Molekylærforskere får nobelprisen i kjemi
Årets nobelpris i kjemi går til tre molekylærforskere som har utviklet verdens minste maskineri – tusen ganger tynnere enn et hårstrå.
Prisvinnerne er Jean-Pierre Sauvage, Sir J. Fraser Stoddart og Bernard L. Feringa fra henholdsvis Frankrike, Storbritannia og Nederland.
– De får prisen form utformingen og syntetiseringen av molekylære maskiner, opplyser Kungliga Vetenskapsakademien.
Annonse
– Årets nobelpris handler om verdens minste maskiner, heter det i kunngjøringen.
Det er hårfine marginer det er snakk om når franske Sauvage, britiske Stoddart og nederlandske Feringa har lagt sine hoder sammen. Faktisk har de klart å lage maskineri som er minst 1.000 ganger tynnere enn et hårstrå.
– Ny dimensjon
– Utviklingen innen datateknologien viser hvilken revolusjon en miniatyrisering av teknikk kan føre til. Årets nobelprisvinnere i kjemi har miniatyrisert maskiner og brakt kjemien til en ny dimensjon, heter det i begrunnelsen.
Sauvage sto bak det første gjennombruddet i 1983 da han brukte et kobber-ion til å låse fast molekyler ved hjelp av et mekanisk bånd.
Stoddards forskerteam tok neste steg i 1991 med utviklingen av en tråd med to molekylære løkker som kan strekke seg og trekke seg sammen. Ved hjelp av dette klarte Stoddard å utvikle en molekylær muskel og en molekylbasert databrikke.
Feringa laget de første molekylære motorene i 1999, og han har ledet et forskerteam som i 2011 sto bak byggingen av en firehjulsdrevet nano-bil. Karosseriet var laget av molekyler, og motoren var laget av roterende molekyler. Bilen kan kjøre på et metallunderlag.
Stoddard står bak utviklingen av en heis som kan heve seg selv 0,7 nanometer over overflaten. Han har også laget et molekylært fartøy som kan forflytte seg langs en akse på kontrollert vis.
Annonse
Starten på ny æra
– Årets prisvinnere i kjemi har tatt molekylære systemer bort fra stillestående likevekt, til en energifylt tilstand der man kan styre molekylenes bevegelse, heter det i begrunnelsen.
– Utviklingsmessig befinner molekylære maskiner seg på samme nivå som den elektriske motoren på 1830-tallet, da vitenskapsmenn kunne vise til en rekke snurrende aksler og hjul uten å vite at det skulle føre til utviklingen av elektriske tog, vaskemaskiner, vifter og kjøkkenmaskiner. Molekylære maskiner kommer trolig til å bli brukt i nye materialer, sensorer og energilagringssystemer, heter det videre.
Wright-brødrene
– Jeg føler meg litt som brødrene Wright. Folk sa til dem: Hva skal vi med flygemaskiner? sier 65 år gamle Feringa.
Molekylære maskiner kan brukes til mye, mener han.
– Det finnes mange bruksområder, blant annet som transportmiddel gjennom kroppen. Men jeg tenker meg også for eksempel miniatyrroboter som skal kunne lete seg fram til kreftceller, sier Feringa, som er professor i organisk kjemi ved Rijksuniversiteit Groningen.
– Jeg ble overrasket og overveldet ettersom jeg deler prisen med to forskere som jeg beundrer enormt, sier 74 år gamle Stoddard, som er kjemiprofessor ved Northwestern University i Evanston i Illinois.
Annonse
71 år gamle Sauvage, som er professor emeritus ved l'Université de Strasbourg, har mottatt gratulasjoner fra Frankrikes statsminister Manuel Valls og president François Hollande. (©NTB)
