Misjonsorganisasjon tjente 18 millioner på aksjer i fjor: – Vi har lært av de store gutta

Den siste tiden har Dagen omtalt flere misjonsorganisasjoner som sliter økonomisk.

Misjonssambandet har varslet at de skal kutte åtte millioner for å komme i balanse, mens Indremisjonsforbundet må selge eiendommer i Bergensområdet for å betale gjeld.

Normisjon er derimot i en helt annen situasjon. Årsregnskapet, som skal vedtas av landsstyre denne uken, viser det styreleder kaller et «pent overskudd».

14 millioner kroner, for å være nøyaktig.

Reddet av børsen

Selve driften av organisasjonen endte 17,5 millioner kroner i underskudd.

Det skyldes særlig at gaveinntektene falt med 11 millioner kroner.

Likevel endte bunnlinjen i pluss, mye på grunn av solid inntekter fra investeringer.

Verdien på Normisjons aksje- og fondsportefølje steg med 18 millioner kroner i fjor, viser årsregnskapet.

– 2023 var et godt år for fondsplassering. Det har ikke vært noe hokus-pokus for oss, forteller den smørblide styrelederen.

Til sammenligning var 2022 et dårlig år for verdipapir-eiere. Da falt verdien på Normisjons aksjer med 14 millioner kroner.

Krise førte til ny plan

Investeringsstrategien ble lagt da Normisjon var i en dyp økonomisk krise for fem år siden.

Da hadde organisasjonen gått med flere titalls millioner i underskudd årlig over flere år.

Ledelsen ble nødt til å gjøre tøffe prioriteringer for å snu trenden, og valgte å selge unna flere eiendommer i Oslo som var dyre i drift.

Mye av pengene ble plassert i aksjefond.

– Vi tror vi får mer utbytte av å ha pengene i fond enn i eiendom. Det er også enklere for en misjonsorganisasjon å forholde seg til, enn å drive business i eiendomsbransjen.

Økte med 100 millioner kroner

Ved inngangen av 2023 eide Normisjon verdipapirer for 130 millioner kroner, men beholdningen økte kraftig utover året.

Organisasjonen investerte 50 millioner kroner fra salget av Pilestredet 100 i Oslo, i tillegg til rundt 30 millioner kroner fra organisasjonens eiendomsselskap.

Solberg forteller at de har vedtatt å realisere fire prosent av aksjeporteføljen hvert år.

– Hvis avkastningen er dårlige enn det, så risikerer vi underskudd. Er den bedre, så blir det overskudd. Vi tåler begge deler.

– Så dere har laget dere en slags handlingsregel?

– Ja, vi har lært av de store gutta, men vi er bitte litt mer offensive enn dem, sier Solberg og fortsetter:

– Dette handler om å forvalte pengene slik at mest mulig havner ute i misjon. Selv om fire prosent høres lite ut, så blir det bra med misjon av det.

Handlingsregelen er en regel som sier at regjeringen kan bruke maks tre prosent av avkastningen i oljefondet hvert år.

– Noen vil kanskje synes at det er skummelt å plassere misjonspenger i aksjefond. Har du møtt den holdningen i Normisjon?

– Nei, vi har ikke møtt mye av det, men vi har hatt grundige samtaler om det i landsstyret.

– Fantastisk vellykket

Økonomiprofessor Ola Grytten mener Normisjon har tatt gode grep i etterkant av krisen de sto i.

– Det har vært en fantastisk vellykket snuoperasjon. De har klart å tenke offensivt og ikke passivt. Når man er i en så problematisk situasjon er det lett å bli defensiv, men de har klart å være offensive for å snu det, sier Grytten til Dagen.

Han mener det er «veldig fornuftig» av organisasjonen ha plassere pengene i aksjefond – og at de har laget en egen handlingsregel.

Her mener professoren at andre har noe å lære.

– Jeg synes det er veldig bra at de forvalter pengene på en offensiv måte som kan gi avkastning. Det er mye bedre enn å tenke at det er kristelig å ha pengene på bankkonto som ikke gir avkastning, eller i eiendommer som man ikke klarer å forvalte på en skikkelig måte, mener Grytten.

Jobber for flere givere

Styreleder Hallgeir Solberg er derimot lite fornøyd med nedgangen i gaveinntekter.

Han mener det er nødvendig å gjøre mer for å rekruttere nye givere.

Mye av gaveinntektene som organisasjonen samler inn på nasjonalt plan, går til det internasjonale misjonsarbeidet.

– Vi har ikke gitt oss. Vi ønsker at gaver skal være hovedinntektsposten til det internasjonale arbeidet, og da trenger vi nye givere, for mange av oss blir gamle, vet du. Men dette er en langsiktig prosess som tar den tiden det tar, forteller styrelederen.