Mørke skyer over retreatbevegelsen

Som mange andre bransjer har også retreatsentre over hele landet måtte legge ned all drift på grunn av smittevernstiltakene som ble innført 12. mars.

Det betyr millioner i tapte innekter, og nå er alle spente på hvor lenge de må holde stengt, og om de vil klare å starte opp igjen når de får lov til det.

– Dersom dette varer ut over sommeren, kommer nok ikke vi til å overleve, sier daglig leder Anne Karin Apalseth i Sandomstiftelsen.

Stiftelsen eier både Sandom Retreatsenter i Garmo i Lom kommune og Tomasgården på Kornsjø i Halden kommune.

Veldig dramatisk

Apalseth sier at begge sentrene har permittert nesten alle ansatte, og at hun er den eneste som fortsatt har en ti-prosents stilling.

Særlig utfordrende er det at Tomasgården har sin høysesong mellom mars og juli.

– Det gjør det veldig dramatisk det som skjer nå. De fikk ikke holde åpent mange dagene før regjeringen stengte det ned.

På Sandom Retreatsenter i Lom konsentrerer de aktiviteten til sommermånedene, og det er derfor lite aktivitet før i midten av juni.

– For oss er sommeren det vi lever på resten av året. Dersom den forsvinner, og Tomasgården mister all aktivitet hele året, så vet jeg ikke om vi klarer å overleve.

– Er det så dramatisk at dere kan komme til å gå konkurs?

– Ja. Det avhenger av hvor lenge denne nedstengingen vil vare. Det vil avgjøre om vi kommer­ oss på føttene igjen, ­sier ­Apalseth, og legger til at de er takknemlige for alle gaver som kommer inn og som sikrer en minimal drift.

Kan tape millioner

Retreatsenteret Lia Gård, i ­Koppang kommune i Innlandet fylke, drives av ekteparet Ingeborg og Sigmund Bø.

De hadde over 10.000 gjestedøgn i fjor, og regner med å ha tapt 500.000 kroner de siste ukene. Dersom de må holde stengt i sommer, betyr det tap på mange millioner.

– Det er heldigvis en god del mennesker som har tenkt på oss og gitt gaver. Det gjør at vi klarer oss foreløpig. Vi håper at vi kan få del i en av krisepakkene fra regjeringen, sier eier Ingeborg Bø.

Vurderer å ta opp lån

– Hvilke konsekvenser får det for dere å miste mange måneder med inntekt?

– Vi er veldig spente på om vi får åpne i sommer. Viss ikke må vi ta opp lån for å kunne klare oss. ­Banken er villig til å gi oss lån, og vi tenker at vi skal unngå konkurs i denne omgang. Vi kjemper ­videre.

Senteret har permittert ett årsverk og kutter ned på alle kostnader de kan. De har også organisert en bønnering som ber hele dagen.

– Vi starter bønnevaken klokken syv hver morgen, og holder på til klokken ni på kvelden. Vi står i et stort bønnefellesskap og har folk over hele verden som ber med oss. Vi ber for alle som lider, for senteret vårt og for at retreatbevegelsen ikke skal gå til grunne, forteller Bø.

Alle er permittert

På Rennesøy i Stavanger kommune ligger Utstein Pilgrimsgard. Den er eid av Stiftelsen Utstein Pilegrimsgard som Stavanger ­Bispedømme opprettet i 2002.

Bispedømmet har derfor stått for halvparten av lønnen til daglig leder.

– Nå har bispedømmet tatt over hele kostnaden for min stilling, og alle andre stillinger er permittert. Vi får fortsatt noe gaveinntekter, men vi ser at differansen mellom­ inntekter og utgifter er alt for stor, sier daglig leder for stiftelsen, ­Arvid Karsten Kaspersen.

Selger vertshus

Han er nå redd for at de ikke vil klare å starte opp igjen, selv om regjeringen åpner for det.

– Halvparten av vår kundegruppe er over 60 år, og de vil nok være veldig reservert for å komme tilbake før samfunnet har normal­isert seg. Vi frykter at vår type virksomheter blir rammet hardt og lenge.

Ifølge Kaspersen har pilgrimsgården en inntekt på cirka 100.000 kroner i måneden til vanlig.

– Er det fare for konkurs?

– Vi har et vertshus som vi kjøpte for et år siden, og som vi sannsynligvis må selge med tap. Vi ser også på mulighetene for å leie det ut. Slik at vi skal greie oss gjennom 2020, men vi er helt avhengige av å klare å få opp igjen driften, sier Kaspersen.