Muslimer, konvertitter og popcorn
Som kristne er vi per definisjon et misjonsfolk. Stillingsbeskrivelsen er klar. Vi skal fortelle de gode nyhetene om Jesus Kristus til alle folkeslag, for et mennesker skal bli frelst. De muslimske folkeslagene er ikke noe unntak.
Publisert
Sist oppdatert
Men før vi kan fortelle om Jesus til muslimer, må det vanligvis knyttes vennskap og relasjoner. Derfor må møtene mellom kristenfolket og muslimer som kommer i vår vei, preges av kjærlighet. Ikke av frykt og fiendskap.
Det rører seg garantert mange følelser blant kristne når det gjelder muslimer. To reaksjoner merker seg ut. For det første en sterk frykt som noen ganger kan se ut til å grense til raseri.
Annonse
For det andre en voldsom begeistring når muslimer konverterer til kristen tro. Det tegnes et bilde av to kategorier: Muslimer som man vil advare mot, og konvertitter som man vil omfavne.
Da kan det være verd å minne om at de fleste som konverterer har gått en lang trosvandring før de kommer så langt. Mennesker er ikke som popcorn. Det er ikke slik at vipps - så skifter de karakter.
Riktig nok hører vi ofte konvertitter fortelle at de har møtt Jesus i drømmer og syner. Men ofte hører vi også at de fikk hjelp av et kristent medmenneske til å tolke drømmen. Denne muslimen, som mange føler for å advare mot, står ikke opp av sengen som herlig frelst neste morgen, helt ut av det blå.
Der har som regel vært en kontakt. En relasjon. Noen har pekt på Jesus for ham. Og dét er det vanskelig å gjøre, hvis man tviholder på fiendebildet.
Lørdag skrev Dagen på lederplass om muslimers religionsfrihet i forbindelse med fastemåneden ramadan. Vi skrev også at vi som kristne må anerkjenne andre gruppers religionsfrihet. Gjør vi ikke dét, har vi lite troverdighet når vi påberoper oss religionsfrihet på egne vegne.
Lederartikkelen fikk både positive og negative reaksjoner. De positive pekte på misjonsdimensjonen. De negative trakk frem betenkelige sider ved islam.
Det er svært viktig å snakke sant om de undertrykkende sidene ved islam som religion. Derfor skriver Dagen jevnlig om utfordringene forbundet med islamistisk terror, kristne som forfølges i muslimske land og islams mange former for kvinneundertrykkelse.
Og når vi forsvarer muslimers og andre grupper religionsfrihet, er det med vissheten om at religionsfriheten som menneskerettighet også har sine grenser. Den er ikke absolutt. Den vektes opp mot andre menneskers rettigheter.
Annonse
Samtidig er vi opptatt av at vi som kristenfolk først og fremst skal kjennetegnes av at vi er et misjonsfolk, ikke et folk som frykter muslimer. Vi skal advare mot de betenkelige sidene ved islam som religion, men samtidig er vi kalt til å elske vår neste som oss selv. Muslimene inkludert. Derfor må vi skille mellom islam som religion og våre muslimske medmennesker.
I Bibelen leser vi at Gud viste sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Så bra for oss! Uten denne kjærligheten hadde vi vært fortapt.
Frelsen handler om ren nåde. Og den samme nåden Gud har vist oss som i dag kan bekjenne oss som kristne, lengter han etter å vise alle andre som ennå ikke har kommet til tro. Muslimene inkludert.
