården med muslimer, lutheranere, pinsevenner og katolikker i Tanzania. Bønder og misjonsfolk fra Jæren bistår med økonomisk og praktisk støtte.

Nå kan den flere tusen måls store gården få avgjørende betydning for matsikkerheten i det østafrikanske landet.

Ukraina-krigen gir matkrise

Det blir mindre mat i verden og den blir mye dyrere. Verden står overfor en mulig matkrise denne våren, advarer FN.

Aldri før har verdens matvarepriser vært så høye som de var i februar i år. Det viser FNs matvareindeks.

Grunnen er at Russland er verdens største hveteprodusent, Ukraina den fjerde største. Sammen står de to landene for 30 prosent av korneksporten i verden. 80 prosent av all solsikkeolje i verden blir også produsert her.

Størstedelen av dette går til lavinntektsland i Midtøsten og Afrika som importerer mye av sitt matforbruk.

Tanzanianerne for eksempel spiser 4 millioner tonn hvete hvert år. Likevel produserer landet selv bare litt over 100 000 tonn.

Tanzanianske myndigheter vil gjøre landet mer selvforsynte på hvete, og det samme vil Rugland. Målet er å unngå en sultkatastrofe.

Ble møtt av tornerose-kratt

I 16 år har Toralf Rugland vært ansvarlig for driften av Mulbadaw farm – først ved siden av jobben som gårdsbestyrer på Åna kretsfengsel, deretter mer på fulltid etter at han ble pensjonist.

Det begynte med at Rugland besøkte søsteren og svogeren som var misjonærer i Tanzania. Der ble han engasjert av det lutherske Haydom-hospitalet (HLH), som ble startet av NLM-misjonærer i sin tid.

Sykehuset var kjent for å ha forbedret infrastrukturen i området med skoler, veier og mindre jordstykker, hvor det ble dyrket mat til sykehuset.

I 2006 kjøpte HLH hele gården og Toralf Rugland ble innsatt som administrativ leder.

Synet som møtte den nye farm-lederen den gang var 57 000 dekar med tørr jord og fem meter høye akasiekratt med torner som lange stålstifter.

– Tornene gikk gjennom både bilhjul og traktordekk, minnes Rugland.

Da som nå var det ikke annet å gjøre enn å få alle mann på dekk og brette opp ermene. Det ga resultater.

Starter med andakt og bønn

Rugland og hjelperne samlet naboer og lokalbefolkning til å rydde de enorme jordene for akasietre og dyrke hvete-, safflower, mais og solsikker.

De hentet etter hvert inn store maskiner for å sikre en effektiv drift. Blant nordmenn som har engasjert seg er Cubus-gründer Olaf Myklatun og samarbeidspartnere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås.

Nå står den norskstøttede gården for fem prosent av Tanzanias totale hveteproduksjon. Den har om lag 50 fast ansatte og opptil 70 arbeidere i høysesongen.

Selv om det finnes både muslimske og kristne medarbeidere fra ulike kirkesamfunn starter de alltid arbeidsdagen med andakt, bønn og salmesang, før de går gjennom dagens gjøremål.

En gang i året kommer Rugland ned sammen med rådgiver Martin Haugeland og Jan Sørbø fra Skien. Da stiller alle arbeiderne, noen ganger opptil 70 mann, seg opp på rekke og rad for å håndhilse og ønske de besøkende velkommen.

Kulturkrasj

– Hva synes folk om å bli ledet av en hvit mann fra andre siden av kloden?

– Jeg vil si at forholdet vårt er på topp. De er så vante med nordmenn fra Haydom-hospitalet, så vi har følt oss veldig inkluderte, sier Rugland.

Når Dagen treffer farm-direktøren har han besøk av kollega og rådgiver Martin Haugeland, som har ansvar for den faglige oppfølgingen på gården.

Begge er godt inni pensjonsalderen – men det gjør ingenting, ifølge dem selv.

– Det er veldig greit å være litt kraftig og gammel og gråhåret her nede, sier Rugland.

73-åringen sammenligner det med hvordan det var da han selv vokste opp på Jæren på 50-tallet. De eldste hadde lengst erfaring og mest livsvisdom. Derfor fikk de også mest respekt.

– Slik er det i Tanzania den dag i dag. Når det kommer en eldre mann, litt krokete i ryggen og dunker i gulvet med stokken – da lytter folk. Er de i tillegg litt kraftige får de litt ekstra respekt, humrer Rugland.

Fikk seg en lærepenge

Målet til Rugland og Haugeland er å lære opp tanzanianske medarbeider til å kunne drive megagården selv.

I tillegg til å lære dem industrielt landbruk har de jobbet med å få utnyttet arbeidstiden bedre.

– Tanzanianerne har bedre tid enn oss. De blir ikke stresset og har aldri hastverk, humrer Haugeland.

Han og Rugland har derfor jobbet å utnytte arbeidstiden bedre. Samtidig har de fått seg noen lærepenger selv.

– Der vi bare ville kjøpt nye deler er tanzanianere mye flinkere på å reparere ting selv. I stedet for å sitte og vente på reservedelene går de i gang selv, sier Haugeland som eksempel.

– For meg har det vært en tankevekker.

Haugeland og Rugland forsøker å ta med seg det beste fra de to kulturene, og det trengs. Selv om krigen i Ukraina gir en åpning i markedet for å levere mer korn er det forutsetningene, for å utvide produksjonen ytterligere, dårlige.

Vil fylle gapet etter Russland

Klimaendringer har ført til tørke og flom de siste fem årene. Det gir dårligere avlinger. I tillegg er matjorden på Mulbadaw i ferd med å utarmes etter mange år med dyrking uten gjødsling.

Ett alternativ er å begynne med kunstgjødsel, men her kommer Russland inn i bildet.

Kunstgjødsel inneholder nemlig kalium. Sanksjonene mot Russland forhindrer landet i å eksportere denne råvaren.

Derfor advarer gjødselgiganten Yara om en voldsom prisstigning fremover, ifølge nrk.no.

Målet er å øke matproduksjonen med to til tre ganger så mye som i dag. Da må Rugland og kollegene gjødsle en fjerdedel av arealet, altså 10 000 dekar.

– Det vil trolig koste oss minst 2 millioner kroner. Derfor er vi avhengige av støtte utenfra, sier Rugland.

Et annet alternativ er å plante belgvekster for å samle nitrogen til kornet. Dette har noe av den samme effekten som kunstgjødsel, ifølge Haugeland og Nibio.

Målet er å produsere 250 med hvete fremover – to til tre ganger så mye som i dag.

Kan gi flere arbeidsplasser

Siden gården er på landsbygda, der de fleste har en liten jordflekk hvor de dyrker sin egen mat, betyr økt produksjon først og fremst flere arbeidsplasser til befolkningen.

Lykkes gården med en av disse metodene kan hveteproduksjonen økes, og slik demme opp for matkrisen som nærmer seg Tanzanias grenser.

– Vi sår, så er det opp til Gud å vanne og få det til å vokse. Han har gjort det før og kan gjøre det igjen, sier Toralf Rugland.