– Moskeer må gjøre mer for å bygge ned frykt

Da Kirkerådet sammen med VID vitenskapelige høgskole arrangerte erfaringskonferansen «Frykt og fellesskap – menigheters møte med flyktninger» var Ubah Abdulah Aden en av deltakerne i en sofasamtale om frykt og fellesskap.

– Jeg blir skikkelig sjalu når jeg hører om arbeidet mange menigheter gjør med flyktninger og integrering, for hva bidrar jeg og mitt trossamfunn med? Vi gjør ikke en god nok jobb, sier Aden.

Hun er blant annet minoritetsrådgiver i IMDi, aktivist, blogger og er selv medlem i en av de større moskeene i Oslo.

– Jeg skulle ønske moskeene gjorde mer. Mitt ønske er at de viser et større engasjement og tar tak i det ansvaret de har for å få til inkluderende fellesskap. De gjør ikke det og majoritetssamfunnet oppfordrer dem ikke til det heller, sier hun.

Aden tror mangelen på oppfordring fra majoritetssamfunnet grunner i en redsel for å blande seg i religiøse anliggender.

– Men det handler ikke om å blande seg, men å informere dem om ansvaret de har på en fin, varsom og inkluderende måte.

Aktive menigheter

En kartlegging Kirkerådet har gjennomført i rundt tre hundre av Den norske kirkes 1204 menigheter, viser at over halvparten av menighetene har hatt eller driver et arbeid med flyktninger.

– Det er stor kreativitet og mangfold i tilbudene menighetene har. Blant annet har mange tilbud til barn og ungdom, måltidsfellesskap, kulturutveksling, praktiske tjenester, opplæring, gudstjenester med tolking, bibelgrupper og utlån av lokaler til migrantmenigheter, forteller seniorrådgiver i Kirkerådet Sigrid Flaata.

Aden oppfordrer menighetene til også å ta kontakt med og dra på besøk til moskeene.

– For å få vellykket inkludering trenger vi flere som bidrar. Kirkene alene kan ikke gjøre alt, sier hun.

Biskop emeritus Tor B. Jørgensen, som også deltok i sofapraten, er enig.

– Vi må invitere til kirken og ikke være redd for å få folk med på ting hos oss. Det er også viktig for kirkelige ledere å være aktiv i kontakt med moskeene. Vi må være på offensiven og bygge ned motsetningsforhold og frykt, sier han.

Anerkjenne frykten

Flere av deltakerne i sofapraten under erfaringskonferansen var opptatt av at kirken må anerkjenne at det finnes en frykt for det ukjente, både hos nordmenn og hos flyktningene som kommer.

– Vi skal ikke underkjenne at frykten er der. Noe er reel frykt mens noe frykt er skapt og kan enkelt tas bort når en lærer hverandre å kjenne. Det å møte hverandre og være sammen er nøkkelen for å møte den frykten som finnes, sier Jørgensen og fremhever språk som en viktig faktor.

Aden mener moskeene også må anerkjenne at frykten finnes.

– Noe frykt kan vi jobbe med hvis vi bidrar og ikke bare stakkarsliggjør, sier hun.

Aktivisten opplever at fremmedfrykten er større i dag enn da hun kom til Norge for over 25 år siden.

– Mange ting har skapt frykten vi har i dag og frykten for annerledeshet er blitt mer synlig etter flyktningestrømmen i 2015, sier Aden.

– Må gi ros til aktive moskeer

Aden presiserer at det er stor forskjell på de ulike moskeene på hva de gjør for å fremme fellesskap og integrering.

– Noen moskeer er veldig aktive, mens andre er veldig ekskluderende. De aktive må dra inn de andre. De som er aktive og inkluderende må også roses opp av majoritetssamfunnet slik at andre kan se opp til dem, sier hun.

Hun mener også at muslimene selv bør være med å ansvarliggjøre moskeene og tørre å stille krav til sitt trossamfunn.

– Dersom min moské ikke jobber for å fremme fellesskap og bygge ned frykten bør jeg kanskje ta mitt medlemskap og flytte det til en annen moské. Da mister de statsstøtten for mitt medlemskap. Det kan motivere noen. Men terskelen er høy og vi trenger støtte fra flere kanter.