Møtte jente som var i sitt 36. fosterhjem
Barneadvokat mener menneskerettsdom mot Norge gir grunn til å diskutere hvilke begrunnelser barnevernet bruker for å fjerne barn fra foreldrene.
Advokat Thea W. Totland i Barneadvokatene har spesialisert seg på barns rettigheter og jobber kun med saker som handler om barn. Hun er også daglig leder for Stiftelsen barnas rettigheter.
Den nylige dommen mot Norge i en barnevernssak, avsagt i storkammeret til Den europeiske menneskerettsdomstolen, synes hun er interessant.
Annonse
– Når EMD har tatt inn 26 saker, gir det et signal om at man vil se litt nærmere etter hvordan Norge driver myndighetsutøvelse. Domstolen er kanskje ikke helt enig i Norges måte å tolke menneskerettighetene på, sier Totland.
Hun representerer klager, med juridisk språk «privat part», i en av de 26 sakene.
– I Norge satser man ofte på varig plassering, mens menneskerettsdomstolen sier at enhver plassering i utgangspunktet er midlertidig, sier hun.
Tidligere har hun selv jobbet i barnevernet.
– Jeg er en stor tilhenger av et godt barnevernssystem, men slik systemet fungerer i dag, skjer det for mange feil og begås for mye urett, sier Totland.
– Feil saker
Sammen med tidligere fylkesnemndleder Geir Kjell Andersland leverte Totland i august en granskningsrapport av to omstridte barnevernssaker i Samnanger i Hordaland. Kommunen selv bestilte granskingen. Den avdekket alvorlige feil i barnevernets håndtering av sakene.
– Vi fant mange feil, og dessverre er ikke dette enestående, sier Totland.
Annonse
Hun var en av initiativtakerne til den nasjonale bekymringsmeldingen om barnevernet i 2015 sammen med blant andre psykolog Einar C. Salvesen.
– Det har vært en massiv utvikling i hva slags saker barnevernet bruker energien sin på. Før var det i stor grad barn som led under rus, vold, psykiatri og overgrep. Nå er det i større grad foreldreferdigheter, der man for eksempel vurderer nivået av blikkontakt. Da er man på et mikronivå i vurderingen av omsorg som det er helt umulig å forholde seg til, sier hun.
Hjem nr. 36
Hun mener den potensielle gevinsten ved å flytte barn fra hjemmet burde vurderes mer kritisk opp mot risikoen ved flytting.
– Hva kan det offentlige tilby? Mange må bytte fosterhjem flere ganger og havner kanskje på institusjon. En jente som vitnet i en barnevernssak jeg hadde for noen år siden, bodde da i sitt 36. hjem. Kan det hende at hun hadde hatt det bedre hos foreldrene sine, spør hun.
– Men en vanlig innvending er at norsk barnevernspraksis er opptatt av barna som individer og deres rettigheter, og ikke skal være et foreldrevern?
– Man glemmer lett at barnas interesse ikke nødvendigvis er adskilt fra foreldrenes. Hvis man tenker at de alltid har ulike interesser, er man litt ute å kjøre. Med mindre det er snakk om grov omsorgssvikt, mener jeg vanligvis at barn og foreldre har sammenfallende interesser, sier Totland.
Ønsker gjenforening
Annonse
Den kristne juristorganisasjonen ADF International har engasjert seg som tredjepart i dommen som nylig ble avsagt mot Norge i Storkammeret nylig.
– Å fjerne barn fra familiene deres skulle alltid være siste utvei. Dette er en av flere saker der norske myndigheter ikke har prioritert gjenforening av familier. Vi er tilfredse med å se en avgjørelse fra domstolen som beskytter foreldreretten og håper dette vil bli et vekkerrop for de norske myndighetene, sier jurist Laurence Wilkinson.
Han mener til dels svært begrenset rett til samvær er problematisk både i denne saken og andre norske barnevernssaker de har fått kjennskap til.
Naustdal-saken
Utgangspunktet for at organisasjonen fattet interesse for norsk barnevern var Naustdal-saken i 2015, der et rumensk-norsk ektepar som er pinsevenner ble fratatt sine fem barn ved akuttvedtak. Saken utløste sterke internasjonale protester og førte til oppmerksomhet om norsk barnevern i flere store europeiske medier.
– Den skapte en bekymring for om foreldre har anledning til å oppdra barna sine slik de vil, særlig for retten til å oppdra i samsvar med religiøs tro, sier Wilkinson.
Støttespillere mente at fordommer mot familiens tro var en medvirkende eller den egentlige årsaken til barnevernets inngripen. Kommunen har derimot fastholdt at årsaken var bruk av fysisk avstraffelse i oppdragelsen. Familien ble gjenforent etter sju måneder og valgte å flytte til Romania.
Denne saken ble tatt opp av menneskerettighetsdomstolen i februar i år, men det er ikke ventet en avgjørelse før tidligst neste år.
Annonse
– Må endre praksis, men neppe loven
Jusprofessor Vibeke Blaker Strand ved Universitetet i Oslo tror ikke dommen i menneskerettsdomstolen kommer til å føre til store endringer i norsk lovgivning om barnevernet.
– Men den kan føre til at man endrer noen praksiser, sier Blaker Strand, som er ekspert på menneskerettigheter.
Hun peker på at menneskerettsdomstolen legger vekt på retten til familieliv. Dette innebærer at interessene til de biologiske foreldrene trekkes inn, i tillegg til interessene til barnet.
– Menneskerettsdolmstolen savner særlig at den norske tingretten enda tydeligere vurderte hvorfor barnet var så sårbart at dette kunne begrunne adopsjon, sier hun.
Domstolen er også kritisk til at de få samværene moren fikk, foregikk i svært kontrollerte former og ikke var lagt opp med sikte på gjenforening.
– Barnevernet må i større grad legge opp samvær på en måte som kan bidra til at det oppnås god kontakt mellom biologiske foreldre og barnet, sier hun.
Variasjoner mellom land
Annonse
Professoren understreker at alle land som har signert Den europeiske menneskerettskonvensjonen må ivareta barns rettigheter.
– Men synet på hvordan det offentlige skal gripe inn i barns omsorg, varierer fra stat til stat. Det er også variasjoner i tradisjoner og i hvilke ressurser man har.
– Hva er det et signal om at Norge får så mange saker mot seg på en gang?
– Det gir et signal om at dette er et område hvor fryktelig inngripende ting skjer. Det kan også være et tegn på at dette har gått for langt i enkelte tilfeller, men det betyr ikke at det er noe galt med lovverket som sådan. Det handler mye om vurderingene til dem som jobber i barnevernet og den makten de forvalter. Men de må treffe riktig, for de kan også holdes ansvarlige hvis de ikke griper inn, sier Blaker Strand.
Overrasket over begrunnelse
Jusprofessor Karl Harald Søvig er er ekspert på bruk av tvang i velferdsstaten og dekan ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen.
– Mange har sett for seg at denne saken kunne ende med at Norge ble felt for krenkelse, men begrunnelsen var overraskende, sie Søvig.
Han påpeker at det i liten grad er selve adopsjonsvedtaket som blir kritisert, men derimot feil i saksbehandlingen. Den viktigste konsekvensen er ifølge Søvig ikke i hvilken utstrekning adopsjon kan brukes, men at man har nye sakkyndige eller i det minste oppdaterte erklæringer fra sakkyndige før slike vedtak.
Annonse
– Hvor alvorlig er det for Norge å få denne dommen mot seg?
– Alle dommer er alvorlige i den forstand at man skal søke å unngå krenkelser. Samtidig skal man huske at alle land fra tid til annen blir dømt i menneskerettsdomstolen.
Etterlyser diskusjon
Uansett hva utfallet i de resterende barnevernssakene i menneskerettsdomstolen blir, mener han det viktig at Norge tar ansvar selv.
– Menneskerettsdomstolen kan være et viktig korrektiv både i enkeltsaker og på systemnivå, men den viktigste diskusjonen er den vi tar hjemme - om vi fatter riktige vedtak på riktig tidspunkt. Vi kan gripe for mye inn i familier, men det kan også være saker der vi burde gripe inn uten at vi gjør det.
