Møte med norske kirkeledere: – Det nye testamentet forteller oss at kirken skal være multietnisk

Fredag formiddag står en karismatisk afroamerikaner på scenen i Filadelfiakirkens lokaler i Oslo sentrum.

Derwin Grey er tidligere NFL-proff, og ble frelst som 26 åringer. Nå er han pastor i Transformation Church, en multietnisk baptistmenighet i Sør-Carolina.

– Hvordan kunne Paulus gå fra å være en jødisk fariseer og nasjonalist til å plante hedningmenigheter i Romerriket, spør pastoren fra talerstolen.

Han har blitt invitert til Oslo av Det norske baptistsamfunnet for å holde foredrag om flerkulturelle og multietniske kirker, i forbindelse med deres lederkonferanse.

I salen sitter nærmere 170 personer fra bredden i norsk kirkeliv, både etnisk og konfesjonelt.

Etter Guds hjerte

Multietnisk er noe Transformation Church har vært siden Grey og kona plantet menigheten for litt over ti år siden.

– Helt siden starten, hadde vi en overbevisning om at kirken skulle være mangfoldig på grunn av Det nye testamentet, forteller han til Dagen.

– Det nye testamentet forteller oss at kirken skal være multietnisk på grunn av Jesu forløsende blod. Det er Guds hjerte.

Den tidligere amerikansk fotballproffen påpeker at målet for alle menigheter er å hjelpe folk å bli lik Jesus – ikke å bli norske.

Mangfold i lederskapet

Pastoren kommer med en råd til menigheter som bare består av en type mennesker.

– Hvis lederskapet ditt ikke er mangfoldig, vil mest sannsynlig ikke menigheten din være det heller. Derfor ansatte vi ledere med ulike bakgrunner, helt fra starten av, sier Grey.

– Det synlige uttrykket, særlig i lederskapet, er det som viser ovenfor forsamlingen at du er seriøs. Lederskapet må representere det du ønsker at menigheten skal være.

– Blir ikke sett

Temesgen Kahsay er høyskolelektor ved Høyskolen for Ledelse og Teologi og var en av deltakerne på fagdagen. Han har selv kommet hit som innvandrer fra Etiopia, og har erfart at møtet med norske kirker kan være utfordrende.

– Jeg er der, men jeg blir ikke sett, forteller han.

Dømmes

Mange steder opplever høyskolelektoren at innvandrere blir bedømt ut ifra deres norskkunnskaper.

– De tenker at dersom vi ikke snakker norsk, så er vi ikke gode nok eller intelligente nok, eller mangler kompetanse til å lede eller preke.

– Jeg føler det er mange barrierer, og at jeg må bevise meg. Det er slitsomt.

Handler om verdighet

Etter å ha gått i mange menigheter, både en etiopisk og flere norske, har han funnet seg til rette i Home Church, en baptistmenighet på Grønland i Oslo. Her er han blant annet med og forkynner.

En av grunnen til at han fant seg til rette her, er at innvandrere blir inkludert på alle nivå

– Jeg blir sett, og jeg har fått mulighet til å bruke de gavene jeg har. De forventer ikke at jeg snakker perfekt norsk.

Han oppfordrer menigheter til å se på innvandrere som ressurser.

– Det handler om å erkjenne deres likeverd og behandle dem med respekt og verdighet, forteller han, forteller han.

– Vi må gi innvandrere rom til å vokse, og til å gjøre feil, så de kan utvikle seg.

Store endringer

Roger Dahl er administrasjonsleder i Det norske baptistsamfunnet. Han har vært med bak kulissene for å arrangere baptistenes lederkonferanse.

Han opplever at samfunnet har endret seg stort i løpet av hans noe og femti leveår. Samtidig som denne forandringen i liten grad gjenspeiler seg i de menighetsmiljøene han selv har vært en del av.

– Klarer vi å få inn dette perspektivet, vil det være med å forandre Norge, sier Dahl til Dagen.

Ifølge tall fra SSB, er det i dag like over 877.000 mennesker med innvandrerbakgrunn i Norge.

Fremtiden

Han forteller at responsen rundt fagdagen og tematikken har vært god, også blant andre kirkesamfunn. De opplever det som viktig.

– Like lite som fremtiden er norsk, er fremtiden én etnisitet. Fremtiden er multietnisk. Da tenker vi det er viktig å ha fokus på dette i menighetene i vår tid.