Mobbeofre velger kristne friskoler

En ny undersøkelse blant foreldre på kristne friskoler viser at mange velger kristne friskoler fordi de har hatt negative erfaringer i den offentlige skolen.

– På grunnskolene er det over 21 prosent som svarer dette. Det vil si mer enn hver femte elev. Det er mange, sier Gunhild Hagesæther som er professor II ved NLA høgskolen i Bergen.

Hun har sammen med seniorrådgiver i Kristne Friskolers Forbund (KFF), Signe Sandsmark, gjennomført undersøkelsen blant foreldre ved grunnskoler og videregående private skoler som er godkjent ut fra paragrafen i friskoleloven om kristen begrunnelse.

Lettere å velge friskole

Hagesæther tror det er lettere for foreldre til barn som blir mobbet å velge en kristen friskole fremfor å flytte barnet til en annen offentlig skole.

Forskeren mener undersøkelsen kan brukes som et argument for statsstøtten til kristne friskoler.

– Det er viktig at denne gruppen får tilgang til dette alternativet uavhengig av foreldres økonomi. Jeg vil forsvare disse skolenes rett ut fra deres viktighet som alternativer til den offentlige skolen, sier Hagesæther.

Mindre skoler

Over halvparten av foreldrene i undersøkelsen begrunner skolevalget med et godt sosialt miljø. Hagesæther tror særlig skolenes størrelse har mye å bety her.

– Mange av de kristne skolene er relativt små, noe som gjør det enklere å oppdage mobbing. Det kan også være lettere å finne en god løsning på et eventuelt mobbeproblem på en liten skole, sier hun.

Forskeren tror at å flytte til en friskole kan være til hjelp både for mobbeoffer og elever som motvillig blir trukket inn i å delta i mobbing.

– Også mobbing på små skoler

Allerede i august var KPK i kontakt med Kunnskapsdepartementet etter innsyn i funnene i undersøkelsen. Kunnskapsdepartementet er ikke av samme oppfatning som NLA-forskeren når det gjelder skolenes størrelse.

– Utdanningsdirektoratet utarbeidet for et par år siden en egen oversikt over skolene med de høyeste mobbetallene. Denne listen inneholder også mange private skoler, herunder noen kristne skoler. Oversikten viser også at mobbetallene er svært høye på mange små skoler, skrev daværende statssekretær Birgitte Jordahl i en e-post til KPK.

Hun mener at klassestørrelse i seg selv er ikke en forklaring på mobbing.

– Det som er viktigst er god skoleledelse og kompetente lærere. Det betyr voksenpersoner som forstår hva mobbing handler om, som aktivt griper inn når de ser mobbing og som arbeider systematisk og langsiktig for å oppnå resultater, sier hun.

– Ikke godt nok

Kunnskapsdepartementet synes ikke det gjøres nok for å forebygge mobbing og støtte mobbeoffer i skolen.

– Arbeidet har ikke vært godt nok, men det gjelder både i offentlige og private skoler. Mobbetallene i norsk skole har gjennom flere år vært altfor høye, sier Jordahl.

Hun mener de må forbedre seg på mange områder.

– Regjeringen gjennomfører nå en rekke tiltak som skal sette skolene bedre i stand til både å forebygge og håndtere mobbing. De tre viktigste virkemidlene er styrking av skolenes og kommunenes kompetanse, et bedre regelverk og tiltak som gjør det lettere for mobbeofre og deres foreldre å finne hjelp og informasjon om hvordan de kan nå fram med konkrete mobbesaker.

Mobberen må flytte

Ifølge regjeringens politikk mot mobbing er det mobberen, og ikke mobbeofferet, som skal måtte bytte skole dersom en situasjon er fastlåst.

– Vi har presisert at det må være mobberen som må bytte skole, ikke mobbeofferet, dersom alle andre løsninger er prøvd ut. Når vi likevel opplever at det er mobbeofferet som skifter skole, må det være fordi flere foreldre opplever at barnas skole ikke arbeider godt nok mot mobbing, sier Jordahl.

Hun mener det er uheldig at elever som opplever mobbing må bytte skole for å slippe unna mobbingen.

– Vi har derfor forslått en aktivitetsplikt for skolene slik at skoler og kommuner får et klarere ansvar for å gjøre noe med mobbeproblemet.