Monica (48) drømte om å bli «yogamisjonær»

Forrige uke ble den første yogagudstjenesten holdt i Bergen Domkirke. Yogagudstjeneste er ikke et nytt fenomen i Den norske kirke, og Dagen har skrevet om det flere ganger.

Artikkelen i Dagen utløste - ikke uventet - mye debatt. De fleste som kommenterte var svært kritiske, men noen var også positive til at yoga tas inn i kirken.

Til stor hjelp

Blant dem som var kritisk, var Monica Guren fra Sandefjord. «Jeg skal aldri mer ta en eneste yogatime, og ALDRI i kirken», skriver hun.

Guren startet med yoga for åtte år siden av helsemessige grunner. Hun hadde behov for å trene opp en skulder og opplevde at yoga ble til stor hjelp.

– Jeg leste først om det i et blad. En kvinne, som også hadde vondt i skulderen, hadde fått god hjelp på bikram yoga.

På den tiden fantes det et slikt studio i Sandefjord, der Guren bor, så hun meldte seg på trening.

– Ganske raskt fikk jeg tilbake smidigheten i skulderen, og øvelsene var til stor hjelp. Den gangen forbandt jeg det ikke med noe religiøst, forteller hun.

– Bare gøy

Etter tre år ble studioet stengt ned, og det gikk flere år før Monica Guren startet på et nytt kurs. Denne gangen var det «varm yoga».

– På nytt opplevde jeg at skulderen ble bra, og fortsatt var det kun en fantastisk treningsform. Det var bare gøy.

På et tidspunkt døde en nær venn av Guren. Hun kjente seg nedfor og valgte å ta en pause fra jobben. Det var i den perioden hun fikk tilbud om et kurs i yoga teacher training.

Nyttig kunnskap

– Jeg hadde ikke peiling på filosofien bak yoga, men via kurset begynte jeg å lære om Østens visdom. Jeg hadde sett for meg at jeg skulle bli skolert i å mestre de vanskelige øvelsene. I stedet handlet kurset om yogafilosofi og hvordan kroppene våre fungerer.

Fortsatt tenkte Guren at det hun holdt på med ikke hadde noe med religion å gjøre. Praksisen opplevde hun som utelukkende bra, og menneskene hun kom i kontakt med, var alle hyggelige.

– I Østen har de en annen type kunnskap om hvordan kroppene våre er laget og hvordan de fungerer, og jeg tror fortsatt at mye av det er riktig. Jeg så det som en nyttig kunnskap jeg kunne gi videre til andre.

– Ringte det ingen bjelle når du begynte å fordype deg i yoga og lærte om både hinduisme og buddhisme?

– Jeg er kristen og tror ikke på østlig religion. Jeg tenkte bare at den visdommen var fin å ha med seg, og at det ikke hadde noe med troslivet mitt å gjøre. For meg gikk det et skille der. Slik tror jeg også det er for prester som tar yoga inn i kirken, sier hun.

Åndelig praksis

På et tidspunkt opplever Guren at yoga også er en åndelig praksis.

– Hvordan merket du det?

– Jeg kjenner at kroppen min begynner å hige etter bønn, noe som resulterer i at jeg begynner å kombinere yoga og bønn.

Hun er ikke redd for å fortelle folk at hun er kristen. Etter hvert vet «alle» i miljøet det.

– Fortsatt ringer det ingen varselbjelle. Jeg tenker tvertimot at yogaen er en velsignelse. Jeg har det bra fysisk og mentalt og går i kirken. I starten oppleves bønn og yoga som en perfekt kombinasjon. Det er ikke i mine tanker at det jeg holder på med ikke var bra.

Ett med alt

I dypmeditasjon opplever hun flere ganger at hun er fullstendig ett med alt, og at det skjer en forening av kropp, sinn og ånd.

– En dag får jeg en gjennomtrengende følelse i hele meg: jeg er. Det er som en opplevelse av min identitet. Borte er roller, tanker om meg selv og det som til vanlig definerer det jeg tenker på som meg selv, sier hun.

I juni 2021 avslutter Guren kurset i yoga teacher training, og i august begynner hun på Tønsberg bibelskole. Men hun bruker fortsatt yoga som treningsform.

Et stort, flammende øye

En dag, mens hun er i meditasjon, opplever hun å se et stort øye. Det er digert, flammende og oransje, og det observerer henne der hun ligger.

– Hva skjer i deg når du ser øyet?

– Jeg observerer det, men er fullstendig avslappet. Det skremmer meg ikke.

Hun er likevel full av spørsmål når hun går hjem fra yogatimen. Noe av det første hun gjør er å google «dypmeditasjonsopplevelser». Da kommer det raskt fram informasjon om «det tredje øye».

– Dette er ikke noe jeg har greie på, så jeg googler videre for å finne det øyet jeg så og som hadde et helt spesifikt utseende. Det jeg hadde sett var oransje med en sort pupill som pulserte, forteller hun,

Løven av Juda

Kort tid etter finner hun det hun leter etter. Et løveøye. Umiddelbart setter hun det i forbindelse med «løven av Juda», som er et symbol på Jesus.

– I det øyeblikket tenker jeg at jeg har hatt en åndelig opplevelse som er forankret i min kristne tro. Samtidig er hele meg et eneste stort spørsmålstegn.

Guren snakker om det hun har sett på skolen, med presten og med tilsynsmannen i Det Evangelisk Lutherske Kirkesamfunn, der hun hører til.

Deretter bestemmer hun seg for å be om åpenbaring. Omtrent samtidig tikker det inn et bibelvers på mobilen fra Salme 32,8: «Jeg vil lære deg og vise deg den veien du skal vandre, jeg vil gi deg råd med mitt øye».

På rett vei

Verset gir mening, og Guren opplever at hun er på rett vei. Hun går på bibelskole og opplever at Gud leder henne.

– Fortsatt går jeg med tanker om at jeg skal forkynne i yogakretser. Jeg tror på det tidspunktet at jeg har et kall til å praktisere yoga og lede mennesker til Jesus gjennom det. Jeg sier det til de andre på bibelskolen også; «kanskje er jeg kalt til å vitne om Jesus i disse miljøene.»

Det går ennå noen uker. Hun forteller de andre på yogakurset at hun opplever å få åpenbaringer. Det synes de er veldig spennende.

«Fest blikket på Jesus»

Så, en dag, mens hun ligger i «humble warrior», en stilling der hun bøyer hodet ned mellom knærne, opplever hun å høre en klar mannsstemme: «Fest blikket på Jesus.»

– Det er en helt alminnelig stemme, som om noen snakker til meg idet de går forbi, forteller hun.

De neste ukene prøver hun å feste blikket på Jesus, og hele tiden går hun med spørsmålet: «Hva prøver du å vise meg, Gud?»

Hun snakker med rektor på bibelskolen. Sammen blir de enige om at hun skal faste en uke fra yoga for å be om åpenbaring.

Uken går, og Guren opplever ikke at hun får noe svar. Da uken er over, går hun tilbake til yoga. Men noe har endret seg.

Redd i kroppen

Hun greier ikke å slappe av på trening, og hun er plutselig redd i kroppen. Hun blir liggende anspent i det hun vanligvis ville opplevd som fullstendig avspenning.

Samme natt opplever hun en uro og en gudsfrykt hun ikke har kjent på tidligere.

– Tryggheten jeg hadde kjent i Jesus var der ikke lenger, forteller hun.

Guren beskriver det som «en skrekkens natt» der hun ligger med et rop på innsiden om nåde.

– Jeg er så redd at jeg ikke tør å snu meg. Jeg ser øyet for meg, og det skremmer meg.

Hun er fortsatt redd da morgenen gryr, og hun tør ikke å åpne Bibelen eller tidebønnboka som hun pleier å lese i.

– Jeg er livredd for hva ordet til meg skulle være den dagen, forteller hun

«Jeg vil lære deg Gudsfrykt»

Først da det går mot lunsj, våger hun å åpne tidebønnboka.

– Da er det som om ordet roper til meg: «Jeg vil lære deg gudsfrykt, det er veien til visdom».

På bibelskolen holder de på med undervisning i Samuelsbøkene. Mens læreren underviser, blar hun litt fram og tilbake.

Øynene faller på 1. Sam. 7,3:-4: «Da sa Samuel til hele Israels hus: «Vender dere om til Herren av et helt hjerte, må dere få bort de fremmede gudene og Astarte-bildene som er hos dere! Vend hjertet til Herren, og tjen ham og ingen annen! Så skal han fri dere fra filisternes hånd.» Da fjernet israelittene Baal-gudene og Astarte-bildene og tjente bare Herren.»

– Det tar meg fem sekunder å lese, og jeg skjelver slik at hele kroppen rister. I løpet av den tiden har jeg fullstendig forkastet hele Østens visdom, sier Guren.

Hun er rystet, og da hun kommer hjem går yogamatter og litteratur til flere tusen kroner rett i søpla. Gang på gang ber hun Gud om å tilgi henne. Hun har bedt om åpenbaring, men svaret er absolutt ikke det hun hadde forventet.

– Yoga er på ingen måte magisk

Da hun leste i Dagen om yogagudstjenesten i Bergen Domkirke som ble beskrevet som «magisk», kjente hun sterk motstand.

– Yoga er på ingen måter magisk. Det som er magisk er hvordan Gud - gjennom sitt ord - kunne gi meg åpenbaring om hva jeg holdt på med.

Etter oppdagelsen kjenner hun ingen dragning mot yoga lenger.

– Jeg har tatt min siste yogatime, sier hun.

– Prestene i Bergen Domkirke som Dagen snakket med tenker at gudstjenesten er en trygg ramme for yogapraksis. Hva tenker du?

– La meg først si at jeg synes det er fantastisk å lese om deres ønske om å føre mennesker til Jesus. Det er en god tanke at de ønsker å nå mennesker med evangeliet.

Møtes «på halvveien»

Guren tror at en del av dem som oppsøker yogagudstjenester vil være kjent med meditasjon fra før.

For dem blir det derfor veldig naturlig at man tar yoga inn i kirken. Slik kan man møtes «på halvveien». Men det blir likevel feil, fordi yoga har sine røtter i hinduismen.

– Yoga er ikke «den kristne veien». Vi er kalt til å ha en lærer, Jesus Kristus. Vi kan ikke halvveis følge Bibelen og halvveis følge andre hellige bøker. Det de burde gjøre, er å lære dem den kristne måten å meditere på. Fjerne syngeboller og ta inn klostertradisjonen. La folk få oppleve tidebønn der man mediterer på Guds ord. Vi har en så rik kristen tradisjon at vi ikke trenger verken yogamatter eller syngeboller, mener Guren.

– Be om åpenbaring

– Tenker du at kristne bør slutte med yoga?

– Jeg synes det er vanskelig å mene noe om hvordan andre bør leve sine liv, men jeg vil oppfordre de som er kristne til å be om åpenbaring. Personlig kommer jeg aldri til å praktisere yoga mer. Selv vil jeg løfte navnet Jesus opp. Det er han som kan gi frelse. Jeg tenker at vårt fokus må være på trosutvikling - ikke på selvutvikling.

Guren har forståelse for at folk kan oppleve yoga som fantastisk, også kristne. Selv greier hun ikke å se bort fra det hun opplever at Gud har vist henne.

– Vi må ikke vanne ut kraften i Guds Ord ved å innføre yoga i kirken, sier Guren.

Kun øvelser?

– Du opplevde etter hvert at yoga var en åndelig praksis. Mange går på yoga på helsestudio og opplever at det kun er øvelser. Er ikke det en annen type yoga enn den du beskriver?

– Jeg tenker at yoga på helsesenter og yoga teachers training er to ulike nivåer av samme sak. Yoga praksis kan gi en rekke helsefordeler og utløser velvære i kroppen, uten tvil. Det er vel dokumentert.

– Men det er også, uten tvil en åndelig praksis med røtter i hinduismen.

Guren sider at de fleste som bruker yoga som treningsform ikke kommer så dypt inn i det meditative som hun gjorde gjennom yoga teachers training.

– Men om du bruker Google, vil du med en gang se at Sadghuru, en av verdens største yogalærere i dag, tilber Lord Shiva som er en hinduistisk guddom.