Moskébyggeren Erdogan
– Erdogan forsterker inntrykket av at han står for en ny tid der islam får større plass i samfunnet, sier Tyrkia-ekspert.
Siden president Recep Tayyip Erdogan tok over makten i Tyrkia har det blitt bygget 17.000 nye moskeer i landet. I dag finnes det nesten 100.000 muslimske gudshus der. Lørdag kom meldingen om at også katedralen Hagia Sofia skal bli en av dem.
Først fjernet en tyrkisk domstol Hagia Sofias museumsstatus. Litt senere på dagen kom beskjeden fra Erdogan selv; Det blir igjen fredagsbønn i Hagia Sofia 24. juli.
Annonse
Tidligere kirke
– Statusen for Aya Sofya (red. anm. Hagia Sofia på tyrkisk) er uklar, sier Nilas Johnsen til Dagen.
Han er utenriksjournalist i VG og har bodd i Istanbul i tre år. Johnsen er også forfatter av den Bragepris-nominerte boken «Erdogan, Tyrkias nye sultan».
Hagia Sofia ble bygget som kirke i 537 og fungerte som kristent gudshus i 900 år før den i 1453 ble omgjort til moské.
I 1931 ble komplekset stengt ned før det 1935 ble det gjenåpnet, men denne gangen som museum. Hagia Sofia er nå en av Tyrkias største turistattraksjoner og står på UNESCOS verdensarvliste.
– Jeg har hele tiden tenkt at bygget vil være et museum med fredagsbønn, men nå går det mot at museumsstatusen fjernes helt, sier Johnsen.
Han påpeker at katedralen uansett vil fortsette å være åpen for alle, også ikke-muslimer.
Det har også vært en forsikring fra Erdogan når han kunngjorde at Hagia Sofia blir moské. Bygget vil være åpent og gratis for alle.
Annonse
Trekker historiske linjer
Den tyrkiske presidenten har møtt stor internasjonal motstand etter kunngjøringen om at det igjen blir fredagsbønn i Hagia Sofia. USA, Hellas, EU og UNESCO har kritisert avgjørelsen.
– Hva oppnår Erdogan med denne statusendringen av Hagia Sofia?
– Erdogan fremstilles nå side om side med Sultan Mehmet II, som erobret Konstantinopel og endret Aya Sofya til moské. Men dette er et politisk spill som gjør ham mer populær blant sine religiøst konservative kjernevelgere, og blant nasjonalister. Det vrir fokus vekk fra landets alvorlige økonomiske problemer, sier Johnsen.
Moskébyggeren
Ifølge den tyrkiske avisen Milliyet har Erdogan fått bygget 17.000 nye moskeer de siste 10 årene. Det er nå nesten 100.000 moskeer i Tyrkia. I samme periode har antallet offentlige skoler stått på stedet hvil, selv med en befolkningsvekst på over 10 millioner mennesker.
– Erdogans storslåtte moskébygg har to funksjoner: Han forsterker inntrykket av at han står for en ny tid i det fortsatt sekulære Tyrkia, der islam får større plass i samfunnet: og samtidig vil han minne tyrkerne om storhetstiden under Det osmanske imperiet, for å gi inntrykk av at en ny storhetstid kommer under hans egen ledelse.
Det osmanske imperiet ble grunnlagt i 1299 og omfattet både Øst-Europa, Midtøsten og Nord-Afrika. Etter første verdenskrig tapte omanerne kampen mot de allierte styrkene og riket ble inndelt i en rekke land. Tyrkia ble et selvstendig land i 1923 og presidenten Mustafa Kemal Atatürk dreide landet i en sekulær retning. Han flyttet også hovedstaden fra Istanbul, der Hagia Sofia ligger, til Ankara.
Annonse
– Kristne ble ikke hørt
Det er ikke bare andre land som har reagert på Erdogans avgjørelse om å tillate fredagsbønn i Hagia Sofia. Det har kommet krasse uttalelser fra både ortodokse og katolske ledere.
– Det er en skam at den russisk-ortodokse kirke, og andre ortodokse kirker, ikke ble hørt i denne saken, sier Vladimir Legoida, talsperson for Den russisk-ortodokse kirken.
Han mener dette bidrar til å skape større avstand mellom kristendom og islam.
Nabolandet Hellas har også protestert høylytt mot omgjørelsen. Den gresk-ortodokse kirken er landets offisielle religion, og greske myndigheter reagerer sterkt på avgjørelsen.
– Det er en åpen provokasjon mot hele den siviliserte verden, sier Hellas’ kulturminister Lina Mendoni i en uttalelse.
Hun mener Erdogans nasjonalisme tar Tyrkia tilbake seks århundrer.
Pave Frans har også uttrykt sorg over avgjørelsen om å omgjøre Hagia Sofia til moské.
Annonse
– Mine tanker går til Istanbul. Jeg tenker på Hagia Sofia og er i dyp sorg, uttalte paven.
Ønsker motstand
– Den gresk-ortodokse kirken, den russisk-ortodokse kirken og den katolske paven har reagert kraftig på at Hagia Sofia nå skal brukes til fredagsbønn. Er dette reaksjoner Erdogan tar hensyn til?
– Erdogan visste godt at reaksjonene ville komme, og håpet på mange måter på dem, sier Johnsen, og fortsetter:
– Nettopp ved å kunne hisse på seg omverden skaper han en følelse hos tyrkerne av at de står alene, isolert og omringet av fiender. Da håper han de vil hegne om ham selv som mektig statsleder. Hovedmålet er å styrke sin egen makt og svekke den interne opposisjonen.
