Misjonssambandet vil drøfte kvinners stilling
Hvilke posisjoner kvinner kan ha i Misjons sambandet, vil bli et tema i strategiprosessen, sier generalsekretær Øyvind Åsland.
I gårsdagens avis tok tidligere rektor ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole, Ketil Jensen, til orde for en samtale om kvinners tjeneste i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Han forteller at han selv har snudd i spørsmålet, og synes det er på tide med en ærlig samtale om temaet.
I dag er en rekke stillinger og verv forbeholdt menn. En opprivende debatt i organisasjonen førte til at kvinner fikk stemmerett i generalforsamlingen i 1997. Et rådsmøte på rundt 150 menn ble da opprettet for å ivareta såkalte hyrde- og læresaker. De forbereder saker til generalforsamlingen. Hovedstyret består bare av menn.
Annonse
– Ingen stillinger i organisasjonen bør være forbeholdt menn, sier Jensen, som er rådgiver i fagopplæring i Vest-Agder fylkeskommune, men fremdeles tillitsmann i NLM.
Ikke overrasket
Generalsekretær Øyvind Åsland ble ikke overrasket over uttalelsene til Ketil Jensen. Han har vært i kontakt med ham om saken, og var forberedt.
– Jeg tar dette til etterretning, sier han.
– Er det mange under 50 år som positivt står for tjenestedeling i NLM og brenner for det?
– Du snakker med en nå, svarer generalsekretæren.
– Det er mange i NLM som ønsker å positivt fremme dette synet, men saken var så tøff og vanskelig å diskutere i sin tid at det kanskje er noe som vi er forsiktige med å snakke om og forkynne.
– Da mister vel synspunktet tilhengere?
Annonse
– Absolutt. Det lever ikke i folks bevissthet hvis det ikke forkynnes. På den annen side så hadde vi en grundig prosess før vi skrev dokumentet Sammen i tjeneste. Det ble vedtatt for fem-seks år siden etter en grundig prosess der vi involverte hele organisasjonen på samtaler og høringsrunder. Den ble vedtatt i 2012.
– Hvor utbredt er Jensens syn?
– Det vet jeg ikke. Slik han beskriver det i sin kronikk nå, med utgangspunkt i slaveteksten, tror jeg ikke det er så utbredt.
– Har det noen betydning at han bruker den inngangen?
– For oss betyr det alt hvordan synspunktet begrunnes bibelsk. Jeg har ikke hørt den vinklingen så ofte i NLM. Tjenestedeling har vært diskutert i NLM i over 100 år og det har vært ganske tøffe debatter. Jeg opplever at samtalene i organisasjonen nå mest dreier seg om hvordan det såkalte tjenestedelingsprinsippet skal anvendes i en organisasjon som vår. Men at vi har som utgangspunkt at Bibelen sier noe om ulikhet mellom menns og kvinners tjeneste som er bindende for oss.
– Ikke testspørsmål
Åsland forstår at det for kvinner i organisasjonen kan bli et viktig spørsmål hvis de tenker at NLMs praksis er uheldig og til hinder for at de kan leve ut sine nådegaver.
– Da blir det påtrengende. Jeg vet samtidig at det er mange menn som er opptatt av spørsmålet slik også Jensen er det.
Annonse
NLMs generalsekretær sier at tjenestedeling ikke lenger er selve testspørsmål på om en er liberal eller konservativ.
– I Sammen i tjeneste har vi sagt noe om at det går an å konkludere annerledes enn det organisasjonen gjør og samtidig være tro mot Bibelens tekster. Samtidig står NLM for det samme som vi har gjort tidligere.
Hovedstyreformann Raymond Bjuland har opplyst til Dagen at spørsmålet om tjenestedeling skal være en del av den videre strategiprosessen.
– Hva vil det si?
– Vi vil ha en skikkelig prosses i hele organisasjonen som ender med en ny strategi i 2021. Da er det naturlig at dette blir et punkt vi snakker om, sier Åsland.
Et av ankepunktene mot rådsmøtet og hovedstyret, som begge bare består av menn, er at store og strategisk viktige saker som ikke er lærespørsmål, er blitt behandlet i disse fora.
Til Dagen sier Åsland at rådsmøtene i 2014 og 2017 var nøye med å behandle kun læresaker.
– Hovedstyret behandler hele bredden av saker i organisasjonen og er ett av temaene som det skal snakkes om.
Annonse
Generalsekretæren presiserer at det så langt ikke er valgt noen tenåringer inn i rådsmøtet.
– Alder, erfaring og åndelig modenhet er noe som blir lagt vekt på, selv om det i prisnippet er sånn at de kan bli valgt, sier han.
– Mer åpenhet
Kari Helene Haugen er med i kvinnenettverket i NLM og ansatt i organisasjonen som misjonskonsulent og områdearbeider i Valdres og Hadeland. Når Dagen spør om hun er enig med Jensen, blir hun først stille.
– Du tråkker inn på et litt vanskelig tema. Jeg er forpliktet til å målbære NLMs syn, sier hun.
At hun ikke hadde forventet Jensens utspill, legger hun ikke skjul på.
– Det var overraskende, sier hun.
Haugen tror at fraksjonene som eksisterte før stemmerett for kvinner ble innført i NLM i 1997, eksisterer fortsatt. Hun tror flere og flere går inn for en oppløsning av ordningen med tjenestedeling for kvinner og menn.
Annonse
– Det er nok fremdeles mange i NLM som står for det gjeldende synet, men vi merker at det er langt mer åpenhet for å snakke om temaet. Tidligere var det vanskelig å målbære synet om at det ikke skulle være begrensninger på kvinners tjeneste uten å gå i konflikt med lojalitetstanken.
Haugen mener det har vært vanskeligere for kvinner enn menn å ta til orde for forandring. Hun forklarer det med at kvinner kjenner på usikkerhet fordi det ikke er gitt rom for en trygg, teologisk diskusjon om de ulike synspunktene i et åpent forum. Hun tror at kvinnelige ansatte kjenner en usikkerhet knyttet til lojalitet mot arbeidsgiver.
– Maria Celine Lundeby påpeker at gutter på 15 år kan velges til rådsmøte, mens erfarne kvinner ikke kan. Er det sårt for deg?
– Jeg vil ikke bruke ordet sårt, men det handler om å ha respekt for kunnskap, modenhet og erfaring. Når disse blir stilt mot hverandre så blir det kjønn og ikke nådegaver det handler om. Når vi velger en 15-åring som ikke har ryddet rommet sitt til å uttale seg i lærespørsmål, da er vi ute på viddene, sier Haugen.
Haugen håper på en god debatt fremover.
– Det er nok litt mer rom for mangfold og respekt for hverandres syn. Jeg håper vi har fått mer debattvett. Jeg håper også at vi har en indre nød og lengsel for det som tjener evangeliet, ikke det som tjener prinsipper og tradisjoner.
