Mønstrer Oase-ungdom mot slaver
I vår ble han invitert hjem til britenes statsminister David Cameron, for å snakke om moderne slaveri. Nå skal Ben Cooley vekke engasjementet i norsk kristenungdom.
Han var ikke mer enn 26 år gammel da han skjønte at han måtte gjøre noe, men hva, spurte han seg.
Seks år senere har organisasjonen Hope for Justice, reddet over 300 mennesker ut av fangenskap i England, eller moderne slaveri som Cooley kaller det.
Annonse
Tidligere i vår var han i samtale med norske politikere for å drøfte hva som kan gjøres i Norge.
– Når man snakker om slaver, er det lett å tenke tilbake til 1800-tallet og sørstatene i Amerika, men problematikken er minst like aktuell i dag, sier han.
Derfor velger Cooley å kalle det for moderne slaveri.
– Det går ikke an å pakke det inn på en pen måte, for det er snakk om unge jenter, gutter, menn og kvinner som utnyttes på det groveste i form av tvangsarbeid og prostitusjon, poengterer han.
LES OGSÅ: En Oase for barna
En annens datter
Da Cooley for seks år siden først hørte om menneskehandel, ble han sjokkert. Hva om dette hadde vært hans egen datter. Så slo det ned i ham.
– Det er jo en annens mann datter.
Annonse
Siden har han reist rundt for å øke bevisstheten og bekjempe moderne slaveri. Det siste året har Hope for Justice fått mye omtale i britiske medier, og politisk støtte fra høyeste hold.
– En ting er å snakke om at man vil utrydde moderne slaveri, en annen ting er å gjøre det. Politikerne ser at det vi gjør funker, og derfor får vi nå støtte og velvilje, forklarer Cooley.
I følge briten kjempes det på flere nivå, og rettsforfølgelsen av menneskehandlere er blant det viktigste.
– Skal man komme en vei, er det essensielt at de som står bak slaveriet blir tatt og holdt ansvarlige, understreker han.
For at det skal skje, er man avhengig av vitnesbyrdet fra de barn, menn og kvinner som har vært i fangenskap. Det er ikke lett.
En dag i Oslo
Daniel Joachim Kleiven er godt kjent med saken, og aktiv i prosjektet ”En dag”, på Bislet Stadion 1. august neste år.
– Dersom ofrene opplever at de er trygge, er det enklere for dem å være med i rettsforfølgelsen av de kriminelle. Derfor er det som skjer etter at de er reddet ut, helt avgjørende, sier han.
Annonse
– Mennesker som har vært fanget og misbrukt lever med en enorm frykt for både seg selv og familien i hjemlandet. Klarer man å ivareta dem på en så god måte som mulig, har man samtidig en bedre mulighet til å anvende lovverket på de som har holdt dem i fangenskap, forklarer Kleiven.
I Norge får ofre for menneskehandel seks måneder rehabilitering og nødvendig pleie. I England tilbys det fire dager, ifølge Ben Cooley.
Identifisering av ofre
Sammen med lovverk og rettforfølgelse, er identifiseringen av ofre minst like viktig, poengterer. Derfor har britiske myndigheter nå bedt Hope for Justice om å trene britiske konsulater i å gjenkjenne og identifisere britiske ofre for menneskehandel.
– Ettersom politi og etterforskere får mer kunnskap om og kjennskap til hvordan man går fram for å bekjempe moderne slaveri, har jeg sett at de blir mer engasjert, også på et personlig plan, forteller han.
Cooley opplever stadig at unge og gamle lar seg engasjere av det han forteller, men det er fruktene av engasjementet som driver ham.
– En hvilken som helst generasjon kan utslette menneskehandel og moderne slaveri. Det er bare snakk om hvem som er villig til å gjøre noe, mer enn å gråte eller bli sinte når de blir fortalt om virkeligheten, slik den er for mange, sier briten.
Han trekker fram En dag, som en konkret handling han har stor tro på.
Annonse
– Ungdom har et helt spesielt driv og engasjement og når en rekke norske ungdomsarbeid går sammen om å gjøre noe her i Norge, vil det få ringvirkninger, påpeker han.
Ifølge Cooley, har han selv et sterkere engasjement for moderne slaver i sitt eget hjemland, og i sin egen by. Det samme tror han gjelder nordmenn.
I Norge
Fra høsten av skal Tora Amena Horpestad reise rundt i norske byer. Sammen med flere, skal hun appellere og informere menigheter, skoler og ungdomsarbeid om hva nordmenn helt konkret kan gjøre.
– Jeg har alltid hatt et spesielt hjerte for mennesker i nød, men nød som begrep er så bredt og vanskelig å gripe. Hvor skal man begynne, spør hun seg.
Så da prosjektet En dag ble kjent, ville hun være med å bidra.
– Det er så mange som veldig gjerne vil gjøre noe positivt for andre, men som ikke helt vet hvordan. Da kan det bra når noen kan gi deg litt hjelp på veien, påpeker Tora Amena Horpestad.
