Mot antisemittisme fra første dag
Leder Rune Berglund Steen i Antirasistisk senter vil gjenreise markeringen av Krystallnatten, i samarbeid med norske jøder.
La oss for helsens skyld håpe det er en tidlig lunsj han setter til livs, den nye lederen i Antirasistisk senter. I sjette etasje i en bygård i Storgata i Oslo, et stort loftslokale som oser av kampanje og kamp, tar Steen et godt jafs av burgeren fra Burger King.
Colaen brukes til å skylle det hele ned med. Som småbarnsfar spiser man muligens veldig tidlig frokost og det er kanskje behov for et ekstra måltid, sånn litt før lunsj.
Annonse
Lokalet er innredet med kontorbåser og større rom for seminarer og workshops. Bygget renoveres, så det er konstant during fra bormaskinene som jobber seg gjennom murene, lenger ned i etasjene. Berglund Steen sitt kontor er litt dunkelt. Men han er lys til sinns.
- Så, hvem er du?
Slikt spør man ikke en poet om. Svaret blir langt og filosofisk og omfatter Ødipus og hans svar på hva et menneske var. Ødipus svarte visstnok aldri på det, så vi får gi Berglund Steen litt hjelp også.
Han har jobbet som fagsjef i Noas, Norsk organisasjon for asylsøkere. Etter en del uenighet, som han selv sier, sluttet han der. Han jobbet litt med den multietniske musikkfestivalen Mela-festivalen. Et logistisk mareritt, skal man tro intervjuobjektet, men også fantastiske opplevelser.
- Å se Miriam Makeba i det som ble hennes nest siste konsert, var ganske spesielt.
Han har vært i Antirasistisk Senter siden 2010, og overtok jobben som daglig leder etter Kari Helene Partapuoli i sommer. En farspermisjon har gjort sitt til at det er først nå på høsten at han har kommet i gang med jobben.
- Hvordan startet dette engasjementet hos deg?
Berglund Steen svelger unna en burgerbit.
Annonse
- Det begynte med Annette Thommessen.
Thommessen var grunnlegger av Noas og styrte organisasjonen frem til sin død i 1994. Hun var en markant talsperson for antirasisme og flyktninger i Norge.
- Hun hadde mye dyktighet og en passe dose villskap. Moren min jobbet på asylmottak på 1980-tallet. Foreldrene mine ble skilt, og det gav seg det utslag at jeg tilbrakte en og annen sommer på mottak. Den gang var det mye irakere og chilenere, forteller han.
- Så var jeg i siviltjeneste i Noas.
- Er du en organisasjonsbroiler?
- Det kan jo være en negativ side av det. Men jeg opplever at det er for få som ble værende i dette feltet, i forhold til på myndighetssiden. Det er viktig å kunne se de historiske linjene for asylsøkerne.
Drillingen i etasjeneunder blir etter hvert overdøvende. Men Berglund Steen gleder seg til nye lokaler. Så får de se om de har råd til å bruke dem selv.
Mens Noas er en ren asylsøkerorganisasjon har Antirasistisk senter mye større bredde.
Annonse
- Gaper dere over for mye?
- Vi har ikke kapasitet til å gå inn i alt vi burde. Men et av de områdene som har blitt neglisjert de siste årene er kampen mot antisemittisme. Det er mitt klare mål å få mer fokus på.
Da Berglund Steen begynte i organisasjonen var det mye snakk om forholdet mellom den etnisk norske befolkningen og den muslimske minoriteten. Det er fortsatt viktig, forteller Berglund Steen.
- Men den første kontakten jeg ville gjøre da jeg begynte som leder, var til Ervin Kohn i Det mosaiske trossamfunn. Han kom meg i forkjøpet på min andre dag, ler han.
- Hva vil du gjøre?
- Vi skal begynne å samarbeide om markeringen av Krystallnatten. Denne markeringen må bygges opp igjen etter at SOS Rasisme har hatt ansvaret. De har ikke lenger noen troverdighet igjen etter alle krisene der. Dagen har viktige ting å lære oss. Det har vært en dag for å markere bred antirasisme og det skal den fortsatt være. Men det skal ikke være en dag for å markere Israel Palestina-konflikten.
«Tea time» er kanskje et av de mest kjente tiltakene Antirasistisk Senter har vært med på de siste årene. Muslimske familier åpnet sine hjem for etniske nordmenn, bød på te og samtale. Senteret arrangerte rundt 3.000 slike besøk, men det var langt flere som ble arrangert utenom.
- Det genererte mange gode oppslag i media. Det viste muslimer fra en annen side. Her fikk man levd liv, og noe av det vi ønsket var jo å ufarliggjøre muslimer.
Annonse
For Berglund Steen er nemlig et av de store problemene at muslimer dras over en kam. Nordmenn klarer å skille mellom humanetikere, lutheranere og scientologer, men ikke muslimer, mener han.
- Vi vil ikke ufarliggjøre grupperinger som islam.net. Men det er stor forskjell på slike grupperinger, som vil steine homofile og innføre strenge islamske regler, og de muslimene som bare vil leve i fred.
Nordmenn krisemaksimerer i forhold til innvandring, sier han.
- Noen knytter det til kultur, andre til økonomi. Folk tror også at muslimer i Norge er langt mer konservative enn det de er. Tror man alle er veldig konservative, forstår jeg at krisefølelsene kommer. Det å spå hvordan landet ser ut, kulturelt og økonomisk, om 80 år, er som om man i 1926 skulle spå hvordan verden ser ut i dag. Det er umulig å forutse alt.
- Hvilke tilbakemeldinger fikk dere fra «Tea Time»?
Han finner frem et Gullbrød til dessert. For den uinnvidde -r mørk sjokolade rundt en kjerne av fyldig marsipan.
- Folk begynte raskt å snakke om barna, dagliglivet og hverdagen, ikke om sharia og fundamentalister. Ei dame ble spurt om hun ble trist da Osama bin Laden ble drept. Det er jo et forferdelig spørsmål å stille, men det var åpenhet for spørre om det meste.
Den observante leser har muligens fått med seg referansene til Berglund Steens poetiske tilbøyeligheter. Det er bokstavelig ment.
Annonse
Han debuterte i 2009 med diktsamlingen «Pre-Schengensekvens. Ikke-kone-brevene», og ble blant annet omtalt av Dagbladet som «årets dikt-debutant».
I 2011 utga han romanen «Geriljaliv». Selv karakteriserer han sitt forfatterskap som «gode kritikker - null salg» og beskriver seg selv som en «tredjerangs forfatter».
På alle mulige måter en nedvurdering av egne evner, skal man tro anmeldelsene. Men å leve av lyrikken var ikke mulig.
- Finnes det noen i Norge som bare lever av lyrikken, da? Jeg tror ikke det. Knapt nok Jan Erik Wold. Jeg er i hvert fall milevis unna å leve av det.
Samtidig var han langt inne i organisasjonslivet, da gjennombruddet kom. Ni til fire-jobben hadde tatt ham. Men til høsten kommer ny roman, om Miljøpartiet De Grønne.
- Jeg var med i startfasen av partiet. Boken handler en del om legalisering av hasj, så jeg skriver som du skjønner harselerende.
Berglund Steen lar tankene vandre, inn i analysen. For ham er det mye etikk i skrivingen, noe som gir motsats til nihilismen. Han er stor tilhenger av den polske forfatteren og Nobelpris-vinneren Czeslaw Milosz.
- Han er en tydelig etisk forfatter, han hadde en sterk, historisk bevissthet rundt blant annet holocaust
Annonse
Det er ikke tilfeldig at det kommer så mange etiske forfattere fra Polen. Spørsmålet blir jo hvorfor ikke norske forfattere er like etiske, spør han seg selv og unnskylder seg med at det blir en lang debatt å ta.
Berglund Steen skulle skrive hovedoppgave om Milosz, men fikk aldri lært seg polsk.
- Milosz var dypt religiøs. Han var venn av pave Johannes Paul.
- Hvor henter du ditt etiske sinnelag fra?
Han smiler. Dette er temaer han ikke har snakket så mye om.
- Jeg er oppdratt i en delvis kristen familie. Jeg har giftet meg inn i en prestefamilie og blitt kirkegjenger i voksen alder. Det er nesten uunngåelig å ikke tenke på det etiske. Bare det å møte prekener igjen. Det er jo en veldig etisk sjanger, og jeg synes det er merkelig at ikke flere prekener gis ut, sier han før han ler av seg selv.
- Nå høres det ut som jeg flørter med en kristen avis, men det gjør jeg ikke, altså.
Gullbrødet ligger uåpnet, men han er stadig bortpå det med fingrene.
Annonse
Det har vært valg, landet venter på en ny regjering. Og den nye lederen av Antirasistisk Senter har flere overraskelser på lur. Han skryter av Frp.
- De vil erstatte Utlendingsnemda med en domstol, noe som er veldig bra. Det bedrer rettsikkerheten for asylsøkerne.
Det blir med det ene punktet. For uavhengig av politisk ståsted, er det en ting politikerne, arbeidslivet og samfunnet generelt må ta tak i.
- En må ta diskrimineringen på alvor. Det løser ikke alt, men diskrimineringen er en kilde til mye vanskeligheter. Mange innvandrere støter på dette nesten uansett hvor de vender seg. Det være seg bolig, jobb eller det sosiale.
Selv var han en tur på byen med en kamerat av afrikansk opprinnelse. Vennen ble nektet inngang på fire av fem utesteder, han ble kalt «sotrør» og ropt apelyder etter.
- Hvis du i tillegg møter diskriminering i arbeidslivet, oppleves dette som mye. Man vokser opp med tanken om at arbeidsledighet er vanlig. Det skal komme en handlingsplan mot diskriminering, og jeg håper at den tar denne typen problemer på alvor. Man bør stille likt, på jobbintervjuer for eksempel. Det gjør man ikke i dag, sier Rune Berglund Steen.
