Mustafa (20) vokste opp som papirløs: – Å føle på usikkerhet så lenge påvirker alt

Tirsdag presenterte Kirkens Bymisjon rapporten «De usynlige barna» i Oslo.

Der kommer det fram at papirløse barn lever med angst og verken får nok helsehjelp eller skolegang.

I tillegg er det ofte tilfeldigheter som avgjør om en familie får hjelp eller ikke.

«Jeg har hatt perioder av livet mitt hvor jeg ikke har sovet og ikke spist, og vært veldig deprimert», forteller en ung voksen om sin barndom som papirløs i rapporten.

Levde i frykt i ti år

De unge som har bidratt til rapporten har ikke mulighet til å stå fram med navn.

Det gjør imidlertid Mustafa Hasan (20). Høsten 2021 ble han kjent for hele Norge, etter at en rekke Oslo-borgere demonstrerte foran Stortinget for å la ham forbli i landet.

Mustafa Hasan vant saken mot Utlendingsnemnda

Han kom til Norge i 2008 med midlertidig opphold, som senere ble trukket.

I ti år levde han i uvisshet med frykt for å måtte forlate landet. Da han ble 18 år, fikk han endelig vedtak om utkastelse.

Bakgrunnen var at moren skal ha oppgitt feil nasjonalitet da de kom til Norge i 2008.

– Tok bort det gode med å være barn

Saken vakte sterke reaksjoner, både i mediene og blant politikere. Mer enn 100.000 personer skrev under på et opprop om at han burde få bli i Norge.

I fjor ble vedtaket omgjort etter en fem dager lang rettssak.

Som tidligere papirløs kjenner Hasan seg igjen i bildet som rapporten tegner.

– Å leve med en slik usikkerhet er veldig vanskelig. Det tar mye av tiden din, men mest av alt former det deg. Det blir en del av personligheten din.

Han forteller at han har vokst opp med en konstant frykt for utkastelse.

– Det har formet meg til å bli sterkere, men det har også tatt bort mye av det gode med å være et barn. Det å våkne og vite at alt går bra. Man kan ikke planlegge å bli med på noe to uker fram, og man kan ikke bli med fotballaget til Spania, forteller Hasan.

«Vant i lotto»

Rapporten viser at å leve som papirløs er en sterk psykisk påkjenning. Det bekrefter Hasan.

– Når du har følt på usikkerhet så lenge, da påvirker det alt i livet. Også forhold og relasjoner, for du kjenner på frykten for å miste dem, sier ham.

Hasans mor og lillesøster måtte forlate landet. Storebroren og han fikk bli.

– Jeg vant i lotto, jeg som fikk lov til å bli. Men det krevde en fem dager lang rettssak, og det tok mye tid og mye penger. Tenk hvordan det er for disse barna, sier han.

Tilfeldighetene avgjør

Hasan forteller at han hadde gode støttespillere med seg som hjalp i prosessen med å få opphold.

Nettopp det har stor betydning for hvorvidt papirløse og barn av papirløse får tilgang til de rettighetene da har krav på.

Rapporten viser nemlig at oppfølgingen i stor grad av avhengig av hjelpen de får fra nettverket de har rundt dem – enten det er bekjente, frivillige eller offentlige ansatte de er i kontakt med.

– Du kan ikke være prisgitt at du tilfeldigvis møter en snill person for å få de rettigheter du har krav på, sier Janne Olise Raanes, avdelingsdirektør i Kirkens Bymisjon.

Ingen rett til barnehage og videregående

I Norge har papirløse flyktninger kun lovfestet rett til grunnskoleutdanning. De har ikke lovfestet rett på verken barnehage eller videregående skole. Dermed er de avhengig av velvilje i systemet for å få plass.

Flere av de papirløse som Kirkens Bymisjon har vært i kontakt med har ikke gått i barnehage. Dét frykter organisasjonen kan få store konsekvenser for barna.

«Barnehage og samvær med andre barn er viktig for barnet utvikling, og barn som ikke får dette, blir dårligere rustet til å begynne på skolen», heter det i rapporten.

I tillegg har papirløse i Norge rett til nødvendig helsehjelp «som ikke kan vente», men de har ikke rett på fastlege. De må derfor søke helsehjelp hos legevakten.

Etterlyser politisk handling

Raanes mener situasjonen for de papirløse barna er alvorlig.

– Det gjør veldig sterkt inntrykk å se hvor dårlig disse barna lever. De har levekårsutfordringer med så mange dimensjoner. Summen er at de har en psykisk uhelse som er alvorlig.

Kirkens Bymisjon kommer i rapporten med en rekke anbefalinger til myndighetene. Nå forventer de at politikerne tar grep.

Bedre helsetilbud for ureturnerbare asylsøkere og papirløse migranter

– Det går ikke an å vende ryggen til lenger. Norge har skrevet under FNs barnekonvensjon, og det forplikter politikerne. Vi forventer at det kommer lovendringer og presiseringer for disse barna, blant annet om at de må få lovfestet rett til skole og barnehage, sier Raanes.

Ulstein: – Sint og uvel

Dag Inge Ulstein, stortingsrepresentant og nestleder i KrF, reagerer kraftig på det som kommer fram i rapporten.

– Jeg blir både sint og uvel. Det er barn som har gått gjennom hele oppveksten uten papirer, og det er ekstremt alvorlig når de ikke får nødvendig helsehjelp og skolegang, sier Ulstein til Dagen.

Han mener Stortinget må rydde opp.

– Det politiske flertallet ser ikke alvoret her. Det er barna våre det er snakk om, og det handler om deres menneskeverd. Det som kommer fram i rapporten er ekstremt graverende.