VEGGMALERI: Kunstneren Rodrigo Cortez har laget veggmaleri på Møhlenpris i Bergen.

Møter muslimhets med veggkunst

Gatekunstneren Rodrigo Cortes bruker kunst til å kjempe mot rasisme.

Publisert Sist oppdatert

– Vi må anerkjenne at det er flere måter å være norsk på, sier Rodrigo Cortez. Han har vokst opp på Danmarksplass, men er opprinnelig fra Chile. I dag bruker han kunsten som sin stemme i samfunnsdebatten.

I mai ble kunstprosjektet på husveggen i Ole Vigs gate ferdig. Maleriet har fått tittelen «En samlende vegg» og fremstiller to unge gutter. Den ene gutten holder armen rundt den andre. Oscar Müller var polsk og døde under Holocaust. Jemil Kaise er en tenåring med afrikansk opphav og muslimsk familie. Begge har de bodd på Møhlenpris.

Rodrigo Cortez er utdannet kunstner og har jobbet en stund med tanken om å lage husveggmalerier.

– Det er en demokratisk måte å vise kunst på. Da får flest mulig mennesker se det, sier Cortez.

Mange tråder

– Da jeg startet dette prosjektet var jeg ikke klar over hvor mange tråder det var å få oversikt over, sier kunstneren.

Før gatekunstneren startet på maleriet gikk han forbi husveggen flere ganger og tenkte på de mulighetene veggen hadde for kunst. Historien til gaten kjente han noe til. Da han leste seg opp på bakgrunnen til Oscar Müller innså han at det var mye mer til historien.

Bildet av den polske gutten fikk han av forfatteren Per Kristian Sebak som har skrevet boken «Vi blir neppe nogensinne mange her: Jøder i Bergen 1851-1945». Familien Müller bodde på Møhlenpris da de ble arrestert og deportert til de tyske konsentrasjonsleirene under Den andre verdenskrig.

– Jeg har fått mange tilbakemeldinger på bildet på husveggen. Blant annet fra eldre menn som kjenner til historien, de er veldig glade for prosjektet, sier Cortez.

Mer aksept

Cortez drømmer om at kunsten skal få betydning, ikke bare for å minnes historien til jødene og Oskar Müller, men også i kampen mot rasisme og religionsfrihet. Cortez sier at muslimer og mørkhudede fortsatt får mye negativ oppmerksomhet, blant annet i media.

– Jeg tror det fortsatt er mye rasisme i samfunnet, selv om jeg vet at spesielt her på Møhlenpris er nabolaget veldig i mot det. Muslimer blir fort medias syndebukker ved at det spilles på enkle versjoner av sannheten som det er lett for folk å kjøpe, sier Cortez. Og fortsetter:

– Jeg vet hvordan det er å være annerledes. Jeg håper at det kan bli mer aksept for mennesker med ulik religiøs tilhørighet, sier ­Cortez.

Fargene i maleriet har også spesiell symbolikk forklarer kunstneren. Den polske gutten er malt i svart-hvitt og Jemil Kaise er malt i farger.

– Det er to helt vanlige gutter. Den ene sammen med hunden sin. Den andre holder fotballen sin. Oscar er i svart-hvitt fordi han ikke lever lenger, mens Jemil er i farger fordi han lever og fordi han har afrikansk opphav.

Bidrar til debatt

Foreldrene og Cortez migrerte til Norge ikke mange år etter at han ble født.

– Selv om jeg kun var et barn, så husker jeg at det ikke var samme mulighet til å uttrykke seg i Chile slik som her, sier Cortez.

Stigmatisering av folkegrupper på bakgrunn av nasjonalitet, etnisitet eller religion har blitt en kampsak for kunstneren.

Beriker minnemarkering

Gunnar Wiederstrøm og 26. november-komiteen har i over tyve år arrangert fakkeltog til minne om jødene som ble arrestert på Møhlenpris. Fakkeltoget går blant annet gjennom Ole Vigs gate hvor Cortez sin kunst nå kan sees på en av husveggene. Wiederstrøm forteller at Oscar Müller kom til Lindås i 1940 sammen med familien.

– Der var det bruk for arbeidskraften til Oscars far, som garvet lær, sier Wiederstrøm og legger til at det var mange garverier i Lindås på den tiden.

Far til Oscar, Bernhard Müller, ble arrestert tidlig høsten 1940 og ble deportert til en ukjent konsentrasjonsleir i Tyskland. Mor Cecylia og søster Bertha ble sendt direkte i gasskamrene da de ankom Auschwitz 3. mars i 1943. Oscar Müller ble derimot tatt ut til tvangsarbeid som i hovedsak var for arbeidsdyktige menn.

– Det ble gjort observasjoner som dokumenterte at Oscar fortsatt var i live i 1945, og som viser at han ikke ble sendt direkte til gasskamrene slik som ellers var vanlig når man var så ung.

– Hva synes du om at kunstnere som Cortez ønsker å gjøre slike verk?

DEPORTERT: Snublesteinen med navnet på den jødiske gutten som ble deportert under krigen.

Noen skritt unna veggmaleriet ligger snublestenene til Cecylia, Bertha og Oscar plassert i asfalten. Wiederstrøm sier at minnemarkeringen også vil preges maleriet i de kommende fakkeltogene.

– Det er klart at dette maleriet vil være med på å forsterke opplevelsen, så dette er veldig positivt.

Fortsetter veggkunsten

Videre har Rodrigo Cortez allerede et nytt veggmaleriprosjekt i gang. Også dette i Bergen.

– Jeg skal male en gutt som har Downs syndrom og kusinen hans på en husvegg på Sletten. Begge er halvt fra Peru.

I den anledning fikk Cortez kontakt med Slettebakken skole og fikk lov til å besøke SFO-barna. Her snakket han med barna om fremtiden og hva de syntes var viktig. Ut i fra dette laget barna tegninger som Cortez skal bruke i det nye prosjektet.

– Alle disse tegningene skal jeg sette sammen med portrettet på husveggen, sier Cortez.

Kunstneren ønsker også å være med i det neste fakkeltoget til minne om jødene i Bergen.

– Jeg har ikke vært med før, men det har jeg veldig lyst til, sier han.

Powered by Labrador CMS