Møt fotballfamilien
Ekteparet Chantal og John Kitolano i Skien har åtte barn, hvorav fem er fotballtalenter. – Klart vi ber før kamp, sier John jr (18) og Joshua (16), som begge spiller på Odds A-lag og er aktive i Grenland Kristne Senter.
– Bare still spørsmål underveis. Vi har et nøytralt forhold til denne kampen. Det er gode lag begge to. Det blir bra underholdning, forsikrer John og Joshua.
Vi skjønner nå at intervjuet vil ta den tida cupfinalen tar og vel så det. Det er storebror Eric (20) som har funnet dette tidspunktet passende for hjemme-hos-reportasje i familien Kitolano, vel vitende om at finalen vil samle familiemedlemmene.
Eric spiller for Notodden og er etter avisa Vardens syn «viktig for Notoddens suksess». Om de yngre brødrene skriver sports-redaksjonen i sin oppsummering av sesongen: «John fikk sin debut som banens beste mot Sogndal og spilte de siste kampene. Lillebror Joshua fikk en annonsert proffkontrakt og var bare et avbrudd i spillet unna i sluttminuttet mot Rosenborg».
– John og Joshua er veldig blide og høflige gutter. Treningsvillige, hardtarbeidende og med talent utover det vanlige. Begge har potensial til å spille i større liga enn Norge, sier Odd-trener Dag-Eilev Fagermo.
Gleder seg til kampene
Selv om fotball er deres store interesse i livet, er det godt med spillefri, innrømmer de unge proffspillerne. I de kampfrie periodene ser de desto mer fotball på tv. Man kan lære mye av det, understreker John jr.
– Hva er favorittlaget bortsett fra det dere spiller for?
– Rosenborg er gode. Selv om vi vant over dem sist, må vi innrømme at de er dyktige, sier John og Joshua.
Tar man utenlandske lag med, holder lillebror med Chelsea mens John heier på Arsenal og Eric på Ham.
– Dere er unge og relativt urutinerte, er dere nervøse før kamp?
– Det varierer med formen og laget vi skal spille mot, svarer Joshua.
– Jeg gleder meg til hver kamp, men kjenner det så klart i magen på forhånd, sier John.
Lillestrøm klinker til med kampens første scoring og gjør alle videre spørsmål uaktuelle i flere minutter etterpå. Scoringen kommer i reprise og studeres med fagfolks profesjonelle blikk.
– Hvor viktig er publikum for kampen?
– Utrolig viktig. De kan avgjøre det hele. Med publikum i ryggen får vi inspirasjon til å gjøre vårt beste, forteller brødrene idet Lillestrøm håver inn mål nummer to.
Søstrene Nema (14) og Anne (12) er også på plass foran skjermen. Begge spiller fotball i Gulset IF. Samtlige søsken er enig om at Lillestrøm leder fortjent.
Med unntak av Patrick, som studerer i Bergen, Fatuma, som er gift i Belgia og yngstemann Charlotte, som har valgt håndballen, har alle Kitolano-barna vist stort talent for fotball. Helt siden de kom til Norge har de spilt. Først kun på gøy, men gjennom det lokale idrettslaget i bydelen Gulset ble det etter hvert mer systematisk og seriøs trening.
Rolig stemning
Stillheten foran fjernsynsskjermen i familien Kitolanos stue er påtagelig. Her er det ingen heiarop, ei heller ingen uttrykk for forargelse eller høylydte kommentarer. Kun mamma Chantal og pappa John lar seg lydhørt engasjere, men også de på et svært lavmælt nivå.
Sarpsborg reduserer til 2-1. Kitolano-klanen gleder seg åpenbart med dem også.
– Hva er det med fotball som fascinerer?
– Som fotballspiller er det når du spiller bra, når teamet fungerer og alt stemmer, oppsummerer Eric.
Evangelist
Det er gått tolv år siden familien Kitolano kom fra Den demokratiske republikken Kongo til Norge og Skien. Før det var de fem år på flukt. Joshua, Nema og Anne er alle født i flyktningeleir.
Pappa John spilte også fotball i ungdommen, men det var på skoleplassen og i gata.
– Selv om kongolesere er gode fotballspillere, var det knapt noen som drømte om å bli proffe og leve av det, sier han. Hjemme i Kongo var John evangelist. Han reiste ikke bare i hjemlandet, men også i Tanzania og Malawi. Nå er han renholder i Skien kommune og fritidsevangelist i Grenland Kristne Senter.
Drømmer om utlandet
Mens Eric er ferdig med videregående går John og Joshua fortsatt på Toppidrettsgymnaset i Skien. Alle gutta drømmer om et liv som fotballproffer.
– Målet er å spille i toppligaen, gjerne i utlandet, sier Eric.
– Fortrinnsvis i franske Lyon, sier John.
– Jeg vil også gjerne leve av fotballen. Er åpen for alle muligheter, fastslår Joshua.
Anne medgir at hun er inspirert av brødrene og gjerne vil bli proff. Nema er mer usikker. Enn så lenge er det lagspillet og vennene i idrettsmiljøet som gjør fotball gøy, synes jentene.
Ber for spillerne
Lillestrøm scorer igjen. Og Sarpsborg utligner til 3-2. Selv om spenningen stiger, er det fortsatt overraskende stille i stua. Flere spørsmål er likevel uaktuelt – inntil kampen definitivt er over.
På et svært så ledende spørsmål svarer pappa John da at han selvsagt er stolt av døtrene og sønnene sine, men at han ikke har tid til å følge opp alle matchene.
– Jeg er på de avgjørende kampene. Og jeg ber alltid for spillerne. Jeg ber om at de skal gjøre sitt beste og bli bevart fra skader.
John og Joshua gjør det samme, forteller de.
– Klart vi ber før kampene. Det er helt greit å være kristen i Odd. Alle på laget respekterer det.