Mødre spiller en nøkkelrolle i kampen mot omskjæring

Kidist Belayneh kan takke sin mor for at hun aldri ble omskåret og fikk muligheten til å ta høyere utdanning. Hun arbeider som programsjef hos Kirkens Nødhjelp i Etiopia, et land der 97 prosent av befolkningen enten går i en moské eller i en kirke.

Likevel er omskjæring og barne-ekteskap et stort samfunnsproblem. Jenter utgjør 52 prosent av befolkningen. Rundt 65 prosent blir omskåret, ofte med mødrenes velsignelse. Problemet er mest utbredt i Afrika. Praksisen er kulturelt betinget og foregår tradisjonelt i 30 land, ifølge Wikipedia.

Eid av kirken

Dagen møter Belayneh på Kirkens Nødhjelp sitt kontor i Addis Abeba. Hun er en av ti kvinner som jobber der. Med unntak av landrepresentant Eivind Aalborg er alle etiopiere. Ikke alle er kristne, flere er også muslimer.

– Vi rekrutterer folk på bakgrunn av profesjonalitet, men er helt åpne på at vi er eid av kirkene i Norge. Vi har en kristen profil på det vi gjør og alle må være lojale mot det som er vårt verdigrunnlag, sier han.

– Meningsfullt

Jeg treffer Belayneh sammen med Bezuayehu Tesfaw, koordinator for reproduktiv helse-programmet i KN. Hun kommer fra landsbygda og fikk muligheten til å ta utdannelse på lik linje med sine brødre.

– Mine foreldre hadde sett betydningen av utdanning. Det åpnet for at jeg også fikk studere, forteller hun.

Svært mange jenter går på skolen til og med åttende klasse. Da går antallet drastisk ned.

– Der er mange barrierer som kan holde jenter vekke fra skolen. Jo høyere opp i utdanningssystemet man kommer, jo færre kvinner. Det skjer til tross for regjeringens politikk om å utdanne flere kvinner, opplyser Belayneh.

Praksis med dype røtter

Tesfaw synes det er spesielt meningsfullt å støtte jenter og bidra til at de får bedre livsvilkår.

– De utgjør mer enn halvparten av landets befolkning. Å legge forholdene til rette for at de kan ta utdanning, har stor betydning økonomisk, men også sosialt, sier hun.

Belayneh forteller at selv om omskjæring fortsatt skjer i stor skala, så har det ingen basis i den kristne tro eller i den muslimske tro.

– De nasjonale, offentlige institusjonene i Etiopia har offentlig erklært nulltoleranse mot omskjæring. De fordømmer praksisen og har erklært at verken Bibelen eller Koranen støtter omskjæring, opplyser hun.

– Hvorfor motarbeides dette av en del mødre?

– Det er fordi de vil beskytte sine døtre. De vil forsikre seg om at de blir gift og finner den rette. Om datteren ikke er omskåret, er hun per definisjon ikke skikket til å gifte seg. Praksisen har dype røtter i noen områder av Etiopia, og for noen er det en stor del av identiteten, forklarer Tesfaw

I 2009 hadde representanter fra Kirkens Nødhjelp det første møtet med evangelikale ledere der de satte omskjæring på agendaen.

– Som organisasjon jobber vi med trosbaserte organisasjoner. Det ga oss anledning til å adressere lederskapet. På en større ledersamling fikk vi 20 minutter til å informere. Dokumentasjon som viste konsekvensene av omskjæring, ble vist fram. I tillegg hadde vi med en ekspert som forklarte hva som i praksis skjer når en kvinne omskjæres. Spørsmålet de måtte forholde seg til var om kirken skulle engasjere seg. Ett år senere ga ledelsen i Mekane Yesus-kirken ut en teologisk refleksjon på 40 sider, som de sendte videre til den etiopiske regjering.

Den viktigste endringen

Belayneh forteller at den viktigste endringen skjedde da kirkelederne forsto at de hadde et ansvar for å få vekk praksisen med omskjæring.

– Når det skjer, er det lettere for oss å jobbe med folk på grasrota.

I regi av Kirkens Nødhjelp har kvinner og menn, unge og gamle, deltatt i samtalegrupper der omskjæring diskuteres. Målet er kollektiv enighet om å bryte ned skikken. Det er mulig når hele lokalsamfunnet står sammen.

I 2013 hadde representanter fra organisasjonen samtaler med nærmere 40.000 jenter og kvinner om deres rett til et liv uten vold. I ettertid har flere landsbyer sagt et felles «nei» til omskjæring.

– Aksepterer etiopiske jenter at de blir eksponert for vold?

– Det er gjort en studie som viser at rundt 38 prosent av kvinnene tenker at det er akseptabelt å bli slått av sine menn. De har vært vitne til det hjemme og tror det skal være slik.

Barneekteskap

Et annet satsingsområde er bekjempelsen av barneekteskap som skjer i regi av den ortodokse kirke.

– Majoriteten av de ortodokse troende bor i nord. Det er der slike ekteskap er mest utbredt, opplyser Belayneh.

– Hvor tidlig blir de gift?

– Gjennomsnittsalder for giftermål er 17 år for jenter. Men i den nordre delen av landet gifter mange seg når de er rundt 11 år, før de har kommet i puberteten. Tidlige fødsler gjør at mange jenter sliter med lekkasje av urin og avføring i etterkant av fødselen. De som opplever det, risikerer å bli kastet ut av sine menn, fordi de oppfattes som urene.

– Hvor stort er problemet?

– Statistikken forteller at det skjer rundt 4.000 nye tilfeller av fistula hvert år, men vi vet at mange ikke blir identifisert, fordi det er så stigmatiserende for dem.

Belayneh forteller at hun har lært mye av å jobbe i Kirkens Nødhjelp. Hun vokste opp med en enslig mor som så betydningen av å gi datteren utdannelse. «Dette er din fremtid,» sa hun.

– Jeg er privilegert som får lov til å hjelpe kvinner. Det er viktig for landet. Om jeg kan forhindre at en kvinne blir omskåret, er det verdt all innsatsen, sier Belayneh. 

Reportasjereisen er i hovedsak finansiert av Digni.