TØFFERE LINJE: Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) la fredag fram forslag til nye regler for private barnehager og skoler.

Muligheten til å opprette privatskoler strammes inn

I en ny privatskolelov foreslår regjeringen å fjerne muligheten til å opprette nye private profilskoler og yrkesfagskoler.

Publisert Sist oppdatert

Det blir ikke lenger mulig å opprette nye private profilskoler og yrkesfagskoler. Regjeringen la fredag fram forslag til en ny privatskolelov, skriver NTB.

Det vil heller ikke være mulig å utvide eksisterende tilbud av denne typen, ifølge den nye loven som skal erstatte den eksisterende friskoleloven.

– Vi må kalle en spade for en spade, sa kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) da hun la fram forslaget på en pressekonferanse fredag.

Vil stanse privatiseringen

Den nye loven innebærer at privatskoler må representere et reelt supplement til den offentlige fellesskolen for å bli godkjent, påpeker Brenna ifølge NTB.

Det kan for eksempel være skoler med en anerkjent pedagogisk retning, som steinerskoler, montessoriskoler eller internasjonale skoler.

– Kunnskapsministeren viser tydelig at hun har et kunnskapshull av hva friskolene faktisk er. Det er grunn til bekymring når hun lager politikk på feil grunnlag, sier generalsekretær Jorunn Hallaråker Heggelund i Kristne Friskolers Forbund i en epost til Dagen.

Viser til menneskerettighetene

Heggelund viser til en undersøkelse fra 2016 som viser at de kristne friskolenes elever utgjør et like stort mangfold som elever i den offentlige skole.

– Friskoler basert på alternativt pedagogisk grunnlag og religiøst begrunnet er begrunnet i foreldreretten som er forankret i menneskerettighetene.

Den nye generalsekretæren i Kristne Friskolers Forbund sikter til FNs barnekonvensjon artikkel 13 som slår fast at foreldres frihet til å velge andre skoler for sine barn enn dem som er opprettet av offentlige myndigheter skal respekteres - forutsatt at den oppfyller minstekravene staten har satt til undervisningsstandard.

Bekymret for religiøse

Det samme gjelder retten til å sikre barna sine en religiøs og moralsk undervisning som er i samsvar med deres egen overbevisning.

– Kunnskapsministeren nevner kun at retten til å opprette skoler på alternativt pedagogisk grunnlag skal bestå når hun varsler endringer fremover. Det gir grunnlag til bekymring for skoler basert på religion, sier Heggelund.

Hør ukens intervju med Jorunn Hallaråker Heggelund, ny leder for Kristne Friskolers Forbund, i ukens utgave av Dagens podkast:

Sterkere offentlig skole

– Vi vil stanse privatiseringen og bygge en sterkere offentlig fellesskole, sa Brenna.

Under Solberg-regjeringen økte antall privatskoler med nesten 30 prosent, fra 268 i 2013 til 346 i 2021, ifølge Kunnskapsdepartementet. Samtidig har antallet offentlige skoler blitt redusert hvert år. Tilskuddet fra staten til privatskolene var i 2021 på 6,2 milliarder kroner, en økning på 2,7 milliarder kroner siden 2013.

– Kunnskapsministeren begrunner endringene med at friskoler er dyrt for staten, til tross for at kun 8 av 10 kroner følger eleven når den går fra en offentlig skole til en friskole, sier Heggelund i KFF.

Hun avviser at det er staten eller kommunen som eier pengene.

– Foreldre som har barn på friskoler. betaler skatt på lik linje med de som har elever i den offentlige skolen.

Geografiske forskjeller

Brenna varsler flere innstramminger de neste årene, samtidig som den offentlige skolen skal styrkes.

– Vi vil blant annet gi lokale folkevalgte mer innflytelse over godkjenning, finansiering og styring av privatskolene, sier Brenna.

Heggelund mener det i praksis vil bety store forskjeller rundt i landet når det gjelder å følge foreldreretten og menneskerettighetene.

– I et liberalt demokrati er det helt avgjørende at flertallet bidrar til å sikre mindretallets rettigheter. Forslagene kunnskapsministeren varsler gjør demokratiet mindre liberalt.

SKIFTER BEITE: Tidligere statssekretær i KrF, Jorunn Hallaråker Heggelund har blitt ny leder for Kristne Friskolers Forbund. Hun tar over etter Jan Erik Sundby

Samfunnsvenn

Heggelund reagerer på at kunnskapsministeren mener friskoler bidrar til å øke forskjellene i Norge.

– Realiteten er den at om hun nekter friskoler på religiøst grunnlag godkjenning vil det medføre at forskjellene øker fordi kun de med stor lommebok som vil kunne gå på friskoler. Det vil øke forskjellene ikke redusere dem, sier hun.

I podkastintervjuet med Dagen sier KFF-generalen at hun er «forfjamset» over venstresidens holdning til friskoler som hun mener er preget av mange misforståelser.

Powered by Labrador CMS