Misjonstopp om NLM-varsler: – Mange har såre opplevelser
Hovedstyreformann i Misjonssambandet, Raymond Bjuland, sier de står i en krevende og energitappende situasjon.
Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) har vært i hardt vær de siste ukene. I august tok forkynner i NLM, Endre Stene, et kraftig oppgjør med sine egne i en kronikk som sto på trykk i Dagen. Der etterlyste han en mer åpen lederkultur i organisasjonen.
«Mange kan fortelle at de har opplevd seg krenket av sentrale ledere også i min organisasjon. Og flere har varslet om dette. Men de ble brakt til taushet ved at deres fortelling ikke ble hørt, anerkjent eller besvart», står det i kronikken.
Stenes uttalelser har blitt avvist av generalsekretær Øyvind Åsland, som sier de tvert imot oppmuntrer folk til å tenke selv og komme med eventuell kritikk.
I Stenes kronikk kom det også frem at NLMs kontrollkomité før sommeren mottok varsel om det som blir omtalt som en tillitskrise i organisasjonen basert på ti ulike fortellinger om maktmisbruk. Disse sakene er nå til behandling i kontrollkomiteen i NLM, som skal granske hovedstyrets behandling av varslene.
I september publiserte Dagen er rekke saker om elevmiljøet ved Kvitsund Gymnas i Telemark, hvor tidligere ansatt, Siri Myklebust, gjentatte ganger har varslet om elever som ikke har det bra ved skolen. Fylkesmannen i Agder og Telemark har behandlet en elevklage og konkludert med at skolen ikke har har gjort det «som med rimelighet kunne forventes av dem» når det gjelder varsling, undersøkelse av forholdene og å sette inn egnede og tilstrekkelige tiltak. Skolen ble pålagt av Fylkesmannen å sikre at ansatte er kjent med hva det betyr å følge med, gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak.
– Krevende
Forrige uke var det hovedstyremøte i Misjonssambandet. Hovedstyreformann i NLM, Raymond Bjuland, sier han ikke kjenner til at NLM har vært borti i en lignende situasjon tidligere.
– Det er ikke til å legge skjul på at det har vært en krevende situasjon og svært energitappende. Samtidig synes jeg det er godt å merke at det er mange misjonsvenner som ber for oss ledere i denne situasjonen og er med oss og arbeidet som NLM gjør, sier Bjuland.
Han sier de vonde opplevelsene som folk har blir tatt på alvor.
– Mange har såre opplevelser, noe vi må ta på alvor. Jeg synes krevende personalsaker er komplekse, og vi må hele tiden jobbe med å behandle sånne saker på en objektiv og etterrettelig måte.
– På hvilken måte var situasjonen tema på hovedstyremøte?
– Varslet ligger på kontrollkomiteens bord, så de etterspør informasjon fra oss om hvordan varslingssaker blir behandlet i hovedstyret. Hovedstyremedlemmene har ulik fartstid, så det viktigste for oss var at alle fikk en overordnet oppdatering om sakene og hvordan de var blitt behandlet uten at vi gikk inn i de enkelte sakene. Vi må avvente og se litt an hvilke konklusjoner og anbefalinger de kommer med, sier Bjuland.
– Betyr det i praksis at dere gjør ingenting?
– Når det ligger et varsel som er sendt til kontrollkomiteen, gir vi dem informasjonen de trenger. Vi begynner ikke å gå inn i enkeltsaker, sier Bjuland.
– Har dere bedt administrasjonen om å gjøre noe?
– Det har jeg ikke lyst å kommentere. Det tenker jeg er ting som vi må ta internt eller vente på hva som kommer fra kontrollkomiteen.
– Hvis folk tar kontakt med deg for å fortelle sin historie, vil du ta i mot de samtalene eller vil du vise dem videre? I så fall til hvem?
– Sånne saker er ofte taushetsbelagt. Hvis noen skriver til meg, så er det klart at jeg bekrefter at jeg har mottatt det, men jeg har ikke lyst å kommentere hva slag type svar jeg gir til de enkelte. Som jeg har sagt før, ønsker jeg åpenhet og god dialog på alle nivå og en transparent og åpen lederkultur, sier Bjuland.
– Største alvor
– Hva vil du si til dem som har dårligere erfaringer med måten de har blitt møtt på i NLM?
– Vi ønsker å ta det på største alvor og det er vondt å høre om disse opplevelsene. Det er også viktig å ikke bare bagatellisere disse historiene, men å være ydmyke og lytte. Samtidig må vi som ledere i krevende saker sette punktum og ha en konklusjon. Vi har ansvar for å gjennomføre vedtak som blir gjort, selv om noen blir misfornøyd.
– Har noen varslet fordi de er misfornøyd med vedtak?
– Det vil jeg ikke uttale meg om. Jeg snakker på generelt grunnlag og vil ikke gå inn i enkeltsaker. Sakene er av ulik karakter. På generelt grunnlag kan jeg si at det er krevende saker, som strategisaker og personalsaker, og da må vi som ledere også komme med en konklusjon, samtidig som det er viktig for oss å forstå den skuffelsen som er. Det er en dynamikk der som er vanskelig.
Trygt og godt miljø
Når det gjelder det som har kommet frem i Dagens sak om skolemiljøet på Kvitsund Gymnas, sier Bjuland at han er trygg på at rektor og styreleder ved Kvitsund håndterer saken videre på en god måte.
– Hva tenkte du etter å ha lest saken om Kvitsund?
– Jeg tenker at på generelt grunnlag så er jeg utrolig stolt over at NLM har tolv kristne internat og dagskoler i hele landet. Jeg er skolemann selv, og må si at jeg kjenner rimelig godt til en god del av skolene. Det er helt klart at de legger vekt på god undervisning med positivt læringsmiljø. Omsorg, trivsel og kvalitet er noe som går igjen på skolene våre, sier Bjuland.
– Var du kjent med situasjonen som en del elever har opplevd knyttet til skolemiljøet på Kvitsund?
– Jeg har hørt den historien og det er en sak som skolestyret på Kvitsund har arbeidet med. Det er veldig viktig at vi som organisasjon lar de rette nivåene arbeide med dette.
– Hva gjør dere som skoleeier for å sikre et trygt og godt miljø på skolene?
– Vi har gode rektorer og et godt styre på plass og en skoleseksjon som kan være med å ha en rådgivende rolle. I tillegg har vi seminar og samlinger på tvers og rektormøter. Det er mange kanaler der man kan lufte og drøfte det som foregår på en skole, enten det er det sosiale, læringsmiljøet eller det åndelige.
– Hva vil du si til elevene som har vonde erfaringer fra Kvitsund nå eller tidligere år?
– Først og fremst var det gledelig at over 90 elever skrev en reaksjon på at de hadde gode erfaringer. Selvfølgelig kan det være elever som har opplevd ting som ikke har vært bra, men det kan skje på alle skoler. Det er viktig for oss å høre på de historiene og opplevelsene og gå inn i en dialog for å se på hva som var grunnen til at det ble sånn, sier han.
Bjuland sier det er viktig at elever som ikke har det bra tar kontakt med en lærer på skolen som de har tiltro og tillit til, eller tar det opp med rektor.
– Elever vi har snakket med har opplevd og å ikke bli hørt hvis de tar opp at de ikke har det bra. Hva skal de da gjøre?
– Jeg har ikke lyst å gå inn i det, jeg kjenner ikke denne saken godt nok fra innsiden. Man bør gå til en på skolen man har tiltro til, så tar de det videre på det nivået man trenger. Så er det viktig at rektor lytter og tar det derfra.
– Hvor «derfra?»
– Jeg har tro på at det er ting som må ordnes på den enkelte skole, hvis ikke må man vurdere å koble inn skoleseksjonen sentralt selv om de er rådgiver.
– Gode prosesser
– Er skoleseksjonen koblet inn nå i dette tilfelle med Kvitsund?
– Jeg vil ikke uttale meg om hva nivå de er lagt inn på. Jeg tenker det er gode prosesser. Hvis noen opplever det vanskelig må man selvsagt gå til noen. Vi prøver å bevisstgjøre ansatte på alle nivå om å være lyttende.
– Vil dere foreta dere noe som skoleeier?
– Jeg mener dagens rektor og dagens styre håndterer dette på en god måte, så jeg ser ikke noe grunn til at vi som hovedstyret skal blande oss inn de prosessene som nå foregår på Kvitsund.
– Blir dere informert om prosessene som foregår?
– Ja, det er klart at vi vet hva som skjer på de ulike skolene våre. Men det er litt forskjellig på hvilket nivå vi kobles inn. I den grad de ber om råd, så kommer det inn til skoleseksjonen sentralt. Så kan det også være at det er noe som rapporteres fra skoleseksjonen til hovedstyret. I den grad det er mulig, ønsker vi at rektor og styret for skolene skal ta hånd om episoder og det som skjer.
– Tidligere har det blitt varslet videre til dere som er øverste hold, men det ble ikke nådd gjennom?
– Det er indre prosesser, så jeg vil ikke gå ut med hvilke vurderinger som ble gjort der. Det er noe vi arbeider med internt, sier Bjuland.
------
Har du tips, egne erfaringer, kommentarer eller annen informasjon? Ta kontakt med journalist Johanna Magdalena Husebye på e-post jmh@dagen.no, mobil 93894283 eller Signal (kryptert) på samme nummer.