Mister Mr. Normisjon
Knapt noen av de norske misjonsorganisasjonene er så tydelig representert av én manns stemme som Normisjon. Valget av Rolf Kjødes etterfølger blir avgjørende for organisasjonens profilering.
LES OGSÅ:
Kjøde trekker seg som generalsekretær i Normisjon
Det sies at høvdingenes tid er forbi norsk kristenhet, men noen skikkelser skiller seg likevel ut.
Annonse
For Dagen-lesere har Rolf Kjøde gjennom sine ti år som generalsekretær vært en sterk lederstemme som har våget å utfordre i flere retninger.
Som skribent og intervjuobjekt har han ytret seg om alt fra materialisme og misjonsstrategi til spiritualitet og samlivsetikk.
Tydelig flagg
Ikke minst det siste har vært en krevende øvelse i denne perioden, da Den norske kirke har tatt sjumilssteg i liberal retning.
Kjøde har ikke holdt seg til den kirkelige «fredskonservatismen», som vel er uenig i utviklingen, men mener det beste er å tone ned konfliktene for å ta vare på mulighetene man har innenfor folkekirken. Nei, han har tonet tydelig flagg, vel vitende om at det provoserer.
Det vil han nok også fortsette med til han går av ved årsskiftet. Samtidig har han med sitt ja til kvinnelig prestetjeneste, der mange konservative kristne har regnet motstand som et krav for å bli regnet som bibeltro, ikke oppfylt alle de tradisjonelle kriteriene for en kristenhøvding i bedehusland.
Les flere saker som omhandler Normisjon
Åpner for oppbrudd
Annonse
Et nært forhold til Den norske kirke har tradisjonelt vært viktig for både Indremisjonsselskapet og Santalmisjonen, som fra 1. januar 2001 gikk sammen i Normisjon.
Mange prester har hatt tilknytning til organisasjonene, og flere ledere derfra er blitt biskoper. I etterkrigstiden er H. E. Wisløff, Håkon E. Andersen og Even Fougner eksempler på slike. Parallelt med liberaliseringen av kirken har de kristne organisasjonene opplevd tilbakegang, særlig for det tradisjonelt bærende foreningsarbeidet. Innenfor Normisjon er det likevel mange som fortsatt har sterke bånd til kirken, og det er nok ikke alle som har likt Kjødes skarpe brodd. Det finnes nok dem som ønsker seg en mer diplomatisk leder.
For Kjøde har det vært avgjørende å markere avstand til det han oppfatter som en alvorlig utglidning. Dette har også hatt støtte i landsstyret. Han har heller ikke utelukket at et oppbrudd fra Den norske kirke kan bli nødvendig. Gjennom etableringen av Evangelisk luthersk nettverk i fjor, sammen med andre misjonsorganisasjoner og frikirker, er alvoret gjort enda tydeligere, blant annet i kritikken av innstillingen til biskopenes samlivsutvalg som kom i vinter.
Mange ønsker
I løpet av de siste dagene har vi ringt rundt til flere personer med god kjennskap til Normisjon, men ingen av dem ser noen tydelig kronprins. Organisasjonen har flere dyktige og erfarne ledere, men de har jevnt over holdt en lavere offentlig profil enn den Kjøde har valgt. Det kan tenkes at man heretter i større grad må fordele ansvaret. Utfordringene for Normisjon er såpass store at det skal godt gjøres å finne alle de ønskede egenskapene i en og samme person.
Åpen og tydelig
Egentlig er det påfallende at en såpass stor organisasjon ikke har hatt flere stemmer mer framme i offentligheten. Det blir interessant å se hvilken strategi etterfølgeren vil velge. Ikke minst gjelder det hvordan man vil balansere mellom å beholde Den norske kirke som rekrutterings- og misjonsarena og å bevare Normisjons teologiske profil. Samtidig har organisasjonen et betydelig innslag av miljøer som er preget av karismatiske impulser. Etableringen av egne fellesskap blir nok fortsatt et satsingsområde.
En av de store utfordringene blir å være både romslig nok til at forskjellige kan finne seg til rette - og tydelig nok til at de kan skape en bærekraftig felles identitet. Organisasjonen er utfordret av både indre og ytre endringer. Behovet for en balansekunstner er påtrengende.
Annonse
Dagen
