Mistenkeliggjør Darwin-kritisk forskning
Å diskreditere forskere fordi man ikke liker det de ellers måtte stå for, kan neppe representere vitenskapelig arbeid på sitt beste.
Publisert
Sist oppdatert
Spenninger i forholdet mellom tro og vitenskap er en tematikk vi stadig kommer tilbake til. I gårsdagens avis kunne vi lese at professor i informatikk Steinar Thorvaldsen ved UiT Noregs arktiske universitet sammen med en svensk kollega i sommer fikk publisert en Darwin-kritisk artikkel i tidsskriftet Journal of Theoretical Biology.
I første omgang var dette en seier for forfatterne. Charles Darwins evolusjonsteori står sterkt både i samfunnet og i vitenskapelige miljøer, og kritikk av denne tenkningen blir gjerne oppfattet som å ikke være vitenskapelig forankret. Nå har professorenes seier fått en viss bismak.
Annonse
Artikkelen er ikke avpublisert, men den har fått en følgetekst der det blir opplyst at forfatterne er tilknyttet en «kreasjonistgruppe». Det dreier seg om det evolusjonskritiske nettverket BioCosmos. Tre av tidsskriftets redaktører skriver at det som blir kalt Intelligent Design «ikke på noen måte er et passende emne for Journal of Theoretical Biology».
Det kan være nyttig å minne om at publisering i vitenskapelige tidsskrifter vanligvis innebærer en tungtveiende anerkjennelse av arbeidet forskere har utført. I forkant av en slik publisering blir tekstene gjenstand for faglige vurderinger, og terskelen kan være høy.
Det innebærer ikke at de publiserte tekstene er eller skal være uangripelige, naturlig nok, men det innebærer likevel at de har vært vurdert av flere fagfolk enn den eller de som har skrevet dem.
Artikkelen til Steinar Thorvaldsen og den svenske matematikkprofessoren Ola Hössjer er ikke skrevet om. Vi står altså overfor den samme artikkelen som bare for noen måneder siden fikk den anerkjennelsen det er å bli publisert i det nevnte tidsskriftet. Og dette var heller ikke første gang de to professorene får publisert artikler i dette tidsskriftet.
Kritikken som har kommet er knyttet til hva forskerne ellers kan tenkes å stå for. Slik blir det spredd en mistanke som rammer Thorvaldsen og Hössjer uten at det er entydig hva de blir mistenkt for. I stedet blir det brukt merkelapper som kreasjonist uten at det blir forklart nærmere hva som ligger i en slik betegnelse.
Her beveger vi oss inn i et landskap der det ikke er lett å navigere. Man kan fint hente frem en moderne merkelapp som identitetspolitikk. Fordi disse forskerne er tilknyttet et nettverk som tidsskriftets redaktører ikke går god for, blir teksten deres utstyrt med en forklaring som er egnet til å så tvil om forskningen deres.
Noe av bakteppet for situasjonen er det polariserte ordskiftet i USA, hvor frontene på flere områder er steilere enn vi er vant til her hjemme. Ikke minst fra dem som går vesentlig lengre enn Thorvaldsen og Hössjer i å avfeie Charles Darwin vil en slik fremferd fra tidsskriftet kunne styrke opplevelsen av at kritikk av Charles Darwin ikke skal tåles, og at utgangspunktet for dette ståstedet ikke er vitenskapelig forankret.
Noe av styrken ved vitenskapelig forskning, i motsetning til privat synsing, er nettopp at forskningen alltid må være åpen for nye ideer, så lenge disse kan begrunnes tilstrekkelig. Det å diskreditere forskere fordi man ikke liker det de ellers måtte stå for kan neppe representere vitenskapelig arbeid på sitt beste.
