Mottok pris for å ha hjulpet forfulgte: – En virkelig helt

Stefanusalliansen deler ut prisen annethvert år og har i år laget en oversikt over «forbrytelsene» de 195 kasakhene skal ha begått.

Lista inneholder en rekke anklager. Det som er felles for dem, er at det handler om religiøs praksis som ikke er forhåndsgodkjent av myndighetene. Her er lista: Å be på måter som er forbudt av staten, å samles til visse gudstjenester, å dele troen med andre, å ha eller dele ut religiøs litteratur, å gi barn trosopplæring eller å legge ut religiøse budskap i sosiale medier.

Stefanusalliansen lagde i forbindelse med mandagens prisutdeling på Hotel Continental i Oslo et skriv der punktene er listet opp. De håper at flest mulig sender skrivet til Kasakhstans ambassadør i Norge, Adil Tursunov, med sterk oppfordring om at staten endrer måten troende behandles på. Med henvisning til at Kasakhstan har signert artikkel 18 i FNs menneskerettserklæring, blir det bedt om at rettsforfølgelsen av mennesker som fredelig praktiserer sin tro, opphører.

Tror på bedring

Som advokat har prisvinner Aiman Umarova kjempet hardt for dem som forfølges i rettsapparatet. Dette finner hun ofte vanskelig.

– Jeg har risikert å bli arrestert midt i en rettssak fordi jeg har påpekt at dommeren ikke følger loven, forteller hun i samtale med Kristelig Pressekontor.

Tidligere har hun vært i livsfare etter at noen ødela bremsene på bilen hennes. Det endte nesten i katastrofe. Men nå knytter hun håp til at situasjonen på menneskerettsområdet i Kasakhstan faktisk skal bedre seg. Det skyldes landets nye president, Qasym-Jomart Toqaev, som i 2019 tok over etter Nūrsūltan Nazarbaev. Han kom til makten da landet ble selvstendig i 1991 etter Sovjetunionens kollaps. Etter nesten 30 år som president, trakk han seg.

Toqaev (70) har vært diplomat, utenriks- og statsminister samt senatspresident. Han har en annen tilnærming til styret av landet enn sin forgjenger, som ifølge Umarova brukte makten til å berike seg og å skape et korrupt system der familie og venner ble plassert i sentrale posisjoner i statsapparat og byråkrati. Følgene av dette lever de med fortsatt.

«Hemmelig» pris

Det er ikke første gang Aiman Umarova får internasjonal anerkjennelse. I 2018 ble hun tildelt International Women of Courage Award som årlig deles ut av USAs utenriksdepartement til kvinner som har vist lederskap, heltemot og offervilje. Men knapt noen i hjemlandet vet om dette. Det ble ikke omtalt i noen medier.

– Det var ikke noen i Kasakhstan som ville fortelle om den forrige prisen, og ingen journalister ville lage noe som helst på det, forteller hun til KPK.

Hun tror det vil bli annerledes denne gangen, men er spent på hvordan oppmerksomheten blir. Umanova sier folk flest var glade da Nazarbajev gikk av og forlot landet. Endringene etter det har også forandret pressens holdning.

– Journalister jeg har vært i kontakt med, har bedt meg vente til jeg kommer med noe synlig som de kan ta bilde av. Når jeg kommer hjem med Stefanusprisen og diplomet, tror jeg de vil skrive om dette. Jeg har også fortalt om prisen til noen myndighetspersoner, og jeg tror de vil anerkjenne tildelingen offentlig, sier hun.

President Qasym-Jomart Toqaev har alt invitert henne til å være med i flere nasjonale komiteer på menneskerettighetsområdet, og hun føler seg anerkjent av regimet hans.

Under et nasjonalt arrangement i mars var Umarova blant dem som ytret seg. Mens andre vegret seg for å si noe negativt, gikk hun tidlig på talerstolen og snakket med innlevelse om kritikkverdige forhold i politi- og rettssystemet og sine egne erfaringer derfra.

Like etterpå var det presidentens tur.

– Han anerkjente mitt følelsesladede innlegg og sa at «jeg støtter kritikken din». Og han la til at «Jeg kommer til å gi en ordre om at folk skal jobbe med disse spørsmålene. Jeg skal faktisk sette i gang en prosess på dette området», forteller Umarova.

Hun mener det er et spørsmål om å få kursendringen iverksatt, men er innstilt på at det vil ta tid før presidentens signaler gjennomsyrer apparatet og fører til endringer.

Vendepunkt

– Er Kasakhstan likevel ved et historisk vendepunkt nå?

– Ja, helt klart. Men det er også et stort problem: Vi er ingen stor eller viktig stat, men har to store naboer, Russland og Kina, som vi må forholde oss til. Den største utfordringen er den globale situasjonen som tvinger oss til å finne ut hvem vi skal samarbeide med.

Umarova liker at president Toqaev jobber for et stabilt Kasakhstan og vil unngå at radikale muslimske grupper skaper uro eller misbrukes til dette.

– Det har også vært en klar bedring i holdningene til menneskerettsspørsmål, men det vi trenger, er en reell reform, en endring av hvordan lovene håndheves. Der er det veldig vanskelig å snu.

Før trodde hun det ikke hadde noen hensikt å snakke med myndighetene. Hun mente det ikke kom til å føre til endring. Etter at Toqaev ble president, har hun skiftet mening.

– Nå vil jeg delta i prosessen. Nå har jeg tro på at jeg kan være med og skape endringer i samarbeid med myndighetene. Mitt ønske er at landet vårt skal bli bedre. Derfor svarer jeg alltid ja når de spør om råd, sier hun og forteller at det ofte er mangel på grunnleggende kunnskap om menneskerettigheter i statsapparatet. Her mener Umarova at hun kan bidra.

– En virkelig helt

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) var invitert til å overrekke prisen til Umarova, noe ministeren kalte et privilegium.

Hun minnet om at menneskerettighetene er noe man konstant må forsvare, ikke bare under autoritære regimer, men også i vestlige liberale demokratier.

Ministeren pekte på Umarova som et forbilde som med stor personlig risiko har jobbet for disse rettighetene.

– Som forsvarer av religions- og trosfriheten, en frihet man burde nyte alle steder i verden, er du en virkelig helt, sa Tvinnereim.

I en emosjonell takketale sa Umarova at hun var svært glad for å kunne samarbeide med Stefanusalliansen og Norge i menneskerettighetsfeltet:

– Sammen er vi uslåelige, sa hun.